Ett litt rart spørsmål..

[AnonymBruker]

Dette høres sikkert kjempe rart ut (en grunn til at jeg spør som AB her, og ikke drar til legen for å si det sånn), Men kan man bli .. treig? Altså, hjernen blir treig liksom? Fordi jeg tror at hjernen min fungerer treigt ._.

Det siste året spesielt sliter jeg med utrolig dårlig hukommelse, jeg kan holde på med noe i en sammenheng, men glemme hvorfor og hvordan jeg begynte å holde på med den tingen. For eksempel:

Her om dagen snakka jeg med mammaen min på kjøkkenet, jeg sto ved vasken og hun tok med seg vannkokeren bort til vasken og sa "det er jo allerede vann i den", gikk så videre for å finne seg en rett i koppen pose på andre siden av kjøkkenet, da spurte jeg om hun kjøpte kakao-poser, hun svarte ja, lette etter de, fant de, og ga meg en, jeg gikk så for å fylle på vann i vannkokeren, og sa "Oi, det er jo allerede vann i den". I det øyeblikket jeg sa at det allerede var vann i den, hadde jeg glemt hvorfor jeg sto der, hva som hadde skjedd fra jeg sto siden av vasken til jeg gikk mot vannkokeren. (mamma fortalte meg hva som skjedde i mellomtiden)

Det er egentlig ganske ekkelt at jeg har det sånn.. Det er jo selvfølgelig ikke alltid sånn, men ofte nok. Jeg sliter også utrolig mye med å konsentrere meg, blir lett distrahert av ting, og som sagt glemmer ting utrolig fort, også er jeg kjempe treig til å skjønne ting.. Jeg vet ikke om jeg alltid har vært sånn, eller om jeg bare har blitt bevisst på at jeg er ganske treig, og ikke var det før.

Jeg får også psykiatrisk hjelp akkurat nå (depresjon), og når psykiateren stiller meg et spørsmål og jeg må tenke, så er det som om hjernen min bare blir.. blank. Sånn blir det også i hverdagen, jeg må bruke en stund for å tenke, fordi jeg blir bare helt blank.

Er dette normalt? er det flere som har det sånn?

[Gjest Lisa]

Det kan ha sammenheng med depresjonen. Spør moren din om hun merker forskjell på deg fra tidligere, om det har kommet brått eller utviklet seg langsomt. Problemet kan ha sammenheng med dårlig kosthold, stort alkoholkonsum og dårlig døgnrytme. Det kan hjelpe å være i fysisk aktivitet.

[AnonymBruker]

Det kan ha sammenheng med depresjonen. Spør moren din om hun merker forskjell på deg fra tidligere, om det har kommet brått eller utviklet seg langsomt. Problemet kan ha sammenheng med dårlig kosthold, stort alkoholkonsum og dårlig døgnrytme. Det kan hjelpe å være i fysisk aktivitet.

Kanskje jeg burde ta det opp med psykiateren? Jeg kan snakke med mamma om det også, men vi snakker ikke så ofte sammen (vi krangler hele tiden, så unngår hverandre). Jeg vil ikke si at kostholdet mitt er så dårlig, men dårlig døgnrytme har jeg, så jeg spiser ikke ofte nok, og ikke regelmessig. Alkohol drikker jeg nesten aldri.

[AnonymBruker]

Jeg blir sånn i dårlige perioder i livet. Som om hjernen min går seg varm når jeg tenker for mye eller noe!

Føler meg helt utenfor i disse periodene, orker lite og er konstant sliten.

Mulig jeg har hatt en liten depresjon da kanskje?

Ting som har satt meg i disse periodene er:

-store problemer med sjefen på jobb, ble mobbet rett og slett!

-samlivsbrudd der ting var ekstra vanskelig og man følte livet var over

-Store konflikter med nære venner/familie

Har alltid kommet seg når jeg da har klatret meg oppover igjen

[AnonymBruker]

Sjekk stoffskiftet ditt. Jeg var sånn før jeg begynte på medisiner. Det kalles brain-fog.

[Marsipan]

Det er meget mulig det har sammenheng med depresjonen, men jeg ville tatt det opp med lege uansett. Det å "falle ut" på den måten kan ha nevrologisk årsak, enkelte former for epilepsi f.eks kan gi sånne symptomer.

[Gjest Lisa]

Kanskje jeg burde ta det opp med psykiateren? Jeg kan snakke med mamma om det også, men vi snakker ikke så ofte sammen (vi krangler hele tiden, så unngår hverandre). Jeg vil ikke si at kostholdet mitt er så dårlig, men dårlig døgnrytme har jeg, så jeg spiser ikke ofte nok, og ikke regelmessig. Alkohol drikker jeg nesten aldri.

ja, gjør det! Jeg nevner kostholdet fordi det kan virke direkte inn på hjernen dersom du ikke får riktige næringsstoffer i deg. Det er ikke alltid så mye som skal til før det blir bedre. De grunnleggende tingene (kosthold, døgnrytme, sollys osv) betyr mye.

Hvorfor krangler dere mye? Kan det være at du misforstår, ikke husker eller ikke klarer å holde mye informasjon i hodet samtidig?

