jeg vil ikke tilgi en voldtekt

[AnonymBruker]

Da jeg var 16, ble jeg skjenket sterk alkohol - til nærmest bevisstløs tilstand - av en voksen mann på rundt 40. Etter at jeg ikke var i stand til å røre meg, gjorde han det han ville med meg. Orker ikke gå i detaljer.

I går kveld fikk jeg en rar telefonsamtale. Jeg har ikke sett denne mannen på 15 år, men han har klart å finne meg og mitt nummer. Han var på en eller annen behandling (?) og hadde som et ledd i dette fått i oppgave å ringe/treffe alle han hadde gjort vondt for å få tilgivelse...

Og jeg sto da tydeligvis på denne "listen". Så i det minste skjønner han at han gjorde noe galt.

Jeg ble ganske overrasket, og det eneste jeg sa (spontant) var; Beklager, men jeg tilgir deg ikke. Så la jeg på. Etter det ringte telefonen mange ganger, men jeg svarte ikke.

Så snakket jeg med en venninne om dette nå. Hun mente jeg burde ringe ham tilbake og si at han er tilgitt. WTF? Skal jeg liksom tilgi ham for at han skal føle seg bedre? Jeg har bare forakt for denne mannen, så hvorfor skal jeg "tilgi"? For at han skal få det bedre???

Jeg tror ikke det vil endre noe for meg. Så om jeg sier et (falsk): jeg tilgir, så blir det jo kun for at han skal kunne legge dette bak seg. Jeg synes det blir veldig feil.

[AnonymBruker]

Han fortjener det ikke når du ikke synes du kan tilgi. Han skal ikke sitte der og føle seg lettet, bedre med seg selv fordi alle har tilgitt ham. Sånn er det i noen tilfeller, man skader og sårer andre slik at de ikke tilgir, sånn er det. Det må HAN leve med.

[AnonymBruker]

Så klart du ikke skal si du tilgir, så lenge du åpenbart ikke har gjort det.

[AnonymBruker]

Han fortjener ikke din tilgivelse. På samme måte som at du må leve med at du ble voldtatt, så må han leve med at han voldtok. Og han kan ikke forvente tilgivelse for noe slikt.

[Lilliani]

Nei, du skal over hodet ikke si han er tilgitt om du ikke mener det. Den gleden skal han ikke få!

Jeg lærte en ting når jeg var yngre. Tilgivelse kan til tider være et annet ord for å glemme. Visst man har tilgitt kan man ikke komme måneder etter å si "husker du det du gjorde med meg da?" for å ta et eksempel. Så visst du ikke virkelig er klar for å tilgi, da skal du absolutt ikke si du har gjort det heller!

Føler med deg som har måttet oppleve noe så vondt!

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ingenting å tilgi.

Skal du tilgi ham for at han skal kunne gå videre i livet? Never.

Du reagerte helt rett, mener jeg!

[Gjest Tilgivelse]

Det er litt spesielt dette med tilgivelse. Man kan filosofere rundt det, men det er opp til deg. Det er du som ble voldtatt, og det er du som må kjenne på følelsene dine. Du skal IKKE ringe og si at han er tilgitt, når han ikke er det. For da blir det, som du sier, at du gjør dette for han. Og du har ingen ansvar eller plikt overfor han. Dersom du virkelig hadde tilgitt, så hadde du kunnet si det til han uten at det handler om han. For tilgivelse er ikke å si "jeg tilgir deg, det du gjorde var ikke så ille". Det handler om å si "jeg bærer ingen negative følelser mot deg fordi du betyr ingenting for meg, jeg skal ikke bruke følelser og energi på deg".

Jeg klarer personlig ikke å tilgi personen som ødela meg og ville aldri ha gitt han inntrykk av det. Men den dagen jeg tilgir, så vil jeg minne meg selv om at han kommer til å leve med det han har gjort selv om jeg har tilgitt. Å tilgi fjerner nemlig ikke handlingene som ble gjort...Og jeg er ganske sikker på at han ikke vil tenke "fewwwwh hun tilga meg, nå kan jeg glemme dette".

[AnonymBruker]

TS her:

Takk for mye støtte og kloke ord

Til "gjest_tilgivelse": Ja, det er vanskelig dette. Men jeg føler ikke at en evt. tilgivelse betyr at det var helt greit det han gjorde.

Jeg har i hele dag prøvd å finne ut hva jeg virkelig føler, og hva en tilgivelse av denne mannen innebærer. For meg er en tilgivelse i denne situasjonen det å si at "jeg har en forståelse av deg og hvorfor du gjorde det, og at jeg har klart meg bra etterpå (=ingen reell skade skjedd). Så du kan leve videre med at du ikke skadet noen. Alt er helt fint".

Men det føles bare så innmari feil. Han var voksen, edru, vant med sterk alkohol (vodka) - og visste hva han gjorde.

Ja, jeg har klart meg greit nok. Men det gjør fremdeles vondt og føles ydmykende og ekkelt når jeg tenker på hva som skjedde. Hjernen min var "våken", men kroppen var "død". Så jeg husker nesten alt.

Samtidig fikk venninnen min meg til å føle at jeg er verdens ondeste person som ikke vil tilgi.

[AnonymBruker]

Du ble skjenket alkohol, men det var jo ditt valg om å drikke det?

