Nekte barnet konfirmasjon?

[Anglofil]

Er det noen som oppriktig mener at en 14-åring går inn i de voksnes rekker?

Vel, ungdomstida er for meg ihvertfall en del av det å bli voksen. Det å tre inn i de voksnes rekker betyr ikke at man nødvendigvis er voksen, men man er i en prosess hvor man skal snart bli det. Ungdomsstida innebærer nye utfordringer og mer ansvar, og det er vel det jeg legger i det.

Mvh Yvonne

[HvittHus]

Å nekte ham å konfirmere seg i kirjen kan du ikke gjøre, men det kan jo være pipa får en annen låt hvis du forteller at det ikke blir noe selskap og gaver om han tar dette standpunktet.

[Kara W]

Jeg ville vært veldig klar på at jeg ikke støtter å konfirmere seg i kirken dersom man ikke er religiøs. Ta en seriøs prat med barnet om hva konfirmasjonen egentlig betyr, og hvilke grunner h*n eventuelt måtte ha. Du kan selvfølgelig ikke nekte barnet å konfirmere seg, men du kan nekte å stelle istand til stor fest og gi gaver.

[Bernardette]

Hvorfor skriver du h*n når du allerede er anonym?

[ashera]

J Du kan selvfølgelig ikke nekte barnet å konfirmere seg, men du kan nekte å stelle istand til stor fest og gi gaver.

Men hva slags foreldre gjør det mot barnet sitt?

[Coronas]

Hei! Innser med en gang at tittelen virker litt merkelig, så skal prøve forklare så godt jeg kan.

Det begynner jo nærme seg disse konfirmasjonstider og jeg har bare tenkt på en liten problemstilling. Barnet i dette tilfellet har gjort det klart, i årevis, at h*n ikke er kristen. Vi foreldrene er begge ateister og barnet har tatt etter det. Men nå sier h*n alikevel at h*n ønsker konfirmasjon, rett og slett for å få gaver og penger. Jeg lurte på om det vil være legitimt å sette foten ned og rett ut nekte ungen å konfirmere seg, når jeg vet h*n ikke tror er religiøs? H*n er heller ikke døpt, så da må det også ordnes i stand. Det føles bare ikke riktig å holde en slik fest og "lure" gaver ut av venner og familie, når jeg vet det bare er tull...

Noen tanker?

Hva med å gi han penger og noen gaver selv? Vi gjorde det. Han fikk 10 tusen av oss, så slapp vi hele det kirke greiene og familiestyret. Jeg har familien på Vestlandet og sønnen min har familie her i Vestfold. Han godtok det. Kjøpte seg en god pc og litt annet.

[AnonymBruker]

Her i huset er vesla bare tre år, men faren og jeg har allerede snakket mye om dette med konfirmasjon. Vi ble nærmest tvunget til å døpe henne av svigers - oppe i alt og ammetåken var det vanskelig å stå imot. Det angrer vi vanvittig på. Det føles forferdelig falskt å stå i kirken og snakke om at vår unge skulle bli oppdratt kristent, da det ikke finnes en kristen celle i faren eller meg. Dette har faktisk plaget meg i ettertid.

Selv om vi ikke er religiøse, så har vi stor respekt for de som er det. Dermed synes vi det blir falskt å støtte vår unge i en konfirmasjon, som utelukkende handler om penger - hvis hun ikke er kristen. Er hun religiøs, så støtter vi henne selvsagt. En borgerlig konfirmasjon kan jeg til nøds forstå, men jeg synes det er litt tullete, det også. Om vesla bestemmer seg for en kristen konfirmasjon uten å være religiøs, så kommer vi faktisk ikke til å ordne noe selskap for henne

Vi har spart alle dåpspengene og sparer litt til henne av og til. Disse vil hun få i sin "konfirmasjon", enten den er kristen, borgerlig eller om hun ikke konfirmerer seg. Det handler om å ta et voksent valg.

[Kara W]

Men hva slags foreldre gjør det mot barnet sitt?

Nå er det mange år til jeg evt. står i denne situasjonen selv, og det er selvfølgelig umulig å si hvordan man reagerer når man faktisk er midt oppi det, men jeg ser for meg at vi kan finne på å gjøre det, om situasjonen er slik TS beskriver. Hvorfor skal vi foreldre ordne med stor fest og masse penger, bare fordi alle andre får det? Om barna ikke klarer å argumentere for at dette er et reflektert valg som de faktisk mener noe med, så ser jeg ikke at de har gjort seg fortjent til hverken festen eller pengene. Og når vi att på til mener at det er direkte umoralskt å konfirmere seg i kirken om man ikke selv tror (eller i det minste er åpen for muligheten), så ser jeg heller ikke hvorfor vi skal være nødt til å støtte opp om dette.

