Må bare blåse ut

[AnonymBruker]

Jeg gir ikke mannen ungen når han kommer hjem. Han tar ungen og gjør en super jobb. Ingen klaging der i det hele tatt, men han lager dårlig stemmning når han kommer hjem og nesten dør på sofaen og er amper og svarer nesten ikke fordi han er sliten. Jeg synes han er super i jobben sin, men når begge er drit slitne så føler jeg det er viktig at en prøver sitt beste for å lage en god stemmning når man er to.

TS

[Gjest Bandit]

Det er da mannen som er grinete, ikke TS.

Jo, klenging i en sånn alder har ingen "quick-fix", det tar tid. Og da skal ikke TS behøve å gå på tå hev hjemme fordi mannen er sur og grinete til stadighet. TS' arbeid er like viktig for familien som mannen sitt.

Ahhh... så du kjenner TS personlig? Siden du vet at det er mannen som er grinete når han kommer hjem, og ikke på grunn av at det blir mas, tenker jeg.

For noe tull. Det behøver ikke ta særlig tid i det hele tatt, bare man får endret noen rutiner. Som oftest er det fordi ungen ikke er blitt stimulert nok. TS sitt arbeid er selvsagt like viktig, men du skjønner urettferdigheten i det at det skal være sur stemning når mannen kommer hjem, når TS kunne ha tatt tak i denne klengingen selv.

[-lykke-]

Superkvinne? Takk:))

Du TROR du er en superkvinne (og fremstiller deg slik)!

Mennesker er forskjellige og takler situasjoner forskjellige. Du kommer med et så slemt svar til TS at du fortjente et slikt svar tilbake!

Jeg har selv en baby på fem måneder og synes ikke det er så fryktelig slitsomt. Kan bli litt ekstra sliten til tider på grunn av lite søvn, men synes stort sett det går veldig bra. Men jeg har da full forståelse for at en annen i akkurat samme situasjon som meg (med en like "enkel/vanskelig" baby) kan synes situasjonen er mye mer overveldende. Du viser jo null empati og er direkte kvalm! (Og dette bak anonymknappen )

Når det gjelder "problemet" ditt TS så ville jeg nok ikke krevd at mannen gjør noe husarbeid og slikt, men at han kan rette på innstillingen sin synes jeg ikke er for mye å forlange.

Er det mulig å jobbe litt kortere dager? Slik at dere kan få litt kvalitetstid sammen. Babyen og pappaen trenger og litt bonding

Lykke til!

[Gjest Bandit]

Jeg gir ikke mannen ungen når han kommer hjem. Han tar ungen og gjør en super jobb. Ingen klaging der i det hele tatt, men han lager dårlig stemmning når han kommer hjem og nesten dør på sofaen og er amper og svarer nesten ikke fordi han er sliten. Jeg synes han er super i jobben sin, men når begge er drit slitne så føler jeg det er viktig at en prøver sitt beste for å lage en god stemmning når man er to.

TS

Da må du finne ut av hvorfor han ikke svarer da? Eller kanskje til og med respektere at han ønsker en liten hvil på sofaen etter å ha jobbet såpass mye? Han blir jo ikke amper sånn helt uten grunn, mener jeg...

[AnonymBruker]

Er utrolig mange bitre kjærringer her..litt synd da, men..

[Harlekin]

Ahhh... så du kjenner TS personlig? Siden du vet at det er mannen som er grinete når han kommer hjem, og ikke på grunn av at det blir mas, tenker jeg.

For noe tull. Det behøver ikke ta særlig tid i det hele tatt, bare man får endret noen rutiner. Som oftest er det fordi ungen ikke er blitt stimulert nok. TS sitt arbeid er selvsagt like viktig, men du skjønner urettferdigheten i det at det skal være sur stemning når mannen kommer hjem, når TS kunne ha tatt tak i denne klengingen selv.

