Skulle vi i Norge egentlig ha skrevet og pratet

[Djungelvrål]

De synger vel på et tullespråk de har funnet opp selv, gjør de ikke?

De synger noen av sangene på Hoppipolla, et språk de har funnet opp selv. Men tror det fleste synges på Islandsk.

[Gjest Herr Drue]

Slik som det norske språket er på vei til å bli mer engelsk.

Jeg og mange andre bruker mange engelske ord i dagliglivet, det dukker stadig opp noen engelske ord her og der, og man skal ikke se bort ifra at om ikke så lenge prater vi nok mer og mer engelsk.

Hva baserer du dette på? En faktisk stilt prognose eller gjetting? Norsk har vært gjennom perioder med mye større påvirkning utenifra (f.eks. mellomnorsk, som er nevnt lengre opp) enn den vi ser i dag. Å tro at vi alle snakker engelsk om ikke så lenge, er helt ute.

[AnonymBruker]

Vel, Færóysk og Islandskú er to vidt forskjellige språk, selv om øyene i seg har vært isolerte i flere hundre år. Språk forandrer seg med tiden. Det kan en jo se tydelig på USA og England. På bare et par hundre år har engelsken der borte blitt ganske forvandlet vekk fra den engelsken som de opprinnelig talte. Det er ganske stor forskjell på USA-engelsk og England-engelsk.

http://www.youtube.com/watch?v=q-cAnFbEXY0

[Gjest Wolfmoon]

Såvidt jeg husker fra pensum i engelsk språkhistorie er faktisk amerikansk engelsk nærmere den "opprinnelige" enn britisk.

[Arlea]

Såvidt jeg husker fra pensum i engelsk språkhistorie er faktisk amerikansk engelsk nærmere den "opprinnelige" enn britisk.

Det har jeg også lest. Men det kommer vel an på hvilke trekk en legger vekt på. Men for eksempel er jo de fleste amerikanske "dialekter" (i den grad de har noen) rhotic (noen som vet et norsk ord for rhotic?), altså de uttaler r i midten og slutten av ord, i motsetning til for eksempel BBC-engelsk.

Men egentlig er det vel feil å påstå at britisk engelsk og amerikansk engelsk er to varianter av et språk. Det blir vel mer noe sånt som:

Britisk engelsk = mange dialekter og sosiolekter, samt et skriftspråk som likner veldig på det i amerika med et par unntak.

Amerikansk engelsk = relativt få "dialekter" med unntak av noen områder i øst og sør høres amerikansk engelsk relativt unisont ut.

[AnonymBruker]

Islandsk har trykket på første stavelse i ordene.

Sigur Rós synger på vonlensk, et språk som er en blanding mellom islandsk og tullespråk - derfor hører man ofte islandske ord innimellom i tekstene deres.

Engelsk har gjort et stort inntog i norsk, men de fleste (norske) språkforskere er enige om at dersom engelsk tar over for norsk kommer ikke dette til å skje før om en lang, lang, lang stund. Dette er vanskelig å forutsi fordi det kan oppstå hendelser man ikke har høyde for som gjør at språket tar en annen retning enn antatt. Dette har allerede skjedd utallige ganger gjennom historien.

Norrønt har holdt seg godt i det norske språket gjennom dialekter og f.eks folk på bygda (som jo ikke hadde så mye språklig kontakt med andre som de i byene hadde), men til slutt greide ikke det gamle norske å holde stand mot den danske påvirkningen - derfor har vi det språket vi har i dag (blant annet). Fremdeles finner man kasus i flere norske dialekter, og en hel masse ord som stammer fra norrønt. Men det er også riktig som noen sier over her at norrønt har jo ikke alltid vært det språket man har brukt på Island/i Norge. Før dette var det jo f.eks urnordisk, før dette var det muligens germansk, så urgermansk osv... Hvor det egentlig kommer fra vet ingen, det eneste som er helt sikkert er at språket er i konstant utvikling

Men interessant diskusjon!

[Gjest imli]

Som en følge av at vi tok avstand fra det danske språk og unioen med sverige kom da altså nynorsk!

Oi, her var eg ikkje med på tankerekka, gitt

Trur ikkje du har heilt kontroll på epokene her.

Det er rett at nynorsken vart laga som eit alternativ til riksmål/bokmål, som er bygd på dansk, medan nynorsk er bygd på både norrønt og norske dialektar. Men eg ser ikkje heilt korleis parlamentarismen kjem inn her Parlamentarismen vart innført (for og seie det enkelt) i Noreg i 1884, og er rett og slett ei styringsform der stortinget, altså dei folkevalte, i teorien bestemmer. Det har ingenting med verken norrønt, nynorsk eller unionar med Danmark og Sverige og gjera Arbeiden med nynorsken starta på slutten av 1800-talet, altså under unionstida med Sverige.

Men jeg trodde parlamentarismen hadde å gjøre med at det er stortinget som bestemmer over regjeringen?

Var det ikke Ivar Åsen som gikk land og strand rundt i noen år, og lagde en tilnærmet likt språk til dialektene rundtom i landet, altså nynorsk?

Dette skjedde vel mellom dansketiden og unionen med sverige?

Dette skjedde under unionen med Sverige.