[tuji]

I mitt arbeid med konfirmanter, er mange åpne på at de velger konfirmasjon på grunn av tradisjon eller festen/gavene. De samme forteller meg når året er omme at de har fått et mer nyansert syn på kristendommen. Det er ikke hyklersk å velge kirkelig konfirmasjon uten å definere seg som kristen. Selve handlingen på konfirmasjonsdagen er en forbønnshandling, ikke en bekreftelseshandling hvor man sier hverken det ene eller det andre.

Når den tid kommer, vil jeg støtte mitt barn uansett valg. Å nekte å lage fest hvis ikke barnet velger det du ville valgt, høres for meg urimelig ut. Det er ikke voodoo det er snakk om hverken i kirkelig eller humanistisk konfirmasjon. Det handler om å lære, og få muligheten til å tenke over de store spørsmålene, slik at ungdommene kan ta sine egne valg i forhold til tro. Jeg sier som ashera, ikke undervurder ungdommene!

[Kara W]

I mitt arbeid med konfirmanter, er mange åpne på at de velger konfirmasjon på grunn av tradisjon eller festen/gavene. De samme forteller meg når året er omme at de har fått et mer nyansert syn på kristendommen. Det er ikke hyklersk å velge kirkelig konfirmasjon uten å definere seg som kristen. Selve handlingen på konfirmasjonsdagen er en forbønnshandling, ikke en bekreftelseshandling hvor man sier hverken det ene eller det andre.

Det er selvfølgelig kjempebra at de får et mer reflektert forhold til både kristendommen og sin egen tro! Men jeg kommer fortsatt til å mene at det er hyklerisk å gjennomføre kristen konfirmasjon dersom man ikke holder muligheten åpen for at det kan finnes en Gud. Og at konfirmasjonsseremonien har mistet mye av sitt innhold.

Når den tid kommer, vil jeg støtte mitt barn uansett valg. Å nekte å lage fest hvis ikke barnet velger det du ville valgt, høres for meg urimelig ut. Det er ikke voodoo det er snakk om hverken i kirkelig eller humanistisk konfirmasjon. Det handler om å lære, og få muligheten til å tenke over de store spørsmålene, slik at ungdommene kan ta sine egne valg i forhold til tro. Jeg sier som ashera, ikke undervurder ungdommene!

Det er viktig for meg at barnet tar et reflektert valg. Det er mye positivt i begge former for konfirmasjon, og jeg er ikke imot hverken den ene eller andre formen, men jeg ser ikke at å gjennomføre et kurs skal gi rett til den store festen og alle pengene som det stort sett innebærer idag.

Som forelder så ønsker man alltid å overføre noen av sine egne verdier til barna sine. Respekt for religioner, og at seremonier og ritualer faktisk har en mening, er noen av de tingene vi ønsker å videreføre til våre barn. Derfor mener jeg at det blir feil at vi skal feire at vårt barn har gjort noe som vi føler at er galt.

[Tropic]

Du kan jo starte med å si til barnet dit at alle penger kommer inn på sparekonto. Da vil nok h*n raskt ombestemme seg om det bare er pga pengene.

[ashera]

Hva med å gi han penger og noen gaver selv? Vi gjorde det. Han fikk 10 tusen av oss, så slapp vi hele det kirke greiene og familiestyret. Jeg har familien på Vestlandet og sønnen min har familie her i Vestfold. Han godtok det. Kjøpte seg en god pc og litt annet.

Så du bestakk gutten? Fine verdier han får med seg.

[tuji]

Det er selvfølgelig slik at man gjerne vil videreføre sine egne verdier til barna. Men det er en lang vei derfra til å nekte konfirmasjon, er det ikke?

[Kara W]

Det er selvfølgelig slik at man gjerne vil videreføre sine egne verdier til barna. Men det er en lang vei derfra til å nekte konfirmasjon, er det ikke?

Dersom jeg ikke ser noen verdi i konfirmasjonen, og barnet mitt ikke kan fortelle meg hvorfor det er riktig at h*n skal konfirmere seg, hvorfor skal jeg da gi barnet masse penger?

Jeg er ikke norsk, så det kan godt være at det er noen kulturting her jeg ikke forstår, men jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skal gi masse penger til barn som har gjennomført et kurs, når motivasjonen for kurset er å få masse penger.

[ashera]

Jeg er ikke norsk, så det kan godt være at det er noen kulturting her jeg ikke forstår, men jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skal gi masse penger til barn som har gjennomført et kurs, når motivasjonen for kurset er å få masse penger.

I disse årvisse debattene slutter jeg aldri å 1) forundre meg over at foreldre tror de vet alt om hva som rører seg inne i ungdommer og 2) hvor instrumentelt folk tror at ungdommer tenker. Og hva slags menneskesyn som blir formidlet gjennom sånne holdninger. Man bedriver en slags mistankens hermeneutikk hvor man søker å avkle barnas motiver og holdninger og ugyldiggjøre dem. Er dette en holdning til mennesker dere vil formidle til barna deres?

Og så tenker jeg det bare er trist at foreldre ikke vil gi barna sine en slik dag som er bare deres, enten det nå er borgerlig eller kristen konfirmasjon, eller en privat overgangsmarkering.