Husk at moren din vil deg det beste, snakker du åpent med henne kan det være hun ikke er så verst likevel.

[Gjest Gjest]

ja, gjør det! Jeg nevner kostholdet fordi det kan virke direkte inn på hjernen dersom du ikke får riktige næringsstoffer i deg. Det er ikke alltid så mye som skal til før det blir bedre. De grunnleggende tingene (kosthold, døgnrytme, sollys osv) betyr mye.

Hvorfor krangler dere mye? Kan det være at du misforstår, ikke husker eller ikke klarer å holde mye informasjon i hodet samtidig?

Husk at moren din vil deg det beste, snakker du åpent med henne kan det være hun ikke er så verst likevel.

Kjenner du hennes mor? Vet du detaljene i situasjonen? Om ikke, så bær du være svært forsiktig med å gå ut fra at dette kun skyldes TS depresjon.

[Gjest LIsa]

Kjenner du hennes mor? Vet du detaljene i situasjonen? Om ikke, så bær du være svært forsiktig med å gå ut fra at dette kun skyldes TS depresjon.

Jeg går ikke ut fra at det skyldes ts' depresjon. Jeg har ingen formening om hvorfor ts er deprimert. Det er den trege hjernen jeg uttaler meg om.

[AnonymBruker]

Jeg blir sånn i dårlige perioder i livet. Som om hjernen min går seg varm når jeg tenker for mye eller noe!

Føler meg helt utenfor i disse periodene, orker lite og er konstant sliten.

Mulig jeg har hatt en liten depresjon da kanskje?

Ting som har satt meg i disse periodene er:

-store problemer med sjefen på jobb, ble mobbet rett og slett!

-samlivsbrudd der ting var ekstra vanskelig og man følte livet var over

-Store konflikter med nære venner/familie

Har alltid kommet seg når jeg da har klatret meg oppover igjen

Bra du klarer å klatre deg oppover igjen! Men selv har jeg ikke merket at det er stort verre i dårligere perioder enn bra, har egentlig ikke tenkt så veldig mye over det før nå i det siste, fordi jeg føler at det bare blir verre og verre (hukommelsen spesielt).

Til AB under denne kommentaren:

Jeg har sjekket stoffskiftet mitt, legene sier jeg er innenfor normalen og vil derfor ikke gi meg noen slags medisiner. Men da jeg var yngre (er snart 19 nå), 12-13 år, så ga den gamle legen min meg resept til medisin for lavt stoffskifte, selvom resultatet var innenfor normalen, men langt nede på en måte. Men hadde ikke akkurat god råd, og hadde ikke råd til å ta ut medisinen..

[AnonymBruker]

Jeg kan prøve å skrive ett litt samlet svar til dere andre:

Jeg er ganske åpen om ting med mammaen min, hun er klar over depresjonen min, hva som plager meg osv. Vil ikke si at hun er grunnen til depresjonen min, men en liten del av den kanskje. Vi krangler veldig mye, over valg hun tar og har tatt tidligere, og ellers bare småting, vanskelig å sette ord på akkurat HVORFOR vi krangler så mye som vi gjør.

Jeg prøver å ha ett litt bedre kosthold, ikke noe galt med maten jeg spiser, men spiser ikke ofte nok.. Spiser 1-2 ganger om dagen som regel, på grunn av dårlig døgnrytme, får ikke sove om natten, får ofte ikke nok søvn over en lengre periode, og sover alt for mye i en annen periode.

Jeg må nok ta meg en tur til legen, men føler meg utrolig dum om jeg sier "Jeg tror hjernen min er treig".

[påtuppa]

Går du på anti-depressiva?

[AnonymBruker]

Går du på anti-depressiva?

Neei, vil ikke begynne på de.

TS.

[Gjest Lisa]

Må bare presisere at jeg ikke mener moren din har noe med depresjonen din å gjøre (jeg har ingen mening om hva den skyldes), grunnen til at jeg dro henne inn i tråden var fordi du nevner at dere krangler en del og at du ga meg inntrykk av at det var grunn til at du ikke kunne spørre henne om hun merket forandringer ved deg mtp treg hjerne/dårlig hukommelse. Om hun, eller andre som står deg nær, merker treg-hjerne-symptomer sier det noe om hvor uttalte de er.

Hvis de kognitive funksjonene dine er redusert kan det lettere utløse krangling enn om du fungerer som vanlig kognitivt, nettopp fordi at når huet ikke fungerer helt som det skal vil det påvirke din forståelse av ting og dermed gjøre at du raskt reagerer på ting. Når en ikke er helt "med" blir små ting fort store og livsviktige og man kjemper med nebb og klør. I bedre perioder ville en kanskje heller ledd av det.

Vet ikke om dette var oppklarende?

[påtuppa]

Neei, vil ikke begynne på de.

TS.

Ok, bra Bare tenkte at det muligens kunne være en bieffekt av eventuelle medisiner.

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn, har epilepsi. Når jeg tar medisinene mine er jeg anfallsfri! Ta det opp med legen din og be om henvisning til eeg?