Prøve på nummer to når man nettopp har fått ny jobb?

[jos]

Har et barn på 4,5 år og har siden fjor forsøkt å bli gravid igjen, har i denne perioden hatt to spontanaborter, merker at det ikke er så lett å bli gravid lenger når man er i 30-årene, er nå 33 år. Vi har veldig lyst på et barn til, men greia er at jeg nettopp har fått ny jobb og begynner i mai. Det er en rådgiverstilling litt opp i systemet så jeg er usikker på om jeg bør vente nå med å prøve å bli gravid. Jobbe noen måneder først eller fortsette å prøve å bli gravid? Er det noen som har råd og innspill. Jeg tenker at det beste er å vente slik at jeg kommer litt inn i jobben, samtidig synes jeg tiden flyr og både jeg blir eldre og avstanden mellom barna/søsken blir også større..ikke lett.

[AnonymBruker]

Du, jeg tolket "nummer to" på en heeeelt annen måte enn du tenker på..

[AnonymBruker]

Ikke vent med prøvinga, det tar jo kanskje noen mnd å få det til, og igjen 9 mnd å gå gravid, og da har du jo hatt jobben en stund. Men blir ikke yngre heller vet du..

[@laide^]

Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg tenkt akkurat det samme som deg. Men tror nok jeg hadde fallt for å prøve videre. Da tiden går, og det kan ta tid å bli gravid pluss at det kan oppstå hindringer på veien (sa, ma osv.) Jobben din er ikke noe du har for alltid, men det er barna dine.

[CoffeeCup]

Jeg hadde nok sørget for at jeg hadde hatt minst ett år i den nye jobben før jeg hadde gått ut i fødselspermisjon. Men man vet jo aldri hvor lang tid det tar for deg å bli gravid, så ikke lett å si. Hva sier magefølelsen? Den er ikke så dum den

[Athene]

Det er det egentlig ingen andre enn deg som kan svare på. Det er du som vet hva som er riktig for deg.

Selv er jeg et karrieremenneske, og setter det å markere meg på riktig måte på jobben veldig høyt. Så jeg hadde satt prøvingen på vent ett år om jeg startet i ny jobb. Jeg har allerede utsatt prøvingen ett år på grunn av stillingsopprykk, jeg ville jobbe meg inn i den nye stillingen først. Men det kommer jo ann på jobben, og hvor karrierebevisst du er. Og som andre påpeker, den usikre faktoren er at du ikke vet hvor lang tid det tar.

Ett år til eller fra har ingenting å si på fruktbarheten. Det tar nok like lang (eller kort) tid å bli gravid om ett år som nå. 33 år er ingenting, det er først fra fylte 35 fruktbarheten faller med prosenter fra år til år.

[AnonymBruker]

Hva med å begynne å prøve i feks juni?

Da har du vært i den nye jobben 1 måned, og vil fortsatt kunne jobbe endel måneder til før du skal ut i permisjon.

[AnonymBruker]

Hva med å begynne å prøve i feks juni?

Da har du vært i den nye jobben 1 måned, og vil fortsatt kunne jobbe endel måneder til før du skal ut i permisjon.

Eller såvidt hangle seg gjennom dagene, og med det gjøre ett enda dårligere inntrykk enn om man bare forsvant i permisjon i utgangspunktet. Man vet aldri hvordan man vil ha det som gravid.

[AnonymBruker]

Jeg ville "kjørt på" på tross av ny jobb. En ting hadde vært hvis dere hadde begynt å tenke på å prøve nå, men dere har jo prøvd en stund allerede... Tror ikke jeg hadde klart å latt være å på tenke "tenk om...". Men det er meg da, du har svaret selv, ts... Som Coffeecup skrev: Lytt til magefølelsen... Lykke til!!!