Jeg skjønner urettferdigheten i at TS' mann ikke viser noen vilje til på forstå at TS også er sliten.

Jeg tar selvsagt utgangspunkt i at det TS skriver, er sant. Skal man begynne å spekulere på om hun lyver, er det jo ingen vits i å svare.

Resten av svaret ditt synes jeg er vås. Det er forskjell på unger, noen klarer seg selv tidlig og uten særlig jobb, andre er avhengig og klengete lenger. Det har ingenting med lite stimulering å gjøre, det har noe å gjøre med at barnet er et spedbarn.

Da må du finne ut av hvorfor han ikke svarer da? Eller kanskje til og med respektere at han ønsker en liten hvil på sofaen etter å ha jobbet såpass mye? Han blir jo ikke amper sånn helt uten grunn, mener jeg...

Herregud, hvorfor skal ikke mannen til TS vise henne like mye hensyn? Trenger ikke hun hvile? Han er en voksen mann, TS er en voksen kvinne, de må komme sammen og finne løsninger. Ikke surmule fordi man mener at en selv har mest rett til å være sliten.

[AnonymBruker]

Da må du finne ut av hvorfor han ikke svarer da? Eller kanskje til og med respektere at han ønsker en liten hvil på sofaen etter å ha jobbet såpass mye? Han blir jo ikke amper sånn helt uten grunn, mener jeg...

Slitne folk blir sure, men det er ingen unskyldning for å skape dårlig stemning. Det er ikke bare ts ansvar å tilrettelegge alt. Jeg har selv en mann som jobber sinnsykt mye og tvillinger under to år og det har vært beintøft for oss begge. Men han har likevel vært nødt til å ta sin del av husarbeid og nattevåk, for familien as er faktisk ikke tjent med at mor kollapser (som jeg nesten gjorde etter å ha vært på jobb 24/7 med krevnede babyer og en mann som valgte et dypdykk ned i jobben sin). Det kan vært tøft med baby og alle må gjøre sine prioriteringer, sånn er det bare.

[Harlekin]

For ordens skyld: Jeg har full forståelse for at TS' mann er sliten. Med en sånn arbeidstid er han sikkert helt utslitt, og jeg regner med at de ikke har annet valg enn at han skal jobbe så mye. Men det er likevel ikke greit at han oppfører seg som han gjør.

Endret 27. april 2012 av Harlekin

[AnonymBruker]

Hva med at du lærer ungen at han/hun ikke kan sitte oppå deg hele dagen???

La ungen ligge i babygym eller vippestol e.l og gå å gjør det du skal. Lukk øre for skrikinga en stund.

De må lære seg at de ikke kan få oppmerksomhet hele tiden... Spesiellt når du har lært ungen at du er der hele tia...

Og med den arbeidstiden din mann har, er det ikke rart han er utslitt!!

det høres definitivt mye verre ut, enn å gå hjemme med 1 barn...

ja jeg har barn selv. sånn for ordens skyld.

Jeg hadde aldri latt barnet mitt ligge å skrike for at jeg skal gjøre mine ting.

Jeg har en liten en som har et stort behov for nærhet og det får han. Han sover kun i vogna hvis jeg triller, og ellers sover han enten på meg eller ved siden av. Det har han gjort siden han ble født. Han sitter i bæreselen mens jeg vasker opp, ligger i babygymmen når jeg henger opp klær og ligger på gulvet når jeg går på do, med andre ord så har jeg aldri tid for meg selv lenger, og det er helt greit. Dette kommer til å gå over når nærmer gogutten seg 6 mnd og han ligger lengre for seg selv og ting blir lettere med tiden.

Men å si at du bare skal la barnet ligge å hyle og skrike i frustrasjon er nesten barnemishandling, en baby manipulerer ikke gir babyen lyd fra seg så er det en grunn for det og da er det din oppgave å ta deg av barnets behov.

