Trenger hjelp

[AnonymBruker]

Jeg slår IKKE barna mine!! Jeg dyttet henne!! Dyttet henne ned på en seng.

Nei, hun har ikke bestevenner, ingen å finne på noe sammen med utenom skolen. Aldri vært i trøbbel, ikke røyking e.l. Er flink på skolen, likt av lærere.

[AnonymBruker]

Jeg slår IKKE barna mine!! Jeg dyttet henne!! Dyttet henne ned på en seng.

Det er faktisk akkurat det samme. Man bruker ikke vold mot barna sine. Uansett hva de gjør.

[AnonymBruker]

Ja, jeg bør.nok.bli flinkere til å ikke svare med slemme ting tilbake når hun holder på som verst.men aner ikke hvordan jeg skal få henne til å holde opp..

Nei, jeg kan ikke sende henne bort, det er umulig. Kanskje kan hun få besøke noen slektningene noen dager i sommer.

[AnonymBruker]

Å dytte er IKKE det samme som å slå. Hun sto med hendene fulle av håret mitt og var på tur til å ta enda et godt grep da jeg dyttet henne ned på senga. Er det vold??

[liv]

Om du ikke klarer å la være å svare henne når hun sier stygge ting så bare gå.

[Mamma1]

Du bør vel prøve å få hjelp på et vis.. Men er usikker på om barnevernet er det rette. Hva med foreldrene dine e.l.?

[AnonymBruker]

Men, hva nå? Rent praktisk. I går kjøpte jeg noe til henne for 150 kr. For dette skulle hun vaske noen klær å henge opp. Jeg sa også til henne at om hun rotet på kjøkkenbenken så må hun rydde opp. For det er så slitsomt å komme hjem til rotete benk og lage middag.

Jeg kommer hjem, benken er grisete, ingen klesvask er tatt, på stuebordet har hun tre tallerkner med frokostblanding som er halvspist. Hun selv sitter helt bortreist inni pcen. Jeg klager over,at ingenting er gjort, hun sier skal bare osv. Jeg tar pc og sier at hun ikke kan ha pc om hun ikke får gjort noe annet. Hun kan få.den tilbake når hun har gjort litt av det hun lovte. Da starter bråket, hun river og sliter i pc, dytter, lugger og slår. Jeg tok pc og sier at hun får den tilbake i morgen tidlig om hun oppfører seg. Etter det har hun vært helt umulig. Jeg gav henne flere advarsler om at om hun fortsatte så får hun den ikke i morgen tidlig heller. Hun ga seg ikke. Først nå roet hun seg.. Hva gjør jeg vidre?

Dette kunne du enkelt unngått ved å vente med å kjøpe tingen til hun hadde gjort det hun skulle.

[Majott]

Jøss, hvilken planet bor du på? Røyker du hasj heller? Du veit ingenting om menneskets psykologi og ved å være nedlatende mot en person som har innsett SELV at ting går over styr, gir du denne kvinnen enda mindre selvtillit og MER skamfølelse. Når har det gjort voksne til bedre foreldre?!

La være å krangle? Du har valgt selv å få barn? Hvis du ikke skjerper deg? Det holder som regel med..?...

Å, ja! Du er den allvitende frua på hjørnet som har kjappe svar og ser livet i svart-hvitt! Så kommer du med trusler for du tror det funker på en hjelpesløs forelder. Jepp, jeg tror du har doktorgrad i psykologi

Hvor kom denne fra?

Jeg er ikke ute etter å krangle, men å belyse problemet. Jeg har vært gjennom mye av det samme med mine, og prøver å komme med noen innfallsvinkler og råd her.

Hva vet du forresten om mine kunnskaper om psykologi?

En ting er hva vi her inne oppfatter dette som. En helt annen ting er hva samfunnet utenom får med seg og oppfatter.

[Sweet77]

Jeg slår IKKE barna mine!! Jeg dyttet henne!! Dyttet henne ned på en seng.

Nei, hun har ikke bestevenner, ingen å finne på noe sammen med utenom skolen. Aldri vært i trøbbel, ikke røyking e.l. Er flink på skolen, likt av lærere.

Da høres det mest ut som en issue melom deg og henne.

Første jeg tenker er at du må huske at det er du som er den voksne her, og slutte å ta deg nær av det hun sier og gjør. Dette er ditt ansvar, ikke ungens, og det er du, ikke henne, som må finne en løsning.

Og siden dette har pågått helt siden 6 års alderen så har du tydeligvis kommet inn i et feil mønster som har rukket å sette seg fast, både i tankegang og handling. Du trenger hjelp med dette - helt klart, både for å se din egen rolle i det, få sortert tanker, holdninger og hva du gjør feil, og få det inn på "rett spor" igjen.

Med det trenger hun også, etter så mange år har det blitt et mønster også hos henne.

Om det er barnevernet som er rett instans er jeg ikke så sikker på. De fleste kommuner har et familievernkontor, med psykologer som kan disse tingene, tror jeg ville henvendt meg der først, og / eller BUP. Det at dere har kommet til håndgemeng bør være en kraftig varsellampe om at du må ta tak i det straks. Dette blir ikke bedre - ta det før det det blir altfor sent.

[liv]

MST terapeut er en som kommer hjem til dere på kveldstid, som er tilgjengelig for familien 24timer i døgnet. Les litt om det, det er et tiltak tilgjengelig fra barneverntjenestens side.

[Gjest Gjest]

Siden hun gjør det bra på skolen, er likt av lærerne og aldri har vært i trøbbel, så kan hun jo egentlig oppføre seg.

Kanskje noe av problemet ligger i at dere går for tett oppå hverandre hele tiden? Hvis hun sitter mye hjemme, og du de siste åra har hatt mye jobb med minstejenta som nå er tre. Kanskje har du også forventet av 13- åringen skal avlaste deg litt, i stedet for faktisk å være et barn.

