Flytte til annet land? Erfaringer?

[Kristina]

Jeg bor i USA og har tidligere bodd i andre land, blant annet Italia. Vil gjerne flytte til Italia igjen men det er jo ikke lett å få jobb der... Men hvis jeg ikke trengte tenke på jobb ville jeg dratt dit med en gang!!

[Fandenivoldsk]

Jeg har bodd i Canada, og kunne absolutt tenkt meg å dra tilbake. Mulig jeg skaffer meg arbeidsvisum i et år og drar over for å jobbe

Ellers kunne jeg godt tenke meg å bo i England en stund, alltid likt England og har en mor som trivdes svært godt med å bo der.

[AnonymBruker]

Hvilket land vil du flytte til, dersom du får muligheten til det?

- Jeg ønsker å bo et par år i Stockholm.

Hvilket land har du bodd i, og hva er dine erfaringer der?

- Jeg har bodd 5 år i USA, jeg tok bachelor- og mastergraden min der.

Erfaringer med Hellas, Portugal, Frankrike, England og Spania?

- Har flere venner som har bodd i Spania og England, de er stort sett alle veldig fornøyde.

Hva måtte du/dere ordne FØR avreise, og hva måtte du/dere ordne ved adkomst til det valgte landet?

- Skoleplass, visum og bosted var det vi ordnet før vi dro.

- Da vi kom måtte alt handles - fra bokhyller og kjøkkenstoler, til dyner og håndklær.

Hvordan var opplevelsen av å bo i det landet du var?

- En kjempe flott opplevelse, ville aldri bodd i USA som "voksen" med barn og jobb, da forsikring og kredittoppbygging er et rent helvete, men som student så var alt dekket på lik linje som i Norge via forsikring som var rimlig.

- Det første semesteret var detfinitvt det vanskeligste og mest utfordrende, kultursjokket var stort - fra å bo i Oslo med alt sentralt og nære avstander og flott kollektivtransport, til en mindre by i USA hvor avstandene utenfor campus og downtown var store og man var fullstendig avhengig av bil.

- Vi var mange nordmenn på skolen og det gjorde det hele til en kjempe flott opplevelse. Det er STORE forskjeller på jenter og gutter i USA og jenter og gutter i Norge, og da var det veldig godt med andre nordmenn som forstod frustrasjon over ulikheter, og som var "norske" i oppførsel. Skolen var fantastisk, men mange av studentene bar preg av at de kom fra små steder, hvor de ikke var vant til at gutter og jenter var venner, og de i begynnelsen av tjueårene oppførte seg om fjortisser ift. baksnakking og dramalaging.

- Man lærte fort hvilke temaer man ikke ville diskutere med amerikanere. Jeg studerte i en veldig republikansk stat - det å diskutere feks. homofili, rasisme, penger, helsesystem, forsikring og politikk var noe de fleste av oss norske unngikk, da diskusjonene var preget av holdninger som var arvet av foreldre/besteforeldre, og ingen hadde bedre meninger enn at "homofile bør prøve å endre seg", "det er ikke det at jeg ikke like folk som ikke er hvite, men i min familie så omgås vi ikke med dem og jeg ville aldri kunnet ha med meg en svart gutt/jente hjem", osv. Og diskuterte man politikk så var en felles beskjed at Obama burde dø, fordi han er ikke amerikansk og han er homofil.

Hva vil du anbefale at andre som ønsker å ta spranget gjør?

- Det viktigste er å være klar over at det som regel tar tid før man finner sin egen "posisjon" på det nye stedet. Ting går seg til og faller på plass etterhvert som man blir kjent med det nye landet og nye venner, samt at man venner seg til de kulturelle forskjellene.

- Min erfaring er at du (hvertfall i USA) vil møte på mennesker med helt andre holdninger og synspunkter enn deg selv, og at man til tider bør velge å se på det som en erfaring med slike mennesker. Man kan ikke endre noen, og endel forskjeller gjør at man setter mye mer pris på Norge, og andre forskjeller gjør at man setter mye mer pris på det "nye" landet.

[AnonymBruker]

Hvilket land vil du flytte til, dersom du får muligheten til det?

- Jeg ønsker å bo et par år i Stockholm.

Hvilket land har du bodd i, og hva er dine erfaringer der?

- Jeg har bodd 5 år i USA, jeg tok bachelor- og mastergraden min der.

Erfaringer med Hellas, Portugal, Frankrike, England og Spania?

- Har flere venner som har bodd i Spania og England, de er stort sett alle veldig fornøyde.

