Barn uten far

[AnonymBruker]

TS her

Tusen takk for støttende ord

Det hele skjedde på ferie i København, så å finne han blir nok vanskelig, jeg har prøvd en del allerede. Tipset med facebook var godt, det skal jeg prøve!

[Gjest Nuppdupp]

For en utrolig lite gjennomtenkt ting å lire av seg, Nuppdupp.

Hjerne og hjerte fremdeles på påskefjellet eller?

du er en av de alenemødrene ja.

nei, det var ganske gjennomtenkt, berta.

det er slemt fordi savnet etter å vite hvem far er ofte er ganske stor. det må de gå rundt med resten av livet. særlig i barndommen er det veldig sårt. jeg skjønner ikke hvorfor noen vil beholde ungen etter noe sånt..

har ingen hørt om f.eks p-piller? hvorfor beskytter man seg ikke ordentlig? fordi du ville ha barn i utgangspunktet?

[Gjest Misteltein]

du er en av de alenemødrene ja.

nei, det var ganske gjennomtenkt, berta.

det er slemt fordi savnet etter å vite hvem far er ofte er ganske stor. det må de gå rundt med resten av livet. særlig i barndommen er det veldig sårt. jeg skjønner ikke hvorfor noen vil beholde ungen etter noe sånt..

har ingen hørt om f.eks p-piller? hvorfor beskytter man seg ikke ordentlig? fordi du ville ha barn i utgangspunktet?

Jeg antar at du er mot adopsjon, og at homofile får barn ved hjelp av noen metoder? Jeg antar du slenger med leppa om f.eks Geir Kvarme, også?

[Gjest Misteltein]

TS her

Tusen takk for støttende ord

Det hele skjedde på ferie i København, så å finne han blir nok vanskelig, jeg har prøvd en del allerede. Tipset med facebook var godt, det skal jeg prøve!

Det gjorde alt litt verre, ja.

Uff! Lykke til med jakten!

[AnonymBruker]

JA, nuppedupp. Jeg dro til Danmark med venninner i det håp om å bli gravid med en danske.

Livet som alenemor med ukjent barnefar har alltid tiltalt meg veldig.

Det hele var et uhell, men når uhellet først er gjort så må jeg gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg har stor familie og en resursterk omgangskrets, barnet vil ikke mangle voksne rollemodeller (med unntak av far, som jeg forstår er uerstattelig).

Hadde vært veldig fint om vi alle kunne holde oss til temaet. Om noen føler for å fordømme meg for mine valg og handlinger, hadde det vært fint om dere kunne opprette en egen tråd for det

[AnonymBruker]

det er slemt fordi savnet etter å vite hvem far er ofte er ganske stor. det må de gå rundt med resten av livet. særlig i barndommen er det veldig sårt. jeg skjønner ikke hvorfor noen vil beholde ungen etter noe sånt..

har ingen hørt om f.eks p-piller? hvorfor beskytter man seg ikke ordentlig? fordi du ville ha barn i utgangspunktet?

AB 22:02 her.

"Savnet" du snakker om er høyst variabelt.

Jeg har to eksempler: mitt eget barn, som aldri har skjenket sin biologiske far en tanke. Og min beste venninne, som er adoptert fra Korea, og gir beng i sin biologiske familie.

Hvorfor er det gitt at man må "savne" noe? Og hvorfor er det gitt at dersom man savner noe og er litt uheldig, så må man kjæle og degge med følelsen helt til den har vokst seg stor og stygg og vanskelig?

Jeg gjentar: mitt barn har aldri giddet å bry seg med det- selv etter at jeg har gravd og spurt. Mitt barn er en fullstendig oppegående tenåring, som har masse venner og interesser og lever sitt eget liv.

Men jeg burde i følge deg tatt abort, fordi h*n vil bli forkrøplet av et evig savn??