[Gjest Bandit]

TS hadde ikke behøvd å være så sliten. Hun får finne ut hvorfor ungen er klengete, og ta de grep som må tas. Kanskje ta en prat om hvorfor mannen er så grinete når han kommer hjem. Her har vi bare hørt den ene parten, og det er noe slik min eks også kunne funnet på å si. Jeg jobbet livet av meg, og kom hjem til et grinete kvinnfolk, en grinete unge, og hva skjedde da? Jo, jeg ble grinete selv. Men til sine venninner og når hun skulle krangle sa hun at JEG var den som var grinete når jeg kom hjem. Poden var understimulert, og da blir dem veldig gjerne klengete. Jeg hadde aldri noe problem med ham i det hele tatt.

Og en familie er heller ikke tjent med en far som kollapser... tro meg.

[AnonymBruker]

Jeg gir ikke mannen ungen når han kommer hjem. Han tar ungen og gjør en super jobb. Ingen klaging der i det hele tatt, men han lager dårlig stemmning når han kommer hjem og nesten dør på sofaen og er amper og svarer nesten ikke fordi han er sliten. Jeg synes han er super i jobben sin, men når begge er drit slitne så føler jeg det er viktig at en prøver sitt beste for å lage en god stemmning når man er to.

TS

Jeg kan forstå at man kan være utslitt og sur etter 14 timers arbeidsdag. Jeg er kvinne og ville antagelig vært surere enn eddik etter så lange arb.dager. Jeg har også fostret flere barn.

[Gjest Sobril]

Kan han begynne og jobbe mindre eventuelt? Vet at hvis jeg hadde jobbet 14 timer dagen hadde jeg også blitt verdens største sutrehøne, og ville nok hatt problemer med å forstå at andre også kan være slitne.

[AnonymBruker]

TS hadde ikke behøvd å være så sliten. Hun får finne ut hvorfor ungen er klengete, og ta de grep som må tas. Kanskje ta en prat om hvorfor mannen er så grinete når han kommer hjem. Her har vi bare hørt den ene parten, og det er noe slik min eks også kunne funnet på å si. Jeg jobbet livet av meg, og kom hjem til et grinete kvinnfolk, en grinete unge, og hva skjedde da? Jo, jeg ble grinete selv. Men til sine venninner og når hun skulle krangle sa hun at JEG var den som var grinete når jeg kom hjem. Poden var understimulert, og da blir dem veldig gjerne klengete. Jeg hadde aldri noe problem med ham i det hele tatt.

Og en familie er heller ikke tjent med en far som kollapser... tro meg.

Ah... det er altså ikke DU som har erfaring med å gå hjemme med en baby med behov for nærhet hele dagen for så få hjem en mann som forventer strøkent hus, middagen på bordet og en kone klar for litt soveromsaction? Men det er jo flott å få presentert oppskriften på en enkel baby, for jeg regner med du har den og at du vet den passer alle babyer?

[AnonymBruker]

TS hadde ikke behøvd å være så sliten. Hun får finne ut hvorfor ungen er klengete, og ta de grep som må tas. Kanskje ta en prat om hvorfor mannen er så grinete når han kommer hjem. Her har vi bare hørt den ene parten, og det er noe slik min eks også kunne funnet på å si. Jeg jobbet livet av meg, og kom hjem til et grinete kvinnfolk, en grinete unge, og hva skjedde da? Jo, jeg ble grinete selv. Men til sine venninner og når hun skulle krangle sa hun at JEG var den som var grinete når jeg kom hjem. Poden var understimulert, og da blir dem veldig gjerne klengete. Jeg hadde aldri noe problem med ham i det hele tatt.

Og en familie er heller ikke tjent med en far som kollapser... tro meg.