Hva måtte du/dere ordne FØR avreise, og hva måtte du/dere ordne ved adkomst til det valgte landet?

- Skoleplass, visum og bosted var det vi ordnet før vi dro.

- Da vi kom måtte alt handles - fra bokhyller og kjøkkenstoler, til dyner og håndklær.

Hvordan var opplevelsen av å bo i det landet du var?

- En kjempe flott opplevelse, ville aldri bodd i USA som "voksen" med barn og jobb, da forsikring og kredittoppbygging er et rent helvete, men som student så var alt dekket på lik linje som i Norge via forsikring som var rimlig.

- Det første semesteret var detfinitvt det vanskeligste og mest utfordrende, kultursjokket var stort - fra å bo i Oslo med alt sentralt og nære avstander og flott kollektivtransport, til en mindre by i USA hvor avstandene utenfor campus og downtown var store og man var fullstendig avhengig av bil.

- Vi var mange nordmenn på skolen og det gjorde det hele til en kjempe flott opplevelse. Det er STORE forskjeller på jenter og gutter i USA og jenter og gutter i Norge, og da var det veldig godt med andre nordmenn som forstod frustrasjon over ulikheter, og som var "norske" i oppførsel. Skolen var fantastisk, men mange av studentene bar preg av at de kom fra små steder, hvor de ikke var vant til at gutter og jenter var venner, og de i begynnelsen av tjueårene oppførte seg om fjortisser ift. baksnakking og dramalaging.

- Man lærte fort hvilke temaer man ikke ville diskutere med amerikanere. Jeg studerte i en veldig republikansk stat - det å diskutere feks. homofili, rasisme, penger, helsesystem, forsikring og politikk var noe de fleste av oss norske unngikk, da diskusjonene var preget av holdninger som var arvet av foreldre/besteforeldre, og ingen hadde bedre meninger enn at "homofile bør prøve å endre seg", "det er ikke det at jeg ikke like folk som ikke er hvite, men i min familie så omgås vi ikke med dem og jeg ville aldri kunnet ha med meg en svart gutt/jente hjem", osv. Og diskuterte man politikk så var en felles beskjed at Obama burde dø, fordi han er ikke amerikansk og han er homofil.

Hva vil du anbefale at andre som ønsker å ta spranget gjør?

- Det viktigste er å være klar over at det som regel tar tid før man finner sin egen "posisjon" på det nye stedet. Ting går seg til og faller på plass etterhvert som man blir kjent med det nye landet og nye venner, samt at man venner seg til de kulturelle forskjellene.

- Min erfaring er at du (hvertfall i USA) vil møte på mennesker med helt andre holdninger og synspunkter enn deg selv, og at man til tider bør velge å se på det som en erfaring med slike mennesker. Man kan ikke endre noen, og endel forskjeller gjør at man setter mye mer pris på Norge, og andre forskjeller gjør at man setter mye mer pris på det "nye" landet.

Veldig bra svar!

[Kassiopeia]

Jeg bodde i England i 2 år fra jeg var 17 år, og jobbet som Au-pair. Jeg trivdes veldig godt, og uten den opplevelsen ville jeg ikke vært det mennesket jeg er i dag. Før jeg dro var jeg veldig sjenert og innesluttet, men min nye "familie" og alle vennene jeg fikk hjalp meg virkelig å finne meg selv. Det føltes ut som jeg endelig var kommet til en plass hvor jeg hørte hjemme. Selv om kulturen der ikke er så ulik vår, føltes den fortsatt veldig annerledes for meg. Det var billig å leve der, været var bedre og mennesker var mer vennlige.

Men i mine øyne er ungdomskulturen der borte mye verre enn her hjemme. Drikkekulturen var ekstrem, det var utrolig mye dop overalt, og mye vold. Jeg ble i slutten av oppholdet mitt litt for involvert i alt det negative, og innså at det beste var å flytte hjem.

En opplevelse jeg blir å ta med meg resten av livet, men ikke et land jeg blir å flytte tilbake til. Jeg elsker landet vi bor i, og trives best med å feriere til andre land!

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Norge for 4 år siden. Jeg flyttet til et europeisk land (som ikke er med på listen i pollen, men landet er EU-medlem).

Utifra erfaringene så langt, tror jeg ikke at jeg flytter tilbake til Norge. Jeg føler det som om at jeg har flyttet for godt.

Før flyttingen opprettet jeg et eget firma der arbeidet stort sett drives pr. internet, slik at jeg ikke var avhengig av å måtte finne meg jobb (som er svært vanskelig i landet jeg bor i). Den andre fordelen er at mitt arbeid kan drives fra nesten hvor som helst, jeg trenger kun internet, PC og telefon.