[Kara W]

I disse årvisse debattene slutter jeg aldri å 1) forundre meg over at foreldre tror de vet alt om hva som rører seg inne i ungdommer og 2) hvor instrumentelt folk tror at ungdommer tenker. Og hva slags menneskesyn som blir formidlet gjennom sånne holdninger. Man bedriver en slags mistankens hermeneutikk hvor man søker å avkle barnas motiver og holdninger og ugyldiggjøre dem. Er dette en holdning til mennesker dere vil formidle til barna deres?

Og så tenker jeg det bare er trist at foreldre ikke vil gi barna sine en slik dag som er bare deres, enten det nå er borgerlig eller kristen konfirmasjon, eller en privat overgangsmarkering.

Når en ungdom sier rett ut at de ønsker å konfirmere seg på grunn av pengene, så tar jeg dem faktisk på ordet. Jeg har, som nevnt tidligere, tenkt til å ta en seriøs samtale med barna mine rundt konfirmasjonen og hvorfor de evt. ønsker å gjennomføre dette. Jeg antar også at de fleste andre foreldre gjør det samme. Hvis barna ikke klarer å komme opp med noen andre argumenter enn penger, og att på til sier at de ikke står inne for det som blir formidlet gjennom seremonien (som er situasjonen til TS) så ser jeg ikke hvorfor jeg skal støtte dette.

At barnet ønsker en eller annen form for overgangsmarkering kan jeg respektere og støtte, men da skal denne ha en form og innhold som har mening for personen, enten det er å hoppe i fallskjerm, jobbe med flyktninger eller bekjenne sin tro.

[ashera]

Samtidig er det jo sånn at svært mange konfirmanter (og da snakker jeg både kirkelig og borgerlig) gjennomgår en prosess i løpet av konfirmasjonstida som innebærer at de har lært noe og endret syn på hva de på forhånd har sagt, både i den ene og den andre retning. Altså er det ikke likegyldig for ungdommene hva de opplever og får med seg i løpet av konfirmasjonstida. Det handler derfor ikke bare om å få premie for "å ha gjennomgått et kurs". Et à propos: Ungdommer kan f. eks. si at de gir faen i skolen og går der bare fordi de må, likefull er skolegang noe som for de fleste innebærer læring, altså endring av både hva de tenker og gjør.

[Daria]

Det er viktig for meg at barnet tar et reflektert valg. Det er mye positivt i begge former for konfirmasjon, og jeg er ikke imot hverken den ene eller andre formen, men jeg ser ikke at å gjennomføre et kurs skal gi rett til den store festen og alle pengene som det stort sett innebærer idag.

Som forelder så ønsker man alltid å overføre noen av sine egne verdier til barna sine. Respekt for religioner, og at seremonier og ritualer faktisk har en mening, er noen av de tingene vi ønsker å videreføre til våre barn. Derfor mener jeg at det blir feil at vi skal feire at vårt barn har gjort noe som vi føler at er galt.

Det er viktig for deg at barnet tar et reflektert valg, men du vil nekte å feire et valg du er uenig i? Hvordan tror du det påvirker barnets valg?

Mange voksne velger å gifte seg i kirken og døpe barna sine selv om de ikke definerer seg som kristne fordi det er tradisjon, fordi de ønsker en høytidelig seremoni rundt livets store hendelser, fordi andre i familien ønsker det sterkt osv, og dette respekteres og aksepteres uten spørsmål av de aller fleste. Da er det jo litt pussig å forlange at en 15-åring skal velge eller velge bort en tradisjon og en markering utelukkende på religiøst grunnlag -de kan vel også ha andre og mer komplekse grunner enn religon vs gaver, selv om de ikke nødvendigvis gir uttrykk for dem i klartekst? Det er mye man ikke kan eller ønsker å sette ord på ovenfor andre.

Uansett er, som det ble nevnt tidligere, 15 år religiøs myndighetsalder og det er konfirmantens eget valg. Å nekte markere dette valget fordi man trekker 15-åringens motivasjon i tvil synes jeg er smålig -hvem har rett til å sette seg til doms over andres valg?

[Teriyaki]

Handlet ikke om penger for min del, men heller ikke om gud. Konfirmerte meg borgelig. Veldig fornøyd med det da, og er det enda.

[AnonymBruker]

Dersom jeg ikke ser noen verdi i konfirmasjonen, og barnet mitt ikke kan fortelle meg hvorfor det er riktig at h*n skal konfirmere seg, hvorfor skal jeg da gi barnet masse penger?

Jeg er ikke norsk, så det kan godt være at det er noen kulturting her jeg ikke forstår, men jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skal gi masse penger til barn som har gjennomført et kurs, når motivasjonen for kurset er å få masse penger.

Da bør du vel heller ikke uttale deg så bastant om konfirmasjon heller?

Greit nok at du kommer med egne meninger ovenfor egne barn, men ikke belær andre om grunnlag for konfirmasjon når du ikke vet hva du prater om.