[Gjest tallulah]

til nuppdupp: ppiller er bare 99,9% sikre, kondomer kan sprekke og angrepiller kan være ueffektive. så dersom man er moden nok for sex bør man også da ta konsekvensen av det, noe ts gjør med å oppfostre denne ungen ved og tilby kjærlighet og omsorg. abort er ikke for alle! biologiske fedre er ikke alltid det beste for alle, kan være denne ungen får en like fin barndom med en god stefar i fremtiden.

det er trist at du har en dårlig erfaring med det å ikke ha en far tilstede, men der er ikke dermed sagt at det vil bli et like stort problem for denne krabaten:)

[Gjest frøken am]

så utrolig slemt. både mot barnet og han

Konstruktivt....

[Kosemose]

Jeg tror det er veldig individuelt hvordan man takler å vokse opp med "far ukjent". For noen er dette veldig greit, for andre er det en stor belastning. Jeg ville i allefall gjort alt jeg kunne for å spore opp han som skal bli far. Så kan det hende at det er umulig, og da må man gjøre det beste ut av det.

Jeg tror jeg ville vært helt ærlig med barnet, på barnets nivå. Når barnet spør etter pappa, så går det an å si at "jeg kjenner dessverre ikke pappan din" istedenfor å servere noen historier om at pappan er død eller lignende. For jeg tror det blir en enorm skuffelse når barnet skjønner at det har levd på en løgn. Da er sannheten fra første stund bedre, og lettere i det lange løp. Tror jeg.

[Gjest Gjest]

JA, nuppedupp. Jeg dro til Danmark med venninner i det håp om å bli gravid med en danske.

Livet som alenemor med ukjent barnefar har alltid tiltalt meg veldig.

Det hele var et uhell, men når uhellet først er gjort så må jeg gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg har stor familie og en resursterk omgangskrets, barnet vil ikke mangle voksne rollemodeller (med unntak av far, som jeg forstår er uerstattelig).

Hadde vært veldig fint om vi alle kunne holde oss til temaet. Om noen føler for å fordømme meg for mine valg og handlinger, hadde det vært fint om dere kunne opprette en egen tråd for det

Javel det hele var planen og du lykkes. Da er det bel bare å slå seg til ro. Regnet vel med du hadde en plan på hvordan du skulle fortelle barnet dette hvis du lykkes med å bli gravid.

Det er ikke sikkert det hele blir noe problem. Fortelle at det er ikke alle som bor med pappaen sin. Når barnet blir eldre skjønner det hav som ahr hendt. Vil barnet plages av denne tanken? Det er iikke godt å si men barnet har vært uten denne farsfiguren hele livet.

Men når alt dette er sagt så er det mye negativ omtale av menn som oppdager de er blitt uønsket far. Du er en av de om har gjort dette mot en mann som ikke vet om det hele. Du ønsket stjele hans spermier og misbruke de vil noen si. Er det du har gjort eller er det kun en teknisk greie han har gjort med å sprute sæden i din vagina? Det har vel ikke vært noe for at det juridisk var slik når barn ikke var planlagt laget?

da kunne menn som kke ville værefar fraskirve seg farskapet også. Dette er noe som må gå begge veier. Dvs.om kvinner kan gjøre som deg må menn kunne si de ikke vil være far.

Eller om det nå er slik at en mann ikke kan fraskrive seg farsakp skal en da kunne anmelde kvinne for noe sraffabart når hun har stjålet en manns spermier?

Frihet den ene veien, dvs til fordel kvinner bør være slik at da må det gjelde menn også. Slik det e ri dag er det brudd på likestillingen når bare den ene skal kunne bestemme det avgjørende i dette spørsmålet.

Hvordan vil dette være om 100 år?

[Alice123]