Etter rundt 1 år i det nye landet, registrerte jeg firmaet mitt der. Det gikk helt fint.

Den mest arbeidskrevende prosessen var faktisk å ta ganske brutale avgjørelser på hva jeg skulle ta med meg av eiendeler, og hva jeg skulle selge. Jeg endte opp med å selge rundt 80% av alt jeg hadde. Blant annet samtlige møbler og ihvertfall halvparten av klærne mine.

Siden jeg bor i et EU-land, hadde jeg heller ingen problemer med å få bosteds-tillatelse (Norge har avtaler med EU-land om dette). Jeg har nå både identitetskort og helsekort her.

Det viktigste er jobb+penger. Ordner du det, kan du bo nesten hvor som helst. Og det er ekstra enkelt med papirer og tillatelser hvis du velger et EU-land.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Norge for 4 år siden. Jeg flyttet til et europeisk land (som ikke er med på listen i pollen, men landet er EU-medlem).

Utifra erfaringene så langt, tror jeg ikke at jeg flytter tilbake til Norge. Jeg føler det som om at jeg har flyttet for godt.

Før flyttingen opprettet jeg et eget firma der arbeidet stort sett drives pr. internet, slik at jeg ikke var avhengig av å måtte finne meg jobb (som er svært vanskelig i landet jeg bor i). Den andre fordelen er at mitt arbeid kan drives fra nesten hvor som helst, jeg trenger kun internet, PC og telefon.

Etter rundt 1 år i det nye landet, registrerte jeg firmaet mitt der. Det gikk helt fint.

Hvilke papirer måtte ordnes før avreise? Med tanke på skatt og helse?

Den mest arbeidskrevende prosessen var faktisk å ta ganske brutale avgjørelser på hva jeg skulle ta med meg av eiendeler, og hva jeg skulle selge. Jeg endte opp med å selge rundt 80% av alt jeg hadde. Blant annet samtlige møbler og ihvertfall halvparten av klærne mine.

Siden jeg bor i et EU-land, hadde jeg heller ingen problemer med å få bosteds-tillatelse (Norge har avtaler med EU-land om dette). Jeg har nå både identitetskort og helsekort her.

Det viktigste er jobb+penger. Ordner du det, kan du bo nesten hvor som helst. Og det er ekstra enkelt med papirer og tillatelser hvis du velger et EU-land.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Norge for 4 år siden. Jeg flyttet til et europeisk land (som ikke er med på listen i pollen, men landet er EU-medlem).

Utifra erfaringene så langt, tror jeg ikke at jeg flytter tilbake til Norge. Jeg føler det som om at jeg har flyttet for godt.

Før flyttingen opprettet jeg et eget firma der arbeidet stort sett drives pr. internet, slik at jeg ikke var avhengig av å måtte finne meg jobb (som er svært vanskelig i landet jeg bor i). Den andre fordelen er at mitt arbeid kan drives fra nesten hvor som helst, jeg trenger kun internet, PC og telefon.

Etter rundt 1 år i det nye landet, registrerte jeg firmaet mitt der. Det gikk helt fint.

Den mest arbeidskrevende prosessen var faktisk å ta ganske brutale avgjørelser på hva jeg skulle ta med meg av eiendeler, og hva jeg skulle selge. Jeg endte opp med å selge rundt 80% av alt jeg hadde. Blant annet samtlige møbler og ihvertfall halvparten av klærne mine.

Siden jeg bor i et EU-land, hadde jeg heller ingen problemer med å få bosteds-tillatelse (Norge har avtaler med EU-land om dette). Jeg har nå både identitetskort og helsekort her.

Det viktigste er jobb+penger. Ordner du det, kan du bo nesten hvor som helst. Og det er ekstra enkelt med papirer og tillatelser hvis du velger et EU-land.

Hvilke papirer måtte ordnes før avreise? Med tanke på skatt og helse?

[AnonymBruker]

Hvilke papirer måtte ordnes før avreise? Med tanke på skatt og helse?

Jeg ordnet ingen papirer før avreise. Jeg gikk på kommunekontoret i den kommunen jeg flyttet til, og fikk raskt både identitetskort og helsekort (med gratis fastlege).

Skatten vet jeg ærlig talt ikke så mye om. Her er det kompliserte regler. Men jeg betaler skatt til mitt nye hjemland (via mitt personlige firma). Hadde jeg vært vanlig ansatt, tror jeg det er noen regler om 3 år? At man skal betale både til Norge og det nye landet? Er usikker her.