Favorittbarn?

[AnonymBruker]

besteforeldrene mine har sin favoritt det blir gjort klart å tydelig for å si det slik.jeg er ikke favoritten. men det er helt okei ,de er heller ikke mine favoritt besteforeldre jeg har noen bedre på den andre siden av familien.

[Gjest Gjest]

Det er alltid et barn man liker bedre. Det er kanskje ikke bevist men om du har et valg og bare kan redde et barn så vil du velge det barn du liker best. Det vil underbevistheten sørge for.

[Gjest Okusan]

Jeg har kun svart på TS sitt spørsmål om hva jeg opplever.

Det jeg sier er selvopplevd. Du må gjerne mene at det jeg opplever er tull men for meg er det fakta i min situasjon.

Du mener at ditt første svar var et uttrykk for din subjektive erfaring?

I så fall beklager jeg, men det var faktisk ikke så lett å få med seg utfra skrivemåten. Lest i lys av dette skjønner jeg bedre hva du siktet til. Det hørtes ut som du listet opp en ufravikelig regel, men ser jo nå at det kan leses fra en annen vinkel også.

Dette er et område det forskes på internasjonalt innenfor bla sosiologi. Men det er neppe nødvendig det da når Sjoko og Okusan har svaret allerede. Og det finnes sikkert heller ikke litteratur på området? Well, I've got bews for you:

Dere kan slå opp på The Middle Child Blues, The Birth Order Book, the Birth Order Blues, Middle Child, Dealing with being the middle child, Confessions of a middle child, Birth order and parenting og mange flere titler til. Jeg anbefaler å fylle på med kunnskap.

Jepp, det er alltid veldig viktig for meg å understreke at jeg sitter på fasiten, alltid, så der tok du det på kornet

For øvrig høres det ut som en skikkelig gla'liste, det du har listet opp. Hvilket ikke vil si at det ikke er verdt å lese. For som jeg har prøvd å si noen ganger nå, så er jeg ikke i tvil om at et slikt mønster eksisterer hos mange. Jeg er heller ikke i tvil om at det er mange barn som har opplevd større eller mindre grad av favorisering i søskenflokken (kjenner flere selv), og at det er en problemstilling man bør være oppmerksom på som mor/far.

Det er alltid et barn man liker bedre. Det er kanskje ikke bevist men om du har et valg og bare kan redde et barn så vil du velge det barn du liker best. Det vil underbevistheten sørge for.

Jeg ville trodd at underbevisstheten- og forsåvidt logisk tankegang også- ville sørget for at man valgte det yngste eller minst robuste barnet? At man instinktivt redder det barnet som har minst sjanse til å klare seg på egenhånd?

[AnonymBruker]

Jeg er førstefødt, men eneste jente.

Følelsen av at jeg som jente aldri vil være god nok for min far, er å ta og føle på. Han elsker brødrene mine (spesielt den førstefødte). Dette har jeg følt på hele livet, men det var først i tenårene at jeg forsto at det var fordi jeg er jente.

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, så jeg kan ikke svare som forelder.

Jeg opplever imidlertid at mitt barn blir litt favorisert, av besteforeldrene på den ene siden. De har tre barnebarn. De to andre er litt mer "armer og bein", og krever mer oppmerksomhet. Vårt barn er et "enkelt barn", nesten alltid i godt humør og leker selvstendig.

Tviler ikke på at de er like glad i alle tre - men de har sagt at de foretrekker å tilbringe tid/passe vår. De kommenterer stadig at hun er flinkere til ditt og datt enn de andre barna ("det klarer ikke xxx").

Jeg tipper det er rett og slett fordi hun er enkel å ha med å gjøre, og dermed enklere for dem å passe (hun krever mindre oppmerksomhet/jobb) + at hun har en personlighet som passer bedre til dem.

Men leit at det er sånn, og håper ikke de andre barna (eller foreldrene) hører noe om det, eller merker noe til det

[Solskinnsbolla]

Jeg har et søsken og har hele livet hatt en stygg følelse av at pappa er mer glad i h*n enn meg..h*n er også førstefødte

Til dere som er foreldre, er dere mer glad i ett av barna deres? hvorfor? svar gjerne anonymt. Jeg dømmer ingen, jeg vil bare vite mer om det.

