Hva har språk å si for identiteten vår?

[AnonymBruker]

Noen som har en mening om dette?

[AnonymBruker]

Språket er viktig for å kommunisere med omverden og derfor viktig for vår identitet. Det sier noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra.

[AnonymBruker]

Ingenting, i og med at få av oss taler samme språk. Faktisk er språket vårt så variert at man enkelte steder kan høre på folk om de kommer fra midt i en bygd eller fra utkanten av den.

[Havbris]

Gjennom språket får vi tilgang til andre menneskers tanker, meninger og følelser. Vi får tilgang til kulturen, normer, verdier og tankesett og vi får tilgang til kunnskap. Alt dette er med på å forme den identiteten vi utvikler fra vi er barn til vi er voksne.

[AnonymBruker]

Ingenting, i og med at få av oss taler samme språk. Faktisk er språket vårt så variert at man enkelte steder kan høre på folk om de kommer fra midt i en bygd eller fra utkanten av den.

Men er det ikke nettopp da man kan si at det har noe å si for identiteten vår da? I og med at vi kan høre forskjellene så tydelig, vil ikke dette fortelle mye om både sosialt og geofrafisk tilhørlighet? Og dermed da identitet.. Det kan jo også fortelle om kjønn, alder osv.. På en måte kan vi vel egentlig si at språket vårt gjenspeiler hvem vi er.

Nei, jeg vet ikke jeg, men det er gøy å diskutere dette

[AnonymBruker]

Lurer på om en som taler tegnspråk føler de har en annen identitet (tilhørighet) enn en som taler norsk?

[Havbris]

Ble litt usikker på hva du mente i spørsmålet. Mener du språk generelt som kommunikasjonsform - eller det enkelte språk?

[AnonymBruker]

Ble litt usikker på hva du mente i spørsmålet. Mener du språk generelt som kommunikasjonsform - eller det enkelte språk?

Der er jeg litt usikker selv, siden jeg ikke helt forstod hva du mente med "det enkelte språk"?

[AnonymBruker]

Lurer på om en som taler tegnspråk føler de har en annen identitet (tilhørighet) enn en som taler norsk?

Jøss, der sa du virkelig noe! Hm, det lurer jeg også på ..

[Havbris]

Lurer på om en som taler tegnspråk føler de har en annen identitet (tilhørighet) enn en som taler norsk?

Når det gjelder sammenhengen mellom språk og identitet for mennesker som snakker tegnspråk - så vil jeg tro at dette vil være avhengig av hvor nært knyttet personen er til døvekulturen eller til den hørende kulturen.

Men jeg vet det er kyndige tegnspråkbrukere her som kan svare på dette (Wolfmoon,Surrehodet, Pærecider, Aranciata, hvor er dere?)

[Gjest PinkLeaf]

Er du tilfeldigvis samme ts som spurte om hva som gjør et språk til et språk? :gjeiper:

Hvordan vi snakker har jo mye med hvordan andre oppfatter oss, og dette er jo diskuterte opp og i mente i sosiolingvistikkens verden.

Man kan merke raskt (på enkelte) hvilket samfunnslag de kommer fra, utdanning, kjønn og sosial tilhørighet. Det er jo både interindividuelle og intraindividuelle variasjoner, som beskriver hvordan vi kommuniserer med hverandre innenfor ett språksamfunn, og hvordan vi endrer måten å prate på når vi snakker med ulike individer. For eksempel prater man som regel annerledes med sjefen enn med bestevenninnen din.

Så, ja - språk har mye å si for identitet.

[theaab]

Når det gjelder sammenhengen mellom språk og identitet for mennesker som snakker tegnspråk - så vil jeg tro at dette vil være avhengig av hvor nært knyttet personen er til døvekulturen eller til den hørende kulturen.

Men jeg vet det er kyndige tegnspråkbrukere her som kan svare på dette (Wolfmoon,Surrehodet, Pærecider, Aranciata, hvor er dere?)

Ja, det vil vel sikkert avhenge av om det er noe man har blitt født med, eller om det er noe som har kommet senere..

Er du tilfeldigvis samme ts som spurte om hva som gjør et språk til et språk? :gjeiper:

Hvordan vi snakker har jo mye med hvordan andre oppfatter oss, og dette er jo diskuterte opp og i mente i sosiolingvistikkens verden.

Man kan merke raskt (på enkelte) hvilket samfunnslag de kommer fra, utdanning, kjønn og sosial tilhørighet. Det er jo både interindividuelle og intraindividuelle variasjoner, som beskriver hvordan vi kommuniserer med hverandre innenfor ett språksamfunn, og hvordan vi endrer måten å prate på når vi snakker med ulike individer. For eksempel prater man som regel annerledes med sjefen enn med bestevenninnen din.