Javel det hele var planen og du lykkes. Da er det bel bare å slå seg til ro. Regnet vel med du hadde en plan på hvordan du skulle fortelle barnet dette hvis du lykkes med å bli gravid.Det er ikke sikkert det hele blir noe problem. Fortelle at det er ikke alle som bor med pappaen sin. Når barnet blir eldre skjønner det hav som ahr hendt. Vil barnet plages av denne tanken? Det er iikke godt å si men barnet har vært uten denne farsfiguren hele livet.Men når alt dette er sagt så er det mye negativ omtale av menn som oppdager de er blitt uønsket far. Du er en av de om har gjort dette mot en mann som ikke vet om det hele. Du ønsket stjele hans spermier og misbruke de vil noen si. Er det du har gjort eller er det kun en teknisk greie han har gjort med å sprute sæden i din vagina? Det har vel ikke vært noe for at det juridisk var slik når barn ikke var planlagt laget?da kunne menn som kke ville værefar fraskirve seg farskapet også. Dette er noe som må gå begge veier. Dvs.om kvinner kan gjøre som deg må menn kunne si de ikke vil være far.Eller om det nå er slik at en mann ikke kan fraskrive seg farsakp skal en da kunne anmelde kvinne for noe sraffabart når hun har stjålet en manns spermier?Frihet den ene veien, dvs til fordel kvinner bør være slik at da må det gjelde menn også. Slik det e ri dag er det brudd på likestillingen når bare den ene skal kunne bestemme det avgjørende i dette spørsmålet.Hvordan vil dette være om 100 år?

<--- er et ironiflagg. Hvilket betyr at det TS skrev over ironiflagget var ironi.

Fra www.ordbok.no:

ironi' -en (fra gr eironeia 'forstillelse') det å si det motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt i- / skjebnens i- uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille en et puss

TS skriver at det hele var et uhell, og at hun ikke var ute etter å, som du kaller det, "stjele spermier" (jesus christ)

[sivjune]

Har ikke lest tråden, men vil komme med et innspill til TS.

Jeg vokste opp uten far. Min situasjon var anderledes, da jeg har lesbiske mødre, men jeg var jo allikevel klar over at andre barn hadde mor og far. Det var ALDRI et problem. Jeg lurte en periode på hvem og hvor min far var, men da min mor sa jeg kunne få vite navnet sa jeg nei. Har ikke savnet en farsfigur, og har hatt andre mannlige forbilder og voksenpersoner rundt meg i oppveksten.

I dag er det jo også så mange enslige forsørgere, så ditt barn vil ikke nødvendigvis føle seg SÅ anderledes.

Et lite barn vil vel antagelig godta en forklaring om at du og faren bare kjente hverandre en kort stund, og at du ikke klarte finne han da du fant ut du var gravid. For et større barn blir det vel litt vanskeligere å snakke om dette uten at konklusjonen enten blir at faren stakk av eller at du var en "flyfille." Men forhåpentligvis vil det ordne seg.

Lykke til. Og gratulerer med den lille i magen, selv om situasjonen er litt "dum".

[AnonymBruker]

du er en av de alenemødrene ja.

nei, det var ganske gjennomtenkt, berta.

det er slemt fordi savnet etter å vite hvem far er ofte er ganske stor. det må de gå rundt med resten av livet. særlig i barndommen er det veldig sårt. jeg skjønner ikke hvorfor noen vil beholde ungen etter noe sånt..

har ingen hørt om f.eks p-piller? hvorfor beskytter man seg ikke ordentlig? fordi du ville ha barn i utgangspunktet?

Slutt å vær så bitter og kjip a, selv om du er misfornøyd med tilværelsen trenger du vel ikke la det gå utover andre?

[Gjest Gjest]

Jeg har vokst opp uten å ha kontakt med min far, hans valg, og har aldri savna det å ha en far. Har ikke hatt en stefar heller.

Han prøvde å få kontakt da jeg var omtrent 19 men for min del så var og er det helt uaktuelt. Null interesse av å ha en ukjent mann i livet mitt.

For meg har det aldri vært noe problem, det er bare sånn det har vært.

Jeg tror også de voksnes tilnærming til saken er litt med på å skape savnet etter det som ikke er der.

Hvis barnet stadig vekk får høre at stakkars deg, du har ingen far osv. så vil barnet føle seg annerledes. Men om man har en naturlig tilnærming til det, ikke presenterer det som unormalt så blir det mer naturlig for barnet at sånn har vi det, og andre har det annerledes, men ingen har det unormalt.

[Gjest Bandit]

Det er klart at alt avhenger av hvordan barnet reagerer når det nå vokser opp uten en far. Det vet man jo ikke på forhånd. Jeg vet om noen som har tatt det å bare vokse opp med en forelder kjempebra, mens andre sliter skikkelig. Noen kan til og med reagere med stort sinne mot den forelderen som er igjen, dersom man ikke har en grei kommunikasjon angående dette.