Tja, far kollapser stadig vekk og har tid til å ligge i senga og være syk... JEG har derimot ikke sånn jobb som kan ligge og vente til jeg er frisk eller opplagt nok til å gjøre den. Derfor har jeg hatt den store glede av å ikke å ha sovet en hel natt på 18 måneder og vært dausjuk hjemme alene med tvillinger som også er sjuke... Ikke noe jeg anbefaler og min sympati og forståelse for mannens jobb er blitt ganske begrenset. Jeg har nemlig aldri sett han jobbe med spysjuke!

[AnonymBruker]

TS hadde ikke behøvd å være så sliten. Hun får finne ut hvorfor ungen er klengete, og ta de grep som må tas. Kanskje ta en prat om hvorfor mannen er så grinete når han kommer hjem. Her har vi bare hørt den ene parten, og det er noe slik min eks også kunne funnet på å si. Jeg jobbet livet av meg, og kom hjem til et grinete kvinnfolk, en grinete unge, og hva skjedde da? Jo, jeg ble grinete selv. Men til sine venninner og når hun skulle krangle sa hun at JEG var den som var grinete når jeg kom hjem. Poden var understimulert, og da blir dem veldig gjerne klengete. Jeg hadde aldri noe problem med ham i det hele tatt.

Og en familie er heller ikke tjent med en far som kollapser... tro meg.

Som kvinne, arbeidstaker, og mor til flere barn må jeg bare være "ekkel" og underskrive. Med det forbehold at alle barn er forskjellige, og det er gjerne både fedre og mødre også.

At en halvtårs gammel baby er understimulert gidder jeg knapt kommentere med mindre mor er over gjennomsnittet dum. Hovedproblemet or norske babyer er vel strengt tatt det motsatte: de blir dullet med i huet og ræva til de blir store, stygge tenåringer som krever det hvite ut av øyet.

Grenser er så utrolig bra.

[flickan]

Hvorfor må far jobbe så mye akkurat nå? Dere burde sette dere ned og prate om hvordan dere skal prioritere tiden deres. Hvis det skal prioriteres å jobbe så mye at begge er helt utslitt skjønner jeg ikke hvorfor dere har valgt å få barn i denne perioden.

[Binta Ba]

Kjæres TS..

Barn er forskjellige. Noen barn greier fint å leke alene fra de er bittesmå, uten klengeperioder, mens andre barn trenger mye, mye nærhet.

Her var ungen finfin med å ligge mye alene med leke, pludret og koste seg, frem til ca 6mnders alder..plutselig var fanget til mamma og pappa det ENESTE som fungerte.

Som noen har nevnt; bæresjal. Det fungerte veldig fint for oss. Man har hendene fri til å gjøre det man må, mens ungen får nærhet. Men, er ikke alle barn som liker bæresjal heller..

For vår del har det vært mye opp og ned på akkurat dette. Noen dager ( eller uker.. ) er ungen kun interessert i å være med oss, hele tiden, opp oss konstant, og vil absolutt ikke ned. Vi har valgt å ta ting i hennes tempo, og ta mye hensyn til at hun vil ha nærhet, fordi vi visste det ville bedres.

Og det har også gjort.

Nå, i en alder av 16mnd, har hun ennå tider hvor hun bare vil være nært, spesielt om hun har sovet litt dårlig, klør litt i kjeften eller bare har en litt ekstra kosete dag. Men nå er hun også gammel nok til å forstå et nei, og fra ca 9mnders alder hørte vi også forskjell på sutregråt fordi hun ikke fikk viljen sin, og ordentlig gråt fordi hun virkelig trengte oss.

Det er dere som kjenner barnet deres best, følg magefølelsen.

Og ja, jeg synes absolutt mannen din burde enten gjøre sitt beste for å være litt blidere når han kommer hjem, eller velge å jobbe mindre. Mye har med innstilling å gjøre også. Ser man seg selv i speilet hver dag og tenker at man er stygg, vil man tro det til slutt. Er man på tur hjem fra jobb hver dag og tenker at man faen meg are vil ligge på sofaen og ikke snakke med noen, så blir man gjerne ilter..