Så, ja - språk har mye å si for identitet.

Haha, nei. Jeg er ikke den samme ts

Er veldig enig med deg i det du sier, tror vi ofte bruker et språk som på mange måter gjenspeiler oss selve.

Litt sånn på siden her, så har jeg hørt følgende: mange som snakker flere dialekter, eller har "noen ord herfra og noen derfra", gjerne skifter over helt til morsmålet sitt når de snakker om følelser. Det er jo litt artig da, hvis det stemmer

Endret 12. april 2012 av theaab

[AnonymBruker]

Hvorfor heter det morsmål når det heter fedreland?

[Gjest PinkLeaf]

Nettopp. Samme som at noen slår over til en annen dialekt når de snakker med venner i forhold til familie.

Jeg har selv endret dialekt til å snakke bredere etter jeg ble sammen med kjæresten min - som kommer fra en mindre akademisk familie enn min, og som bor mer på landet i forhold til min familie. Så man endrer seg både som person og språklig (hvertfall ofte) når man først endrer seg.

[AnonymBruker]

Lurer på om en som taler tegnspråk føler de har en annen identitet (tilhørighet) enn en som taler norsk?

Jeg som tegnspråkbruker(førstespråk) føler tilhørighet til de som bruker tegnspråk, men ikke noe mindre enn norsk som er mitt morsmål.

Begge språkene har formet meg til det mennesket jeg er med to ulike kulturer. Så man kan si at min identitet er preget av begge språkene.

[theaab]

Ja, ikke sant

Noe annet er jo også for eksempel om du har språkvansker eller kommer fra et annet land. Man kan nok gjøre seg forstått, men vil ikke helt ta humor, ironi osv. Slikt gjør jo at en kanskje ikke føler samme tilhørighet som de som kan språket godt gjør, og man har nok en helt annet identitet..

Tenker jeg da.

[Gjest PinkLeaf]

AB #15: Tror du det blir på samme måte som en minoritetsspråklig oppvokst i Norge føler det? ER nysgjerrig på slikt, jeg

[AnonymBruker]

AB #15: Tror du det blir på samme måte som en minoritetsspråklig oppvokst i Norge føler det? ER nysgjerrig på slikt, jeg

Dette er jeg også nysgjerrig på! -ts

[AnonymBruker]

AB #15: Tror du det blir på samme måte som en minoritetsspråklig oppvokst i Norge føler det? ER nysgjerrig på slikt, jeg

Det kan tenkes at de føler det samme, at de har tilhørighet til foreldrenes morsmål og deres hjemlands språk( Norsk). De vil nok føle tilhørighet i begge leire og har den flotte fordelen i å kunne veksle mellom språkene etter den situasjonen de er i. Forskning viser at to og flerspråklighet er et gode og bra for den kognitive utviklingen. Forutsetningen er bare om man får lært begge språk fullgodt, nytter ikke med litt språkkompetanse i ett språk og mye i et annet.

(http://www.nytimes.com/2012/03/18/opinion/sunday/the-benefits-of-bilingualism.html?_r=2&ref=science)

Litt off topic kanskje men: Dessverre er det mye rare tanker om tospråklighet og at det ikke er bra. Blant annet frarådes foreldre med hørselshemmede barn å bruke tegn til sine barn da det påstås at språkutviklingen i tale (norsk)vil bli forsinket. Derimot viser forskning at det ikke har noe å si. Det beste er jo å kunne kommunisere med barna dine uansett. Paradoksalt anbefales foreldre med hørende spedbarn å bruke tegn til de i deres første år i og med at de kan da kommunisere tidligere med sine foreldre enn talespråklige barn. Forsking viser også at de får bedre og større språkforråd enn jevnaldrende barn som ikke har fått det samme. (https://www.babysigns.com/index.cfm?id=5) ( http://www.babyverden.no/Baby/Lek-og-laring/Sma-babyer-gjor-seg-forstatt-med-tegn/).

Tips til de som vil lære mer om tegn:http://www.facebook.com/events/167317363390601/ eller her:http://www.statped.no/Kurskalender/Trondheim-Lar-deg-tegn-pa-egen-hand/

[AnonymBruker]

Æsj ser jeg leste litt for fort. Ja, hørselshemmede ( i likhet med meg selv) anser oss som en språklig minoritet i Norge. Det kan nok sammenlignes med andre minoritetspråklige i Norge.