[AnonymBruker]

Litt vanskelig det der. Var du mye dårlig i forrige svangerskap? Jeg syns det kommer litt an på om det er fast jobb eller vikariat (som evt kan lede til fast jobb). Dersom det er fast jobb tenker jeg bare kjør på. Det er sannsynligvis det samme for jobben om du går ut i perm om 9mnd eller om to år.

Har snakket litt med venninnene mine om dette (vi er alle høyt utdannet og setter jobben høyt) og vi falt alle på at man burde ikke tenke altfor mye på jobben i dette tilfellet. Med din alder hadde jeg hvertfall ikke ventet..

Vi jenter er altfor "flinke" til å sette andre foran oss selv!

[Athene]

Vi jenter er altfor "flinke" til å sette andre foran oss selv!

Det å utsette graviditet på grunn av jobb handler vel ikke egentlig om å sette jobben foran seg selv, men å sette seg selv foran og tenke litt på fremtiden. Har man en karriere, i motsetning til bare en jobb, kan det første året i ny stilling eller ny jobb være utrolig viktig. Slike jobber handler ikke bare om hva man gjør der og da, men om å bygge et fundament for fremtiden. Det er alltid en stor fordel å komme godt inn i en ny jobb og etablere seg før man blir dårlig på grunn av graviditet, eller forsvinner ett år.

Men som jeg skrev over, det er bare TS som kan vite hva som er riktig for henne. Jeg ser at alle i denne tråden svarer ut i fra hvilken jobb/karriere de selv har, og hvor de er i livet. Ingen av disse situasjonene vil være helt lik TS sin.

[jos]

Takk for alle råd og innspill. Det har vært nyttig for meg. Setter pris på at så mange ville svare. Jeg er nok et karrieremenneske selv, jobben og faglig utvikling betyr mye for meg. Har tatt høyere utdanning i tillegg til videreutdanning, men blir nok akdri ferdig og har fortsatt ønsker/planer i forhold til å komme meg videre i karrieren. Har gode papirer og kjenner jeg vil mye. Det er fast jobb jeg har fått ja, men det er statlig. Hadde jeg vært et par eller tre år yngre hadde jeg ikke tenkt noe særlig på det, men det er nok alderen min som plager meg mest. Dere har rett i at det er bare jeg som vet svaret, men det er ikke lett. Heller nok mot å vente noen måneder nå, men ikke lenge. Vil bare ha et barn til så fordelen da er at jeg er ferdig med foreldrepermisjoner etter dette. Jeg vet jo ikke helt hvordan jobben er i så kanskje greit å kjenne litt på det.

Det er tydelig at folk er uenige om hvorvidt 33 år er ungt eller gammelt mtp det å prøve på graviditet. Det er alderen min som stresser meg;)

[~white lady~]

Jeg er i samme situasjon som deg, har et barn på snart 5 år, og har prøvd å bli gravid på ny i snart 1,5 år uten å lykkes.

Begynner nå snart i ny jobb men kommer ikke til å utsette prøvingen. Dog, jeg er noen år yngre enn deg så trenger ikke stresse helt enda

[jos]

Må forresten moderere meg litt så jeg ikke høres ut som et kynisk karrieremenneske. Jeg var enda mere opptatt av utdanning og kompetanseutv.før jeg fikk barn, men nå kjenner jeg at barnet mitt et viktigst, det kommer selvfølgelig foran karriere. Og familieverdier og god oppfølging av barnet mitt er veldig viktig for meg. Er også gift med en som er flink til å stille opp, vi samarbeider godt hjemmebane, og vi støtter hverandre i forhold til karriere og jobb. Men jeg ser iallefall at det til nå har gått greit å kombinere jobb og karriere og barn, og likevel ha god tid til samvær med barn/familie.

[jos]

Jeg er i samme situasjon som deg, har et barn på snart 5 år, og har prøvd å bli gravid på ny i snart 1,5 år uten å lykkes.