Jeg svarer og behøver ikke å svare anonymt da jeg allerede har gjemt meg bak et kallenavn og et bilde som jegfant på nettet. Jeg er veldig glad i begge barna mine, men merker innimellom at det ikke faller like lett ovenfor nummer 1. I den familien jeg er oppvokst i har pappa et veldig anstrengt forhold til eldstesøstera mi og det merker både vi og hun. Jeg derimot har en kronglete forhold til mamma og jeg veit at hun synes relasjonen til min storesøster funker bedre enn med meg. Når det er sagt, så er det jo gjensidig, men jeg føler likevel at mamma er veldig glad i meg og gjør alt for meg! Så på den måten er hun en ansvarlig voksen. De følelsene som ikke kommer like naturlig alltid må jobbes med og øves fram og det har mye med egne sperringer å gjøre.

[Solskinnsbolla]

Jeg har bare ett barn, så jeg kan ikke svare som forelder.

Jeg opplever imidlertid at mitt barn blir litt favorisert, av besteforeldrene på den ene siden. De har tre barnebarn. De to andre er litt mer "armer og bein", og krever mer oppmerksomhet. Vårt barn er et "enkelt barn", nesten alltid i godt humør og leker selvstendig.

Tviler ikke på at de er like glad i alle tre - men de har sagt at de foretrekker å tilbringe tid/passe vår. De kommenterer stadig at hun er flinkere til ditt og datt enn de andre barna ("det klarer ikke xxx").

Jeg tipper det er rett og slett fordi hun er enkel å ha med å gjøre, og dermed enklere for dem å passe (hun krever mindre oppmerksomhet/jobb) + at hun har en personlighet som passer bedre til dem.

Men leit at det er sånn, og håper ikke de andre barna (eller foreldrene) hører noe om det, eller merker noe til det

De gjør nok det...

[Gjest Allis]

Allerede der sier du jo at du elsker barn nr 1 høyest.

Jeg kan skjønne at man har ulike personligheter og at man kanskje har flere like interesser som et av barna, men å behandle de ulikt, vise mer kjærlighet eller mer likegyldiget til et av barna er for meg helt sykt. Det er forferdelig sårende for barnet å føle seg mindre elsket, og den følelsen kommer til å vare hele livet.

Likevel elsker jeg nr 2 høyest (på en annen måte) fordi dette barnet har en personlighet som er svært elskverdig, og fordi barn nr 2 og jeg går veldig godt i sammen.

Konklusjonen er at begge barna mine er like høyt elsket, men av forskjellige grunner

Jeg tror nok du ikke leste hele innlegget mitt godt nok

[Gjest Allis]

Så kan jeg svare for min egen del. Jeg er eldst og har to yngre søsken. Vi har alle tre helt vidt forskjellige personlighet og væremåte. Jeg kan huske at en av oss ble straffet mildere enn resten av søskenflokken, og vi følte det var urettferdig da. I dag er det dette barnet som har følt seg minst elsket og føler at det ble minst kjærlighet, omtanke og oppmerksomhet. For oss to andre søsknene (og foreldrene våre forsåvidt) er dette merkelig å høre, for vi alle opplevde det den gangen som at dette barnet fikk mest, ble hørt mest, straffet minst og fikk mest oppmerksomhet.

[suzie]

Som nummer to i en søskenflokk på fire har jeg alltid følt meg like høyt elsket som alle de andre. Kan heller ikke på noen måte velge hvem av barna mine jeg elsker høyest- jeg synes de er helt fantastiske alle tre, på hver sin måte.

[AnonymBruker]

Noen som er åpne om at de er mer glad i det ene barnet sitt?

[Katniss]

Noen som er åpne om at de er mer glad i det ene barnet sitt?

Det er svært få som faktisk er bevisst klar over favorittisering selv uansett om det er krystallklart fra utsiden.

[Gjest Jytte]

Jeg er like glad i begge barna mine - selvsagt - kan ikke forstå at det er mulig å være mer glad i et barn enn et annet ... Selvom det er tydelig at enkelte foreldre er det ... helt grusomt, spør du meg.

