Ord fra begravelsen i avisen

[AnonymBruker]

Her jeg bor så skriver avisen etter hver begravelse. De pårørende må si fra om de ikke ønsker avisen der.

Svært sjeldent at noen som er begravet og det ikke er skrevet om.

Avisen har hatt det som tradisjon i veldig mange år.

Mulig folk kommer i en veldig sårbar tid, da ting skal sies i begravelsen,men jeg har stusset mange ganger.

En venninne av meg mistet sin far pga sykdom. Hun hadde hatt lite å gjort med han.

Historien er slik: Han ville aldri jobbe,tok strøjobber. Det han tjente brukte han på elskerinner.

Han mishandlet sin kone på det grusomste. Han flyktet og startet ny fam. Samme skjedde med den fam. De aller fleste ungene er ødelagt av denne mannen. Psykisk syke.

ved 50 årsalder flyttet han hjem igjen til denne byen. Fant en ny dame,som han låste inne,mishandlet på det groveste.

Så leser jeg i minnet i avisen,hvor mye han hadde arbeidet,men at helsen satte en stopper for det. Han omtales som den omsorgfulle faren han var,og hva han stilte opp til resten av familien.

(når han møtte fam, så laget han et helvete hver gang)

Hvor mye han betød for barnebarna......han har aldri vært i en dåp,konfirmasjon,tatt de med på noe.

Så sitter folk å leser dette i avisen. Kunne skrevet mye,men historien er lett gjenkjennelig,så det gjør jeg ikke.

Er det slik at folk glemmer hisrorien sin helt ved dødsfall?

En annen bakgrunn.

Familien får 7 barn. Mor og far drikker,far misbruker tre av jentene. Noe mor vet om. Ene datter er psykostisk og ødelagt og blir satt bort i en alder av 12 år. To andre barn dør pga narkotika. De ande er i dag ufør pga oppveksten.

De gikk fillete kledd,sto ute og frøs og ikke fikk komme inn. Sov i kjelleren til naboen mange ganger pga de turde ikke å gå hjem. Naboer ga de mat. Desverre gjorde ikke bv noe. Barna har i dag fått erstatning for tapt barndom og skolegang.

Nabounger så barna ble slått både av far og mor. Mor gikk med en pisk i hånden.

Husker andre foreldre sparte på klær til disse barna. En grusom historie.

Nå leser jeg i avisen hvilken god mor som har gått bort. Hvor mye hun strikket,sydde og lagde all maten selv. (de hadde ikke mat i huset)

Hvor sosial hun var....hun hadde ikke kontakt med noen. Hun gikk ikke på butikken heller.

jeg skal ikke si alt som sto. Hva er det som skjer med folk?

[AnonymBruker]

Ingen vil vel skrive så stygge ting om noen, men jeg synes det er direkte stygt å skrive ren løgn, når de som har blitt utsatt for den stygge behandlingen står fri til å lese om det.

Jeg mistenker at alle slike minneord inneholder BARE positive ting, sant eller ikke.

Veldig stygt eksempel, men se bare på alle ungdommene på Utøya, det er bare ungdommer i ung alder. De har garantert vært med på å baksnakke, eller mobbe, eller andre ting, noen av dem garantert. Ingen blir beskrevet med et eneste negativt ord. Jeg sier ikke at de skal beskrives stygt, men det er litt rart at alle blir beskrevet som engler, både de du nevner, og alle andre.

[AnonymBruker]

Tja... det handler vel om at, uansett hvor mye vondt man har å si om noen, så gjør man liksom ikke det etter de er døde. "Man snakker ikke stygt om de døde" er det noe som heter. Men, så er det selvfølgelig stor forskjell på å snakke stygt om noen, og å nærmest skrive et eventyr om hva slags person noen har vært... (som det kan høres ut som har blitt gjort i de to tilfellene du nevner, ts)

Man kan jo også oppleve at ett og samme menneske har vist forskjellig personlighet til forskjellige personer. Slik at for noen har den avdøde blitt oppfattet som varm, inkluderende, omsorgsfull, selvoppofrende osv osv, mens for andre har den avdøde litt oppfattet som kald, ekskluderende, uten omsorg for andre, svært egoistisk osv osv. Jeg har selv opplevd dette med en person i nær familie, og vet at det skaper en vanskelig situasjon når vedkommende da dør, og det skal skrives minnetaler osv.

Men som sagt - det er allikevel langt mellom å "trashe" en som er død, og å lage en fiksjon om vedkommende, som overhodet ikke stemmer med sannheten.

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn det alltid er da?

Alle unge som dør var jo alltid en solstråle som lyste opp rommet og sterkt begavede og talentfulle.