Begynner nå snart i ny jobb men kommer ikke til å utsette prøvingen. Dog, jeg er noen år yngre enn deg så trenger ikke stresse helt enda

Godt å høre om flere som er i samme situsjon, men begynte å stresse litt mer nå som du nevnte alder:) uff!

[jos]

Litt vanskelig det der. Var du mye dårlig i forrige svangerskap? Jeg syns det kommer litt an på om det er fast jobb eller vikariat (som evt kan lede til fast jobb). Dersom det er fast jobb tenker jeg bare kjør på. Det er sannsynligvis det samme for jobben om du går ut i perm om 9mnd eller om to år.

Har snakket litt med venninnene mine om dette (vi er alle høyt utdannet og setter jobben høyt) og vi falt alle på at man burde ikke tenke altfor mye på jobben i dette tilfellet. Med din alder hadde jeg hvertfall ikke ventet..

Vi jenter er altfor "flinke" til å sette andre foran oss selv!

Det er nok mye fornuftig i det dere sier, jeg må kanskje innse at alderen min er en vesentlig faktor. Har liksom tenkt på meg selv som ung mtp svangerskap, men hvor fruktbar man er varierer jo fra person til person. En 33-åring er veldig fruktbar, mens en annen er mindre fruktbar. Jeg var veldig frisk og rask i mitt første svangerskap, men da var jeg 28 år. Jeg skal bestille time hos privat gynekolog bare for en us.siden jeg har hatt to spontanaborter, kan jo snakke litt med legen om dette, vet det er mulig å beregne eggreserver og ta noen prøver som kan sin noe om hvor jeg ligger i forhold til fruktbarhet:)

Mye man skal tenke på

[Athene]

Det fungerer ikke slik at fruktbarheten faller dramatisk fra du er 33 til 34, det er kun snakk om noen promille. Så det at du blir noen måneder eldre mens du venter har ikke noe å si. Jeg trur du legger litt mye i dette med alder. Du har jo til og med vært gravid før, det er et veldig godt tegn for at dette klaffer av seg selv etterhert.

I utgangspunktet er ikke en 33 åring vesentlig mindre fruktbar enn en 25 åring, det er kun snakk om noen få prosent som bruker litt lengre tid, og noen promille som har blitt infertile i løpet av de årene. Det er først fra fylte 35 fruktbarheten synker vesentlig (hos enkelte - også dette er kun et snitt), og man regner med at mellom 35-40 blir ca 10% av kvinner infertile. Jeg holder selv på med prøverør, og fyller straks 31, på klinikken understrekes det stadig at min unge alder er en positiv faktor.

Fruktbarhet handler mye mer om tilfeldigheter, i alle fall frem til man fyller 35-40.

[AnonymBruker]

Litt seint nå, men jeg hadde ventet med å skaffe meg ny jobb før unge nr 2 var kommet til og jeg var ferdig med permisjon.

[Caramba]

Jeg begynte i ny jobb april 2009, september 2009 startet vi prøvingen og ungene kom i juni. Ingen sure miner fra jobben og jeg kom tilbake etter perm og var i full sving igjen ganske raskt.

[jos]

Litt seint nå, men jeg hadde ventet med å skaffe meg ny jobb før unge nr 2 var kommet til og jeg var ferdig med permisjon.

Det er faktisk ikke alt som er like lett å planlegge, iallefall ikke for alle. Noen bruker lengre tid på å bli gravid, og det er ikke alle som setter drømmejobben eller andre gode muligheter i arbeidslivet på vent i flere år i tilfelle man blir gravid snart. Jeg vet om flere som har høyere utdanning som har vært for lenge i jobber som ikke er relevant i forhold til utdanningen, og som sliter med å få jobb høyere opp i systemet siden man har stått på stedet hvil i samme jobb i mange år. For oss som også verdsetter faglig utvikling og stimuli høyt vil det være dumt å vente med å benytte seg av gode sjanser fordi man ønsker barn. Men der er man ulik, noen er ikke så opptatt av utvikling i jobben.