Stakkars, stakkars det barnet som merker at mor elsker broren eller søsteren mer. Slike foreldre kan umulig vite hva det kan forårsake. Har sett det i min manns familie og det gjør meg bare sykt kvalm. Idag forstår ikke moren at hun har vært så urettferdig i alle disse årene ...Det er rett og slett så innarbeidet i henne at hun ser det ikke selv

[Gjest EasyRider]

Idag forstår ikke moren at hun har vært så urettferdig i alle disse årene ...Det er rett og slett så innarbeidet i henne at hun ser det ikke selv

Det er nettopp det som er årsak til at det skjer. Man ser ikke seg selv.

[Gjest Lykkeliky]

Jeg elsker OG liker begge barna mine like mye. De er veldig forskjellige. Den ene får nok mer tilsnakk enn den andre, men han er like elsket. Han er bare litt mer bajas! Jeg ler sikkert mer av bajasen, men eldstemann er rolig og bedagelig så jeg tilbringer nok mer tid sammen med han.

Jeg kan vel kanskje forstå at andre familiemedlemmer kan være bittelitt mer glad i den ene eller den andre, men som forelder gjør jeg aldri noen forskjell.

Jeg er tante til 5, bl.a. en som er multihadicappet. Jeg må ærlig innrømme at han er min "favoritt nevø". Sikkert ikke bra, men han er det. Han er så uskyldig, har mye smerter, men hver gang jeg kommer innom lyser han opp. Han har ikke språk og kan ikke bevege seg selv, men alikevell gir han så utrolig mye. Jeg tilbringer mye mer tid med han enn med de andre tantebarna mine (for å avlaste mor og far bl.a.) Noen ganger tenker jeg at jeg er like glad i han som det jeg er i mine egne barn. Bare tanken på han gjør at jeg får tårer i øynene, så nå må jeg slutte

[Gjest EasyRider]

Jeg er tante til 5, bl.a. en som er multihadicappet. Jeg må ærlig innrømme at han er min "favoritt nevø". Sikkert ikke bra, men han er det. Han er så uskyldig, har mye smerter, men hver gang jeg kommer innom lyser han opp. Han har ikke språk og kan ikke bevege seg selv, men alikevell gir han så utrolig mye. Jeg tilbringer mye mer tid med han enn med de andre tantebarna mine (for å avlaste mor og far bl.a.) Noen ganger tenker jeg at jeg er like glad i han som det jeg er i mine egne barn. Bare tanken på han gjør at jeg får tårer i øynene, så nå må jeg slutte

[Gjest imli]

Eg elskar berre to akkurat like høgt, heldigvis

Men klart - på litt ulike måtar, fordi dei er ulike personar.

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken og har hele livet hatt en stygg følelse av at pappa er mer glad i h*n enn meg..h*n er også førstefødte

Til dere som er foreldre, er dere mer glad i ett av barna deres? hvorfor? svar gjerne anonymt. Jeg dømmer ingen, jeg vil bare vite mer om det.

Hvorfor kan du ikke si om du har bror eller søster? jeg tror ikke noen her inne klarer å finne ut hvem du er ut fra den opplysningen...

[AnonymBruker]

Jeg er eldst av 3, og har følt at begge min eyngre søsken er mer elsket enn meg. De har vel innrømmet det ved en anledning også.

[lell]

Det her er et vanskelig tema! Fordi vi opplever og oppfatter ting forskjellig! En mor kan oppleve at hun elsker sine barn like mye, men likevel kan et av barna føle det annerledes! Vi er så forskjellige!

Jeg har to barn! Min førstefødte er selvstendig og krever ikke mye. Hun er ikke typen til å kose og klemme. Sjeldent at hun gir klem/ vil ha! Jeg sier at jeg er gla i henne når jeg sier go natt og sånt! Nr 2 er helt annerledes. Krever mye, og er veldig kjærlig, kos og klem og sier ofte til meg at hun er gla i meg!

Hvis min eldste føler at jeg er mer gla i yngste fordi yngste koser og klemmer og er nær meg kan godt henne, det vet je ikke! Men som sagt, folk er så forskjellig! Kan være at hun er veldig fornøyd og føler ser like elsket med sine sjeldne klemmer og ord!

Så selv om jeg oppfører meg likens mot dem, oppfører de seg helt forskjellig mot meg!!

Endret 15. april 2012 av lell