[Gjest Bandit]

Dullet med er ikke lik stimulert i mine øyne. De må få brukt seg selv i den alderen. Barnevogngenerasjonen skyter seg selv i foten der de triller rundt fra kafè til kafè. Og da er resultatet klenging. Det skulle ikke mye til når det gjaldt rutiner, før det ble en helt annen verden. Jeg holdt guttungen i aktivitet, og hadde aldri det problemet.

Og oppskriften, som det blir nevnt over, kan du finne overalt. Helsestasjonen kunne si akkurat det samme. Det er ikke noe hokus pokus med det. Finn ut om det er over- eller understimulering, eller om soverutinene er helt på trynet, så har du nok svaret. Men det å bli grinete på gubben fordi han jobber mye er ikke særlig konstruktivt. Og jeg kommer ikke til å gå videre inn på egen situasjon, men det er total skivebom.

[AnonymBruker]

Dullet med er ikke lik stimulert i mine øyne. De må få brukt seg selv i den alderen. Barnevogngenerasjonen skyter seg selv i foten der de triller rundt fra kafè til kafè. Og da er resultatet klenging. Det skulle ikke mye til når det gjaldt rutiner, før det ble en helt annen verden. Jeg holdt guttungen i aktivitet, og hadde aldri det problemet.

Og oppskriften, som det blir nevnt over, kan du finne overalt. Helsestasjonen kunne si akkurat det samme. Det er ikke noe hokus pokus med det. Finn ut om det er over- eller understimulering, eller om soverutinene er helt på trynet, så har du nok svaret. Men det å bli grinete på gubben fordi han jobber mye er ikke særlig konstruktivt. Og jeg kommer ikke til å gå videre inn på egen situasjon, men det er total skivebom.

Jeg synes du faktisk heller skal komme med noen konkrete forslag istede for å gnåle om at man må dulle mindre og aktivisere mer og ellers gå til helsestasjonen... Nøyaktig hva aktiviserte du en 5 mnd gammel baby med? Hvor lange perioder og hvor mange ganger i løpet av dagen? Hva fyllte du dagene med, hvilke rutiner hadde du som faktisk virket? Hva er dulling?

[-lykke-]

Dullet med er ikke lik stimulert i mine øyne. De må få brukt seg selv i den alderen. Barnevogngenerasjonen skyter seg selv i foten der de triller rundt fra kafè til kafè. Og da er resultatet klenging. Det skulle ikke mye til når det gjaldt rutiner, før det ble en helt annen verden. Jeg holdt guttungen i aktivitet, og hadde aldri det problemet.

Og oppskriften, som det blir nevnt over, kan du finne overalt. Helsestasjonen kunne si akkurat det samme. Det er ikke noe hokus pokus med det. Finn ut om det er over- eller understimulering, eller om soverutinene er helt på trynet, så har du nok svaret. Men det å bli grinete på gubben fordi han jobber mye er ikke særlig konstruktivt. Og jeg kommer ikke til å gå videre inn på egen situasjon, men det er total skivebom.

Jeg synger for jenta mi, leker sammen med henne, hun leker alene under babygymmen, vi "leser" bok, hun hopper i hoppehusken sin og vi går turer sammen. Dette gjør vi hver dag og vi holder på med hver "aktivitet" en god stund. Så jeg mener at hun ikke er understimulert, men uansett så har hun et enormt nærhetsbehov. Hun liker ikke å ligge lenge alene. De gangene hun leker under babygymmen så varer det 15-20 minutter, TOPPEN 30 (hvis jeg er "heldig"), før hun vil opp. Hun har ganske enkelt et stort nærhetsbehov. Barn er forskjellige.

Og jeg synes det er en dårlig idé å la en så liten baby ligge alene å skrike!

Jeg kan godt la henne ligge å sutre/klage litt, men tar henne opp med en gang hun blir ordentlig fortvilet og gråter.