Går hun på noen fritidsaktiviteter? Hvis ikke, er det et eller annet som kunne passet for henne? Kanskje sett seg om etter en liten jobb? Noe som kan øke selvfølelsen hennes, som jeg vil tippe ikke er for bra.

[Gjest Gjest]

Hvis hun kan holde på i timevis med å skjelle deg ut, så tror jeg at jeg hadde sagt noe sånt som "nei, dette orker jeg ikke å høre på mer. Jeg tar med meg lillemor og går en tur. Du får roe deg ned i mens."

Shoot me, men jeg hadde ikke giddet noe annet.

[AnonymBruker]

Jøss, hvilken planet bor du på? Røyker du hasj heller? Du veit ingenting om menneskets psykologi og ved å være nedlatende mot en person som har innsett SELV at ting går over styr, gir du denne kvinnen enda mindre selvtillit og MER skamfølelse. Når har det gjort voksne til bedre foreldre?!

La være å krangle? Du har valgt selv å få barn? Hvis du ikke skjerper deg? Det holder som regel med..?...

Å, ja! Du er den allvitende frua på hjørnet som har kjappe svar og ser livet i svart-hvitt! Så kommer du med trusler for du tror det funker på en hjelpesløs forelder. Jepp, jeg tror du har doktorgrad i psykologi

Dette innlegget sier mye om DEG. Er du klar over det?

[Solskinnsbolla]

Dette innlegget sier mye om DEG. Er du klar over det?

Velkommen til Norge, verdens mest demokratiske land. Vi tåler ikke å diskutere - da begynner vi å henge hverandre ut istedet. Kommentaren min var til et innlegg fra en person som var veldig ovenfra og nedad i sine holdninger og overhodet ikke kom med noen råd og tips til TS, men bare rakket ned på vedkommende. Hvis foreldre skal bli bedre foreldre er det viktig å ta tak i det som allerede fungerer og som er positivt. En forelder som blir kjeftet på, blir ikke skremt til å bli bedre. Dårlig samvittighet og skamfølelse gjør en til en verre forelder.

TIL TS:

Jeg har ikke tenåringsbarn selv, bare småbarn og har hatt noen runder med den eldste.

Uansett alder, så er det noe som fungerer.

Si daglig: Jeg er glad i deg

Si daglig: Jeg er stolt av deg

Positiv forsterkning: Leit etter det positive dattera di gjør og ROS dette!

Du vil bli avvist gang på gang-Overse dette og fortsett med det som bygger opp!

Å skrike og rope til hverandre, bli fysiske, vitner om at dere trenger å bli bedre til å føle på følelsene deres og til å uttrykke dem. Dette starter med deg!

"Mamma, dra til helvete" Du svarer: "Jeg blir veldig såret når du sier sånt, jeg vil vite hvorfor du er så skuffet. Jeg beklager, men jeg skjønner det ikke.Kan du forklare det for meg?"

"Mamma, du er ei hore!" Du svarer: "Det er stygt å si sånne ting til andre, jeg kjenner jeg blir forbannet. Hva er det jeg har gjort som får deg til å si sånne ting?"

Generelt så hadde jeg sluttet å bry meg om de stygge ordene, men heller tenkt på at det er en del frustrasjon og vonde følelser hos henne som får henne til å gå over grensene så markant.

Det er veldig lett å feks dra i armen og rope når man føler seg maktesløs. Det er DU som føler dette. Som noen andre har kommentert: Gå bort fra situasjonen. Men ikke avslutt den, bruk ord:forklar, vis at du føler deg lei deg over at hun avviser deg-fortell og vis med kroppspråk at du ikke er redd for henne, men er glad i henne-ubetinget kjærlighet!

Tenk gjennom tre ting som er absolutt viktigst for deg at hun hjelper til med, feks å rydde ut/sette inn i oppvaskmaskinen. Etter at du har nådd gjennom hos henne emosjonelt, kan det være lurt å begynne å sette krav ifht praktiske ting. Jeg tror ikke du får henne til å gjøre noe hjemme, før du har nådd gjennom emosjonelt, hun lar være å gjøre ting hjemme for å straffe deg og bruker det for å bryte deg ned. Det er noe som du ikke har imøtekommet henne på i relasjonen dere imellom, tror jeg-som hun nå straffer deg for.

Ellers så synes jeg det er viktig at du framholder rutiner ifht måltider og legging. Og at dere spiser sammen, evnt lager mat sammen. Et annet tips: Å kjøre biltur kan være en icebreaker. Dere sitter ved siden av hverandre, det blir ikke så intimt og farlig som når dere kan se på hverandre. Og det kan være lettere å starte en viktig samtale på en uformell måte, og ikke minst, så blir det vanskelig å gå løs på hverandre når man kjører

Andre har også kommet med lure forslag: henvend deg til helsesøster, lege, lærer, familievernkontor, prest m.m...

Men det er ingenting som kommer til å forandre seg hvis ikke du forandrer deg først. Det starter med deg.

[Kosemose]

Ja, men begynner de å sjekke om huset er rent nok osv? Hjemmebesøk. Sjekker de om den yngste har det bra, eller gjør de bare det jeg har bedt om?

Det kan godt hende de kommer for å veilede deg hjemme, men med mindre huset er oppsiktsvekkende skittent eller treåringen bærer tegn til å ikke ha det godt/er tydelig vanstelt, så er det ikke disse tingene de ser etter. De som jobber i BV vet at det er forskjell på standarden i norske hjem, og det skal en del til før standarden er så lav at den går utover barns ve og vel.

Syns du skal be om en konsultasjon jeg