[AnonymBruker]

du er en av de alenemødrene ja.

nei, det var ganske gjennomtenkt, berta.

det er slemt fordi savnet etter å vite hvem far er ofte er ganske stor. det må de gå rundt med resten av livet. særlig i barndommen er det veldig sårt. jeg skjønner ikke hvorfor noen vil beholde ungen etter noe sånt..

har ingen hørt om f.eks p-piller? hvorfor beskytter man seg ikke ordentlig? fordi du ville ha barn i utgangspunktet?

Med andre ord synes du det er så fælt å ikke ha en far at det er bedre at man ikke blir født? Jada, det er et gjennomtenkt standpunkt. Virkelig.

Det morsomme er at mange av dem som har plusset deg sannsynligvis også sitter i andre tråder og fordømmer dem som velger abort fordi "man må ta konsekvensene når man er så dum og har ubeskyttet sex". Abort er ikke lov, å oppdra et barn alene er fyfy, og stort sett alt som ligger utenfor kjernefamiliens snevre rammer er uhørt for sånne mennesker.

TS virker som en oppegående dame og kommer nok til å gi barnet sitt en flott oppvekst med de forutsetninger som ligger til grunn. Med mindre folk som deg insisterer på å fortelle barnet hvor synd det er på ham/henne som bare har én forelder, da. Men da er det dere, og ikke mangelen på far som er problemet.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt gravid etter et kjempeteit ONS på byen. Han var borte før jeg våknet, og jeg vet bare fornavnet hans.

Kort og godt vet jeg ikke hvem faren er i det hele tatt.

Jeg vil beholde barnet, men gruer meg til å forklare han/hun om hvordan han/hun ikke har noen pappa, spesielt når barnet er stor nok til å forstå at vi ikke er som alle andre foreldre, men for liten til å forstå hvorfor.

Er det noen her i lignende situasjon, og hva har du fortalt barnet ditt?

Ja,det kan virke søtt at du vil beholde barnet. Jeg har ressuser til å klare dette osv....

Se for deg en tenåring. Hem er min far? Mine besteforeldre? Andre slekninger? DU: jeg vet ikke hvem din far er. Jeg vet bare fornavnet.

Så da kan du lære barnet om sikker sex,moral,etikk.

Og hva kan du risikere? Fyren kan være sprut gal,full i sykdommer,arvlig belastet.

Og hva sier barnet når andre barn spør? Nei,mamma husker ikke far.

Han kan ha familie. En dag så kan barnet få seg kjæreste som er halvsøsken. De får barn som er tilbakestående.

Virker det fortsatt søtt?

Skal man ut å ha seg et nummer,så bruk prevansjon.

[Gjest Nuppdupp]

Ikke svar NuppDupp, hun bruker enhver tråd på å slenge med leppa.

nei, feil. jeg bruker en hver anledning til å si min mening. selv om andre ser på ting anderledes enn deg, så er man ikke en bitter bitch. jeg tenkte bare på barnet. tenker ALLTID på barnet først.

Endret 14. april 2012 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

nei, feil. jeg bruker en hver anledning til å si min mening. selv om andre ser på ting anderledes enn deg, så er man ikke en bitter bitch. jeg tenkte bare på barnet. tenker ALLTID på barnet først.

Derfor er det bedre at barnet aldri får leve....? Ja, da må jeg ssi at du tenker alltid på barnet først.

[AnonymBruker]

Jeg gjentar meg selv:

Hadde vært veldig fint om vi alle kunne holde oss til temaet. Om noen føler for å fordømme meg for mine valg og handlinger, hadde det vært fint om dere kunne opprette en egen tråd for det

Ellers vil jeg si tusen takk til alle konstruktive svar! Jeg er klar over at det ikke vil bli dans på roser, men jeg har også troen på at dette barnet kan få en god oppvekst.

Det er jo en del familier der ute som ikke består av "mor, far og 1,8 barn", så vi blir ikke de eneste i landet

- TS