Du gjorde det rette.

[AnonymBruker]

Vel, ut i fra MITT ståsted når jeg har gjort noe galt (nå har jeg aldri voldtatt - ikke som jeg vet om i alle fall, heh) så ber jeg om unnskyld. Er det noe virkelig galt så kan det være jeg virkelig angrer. Men hvis den andre personen ikke vil tilgi så er det opp til den. Hvis jeg virkelig angrer, ber om unnskyld og ikke blir tilgitt så er ikke det noe som gnager så veldig på meg. Jeg har gjort det jeg kan gjøre og jeg ønsker virkelig den personen jeg har gjort noe galt mot, godt. Det viktige, for meg, blir altså å oppriktig be om unnskyld, tilgivelse. Det er jo viktig å bli tilgitt, men viktigere for meg å be om tilgivelse.

Hva med den andres følelser? De kan jeg faktisk ikke styre. Jeg ønsker jo den personen godt og håper på å bli tilgitt. Men det er faktisk opp til den som er fornærmet å tilgi, ikke noe jeg kan (eller vil) presse frem.

Hvis han maser på så har han noe annet i tankene enn det å ønske deg godt. Da er han, som du skriver selv, bare ute etter seg, sitt, sine følelser.

[Gjest Tilgivelse]

TS her:

Takk for mye støtte og kloke ord

Til "gjest_tilgivelse": Ja, det er vanskelig dette. Men jeg føler ikke at en evt. tilgivelse betyr at det var helt greit det han gjorde.

Jeg har i hele dag prøvd å finne ut hva jeg virkelig føler, og hva en tilgivelse av denne mannen innebærer. For meg er en tilgivelse i denne situasjonen det å si at "jeg har en forståelse av deg og hvorfor du gjorde det, og at jeg har klart meg bra etterpå (=ingen reell skade skjedd). Så du kan leve videre med at du ikke skadet noen. Alt er helt fint".

Men det føles bare så innmari feil. Han var voksen, edru, vant med sterk alkohol (vodka) - og visste hva han gjorde.

Ja, jeg har klart meg greit nok. Men det gjør fremdeles vondt og føles ydmykende og ekkelt når jeg tenker på hva som skjedde. Hjernen min var "våken", men kroppen var "død". Så jeg husker nesten alt.

Samtidig fikk venninnen min meg til å føle at jeg er verdens ondeste person som ikke vil tilgi.

Det venninnen din sa høres litt ut som om hun så ting fra hans side. At han angrer, har vært til behandling og tør å kontakte deg. Men hun forstår kanskje ikke hvor dypt visse kutt går. Hvis dette er en god venninne ellers, så syns jeg at du bare skal se på det som at hun er uviten om visse ting.

Du er voksen nå og du velger selv hva du vil gjøre. Om du tilgir eller ikke, er like riktig. Det er ingen fasitsvar og det er ingen som kan si at du gjør noe feil. Følelsene knyttet til overgrepet vil nok aldri forsvinne, det vil alltid være like ekkelt og ydmykende. Han har 100% ansvar for det han gjorde, og det skal ikke revurderes. Etter din definisjon av tilgivelse, så er det selvfølgelig helt på trynet å tilgi fordi det han gjorde kan aldri bli ok under noen omstendigheter. Men hvis du kan se på tilgivelse på en annen måte, så kan det virke mer harmløst å tilgi det. For det betyr som sagt ikke at han kan leve så godt etter det.

Han tok et bevisst valg og hvis han virkelig angrer, så vil han angre uansett hva du føler. Du kan også tilgi uten at han trenger å vite hva du føler. Tilgivelse er en følelse, det er bare du som kan føle det og vite om det og det er ingen som har krav på å vite om det. Det er noe du gjør for deg selv. Jeg preker, men har enda ikke fulgt dette selv. Jeg jobber med meg selv hver dag for å komme dit, men jeg klarer å se annerledes på tilgivelse.

[Cathrine88]

Det høres ut som om han følger et 12-trinnsprogram, der et av de siste trinnene er å be om tilgivelse fra de en har skadet eller såret. Det er det å be om tilgivelse som er det viktige, ikke å nødvendigvis få det.

En viktig del av dette 'trinnet' er at det ikke skal gjøres dersom det kan åpne gamle sår og være mer til skade enn hjelp. Dermed burde han, etter min mening, ikke ha kontaktet deg i det hele tatt.

Det er han som har gjort noe feil, du har absolutt ingen grunn til å føle at du er ond som ikke vil tilgi han.

Edit: jeg husket først ikke det norske ordet for trinn.

Endret 9. april 2012 av Cathrine88

[Gjest Gjest]

Sett mye på "My name is Earl"?

Om han har kvaler i ettertid så la faenskapet brenne! Han fortjener det!

[Cathrine88]

Sett mye på "My name is Earl"?

Jeg? Nei, folk med diverse avhengigheter finnes faktisk utenfor amerikanske komiserier også...

[AnonymBruker]

For meg er ikke dette å gi tilgivelse det samme som å si at det vedkommende gjorde var greit, noe jeg da også presiserer i situasjoner hvor noen ber meg om det.

Jeg syntes dette med å gi tilgivelse handler mer om å akseptere hva som har skjedd og komme til en forsoning med det og her da primært for sin egen del.

Å be noen om å tilgivelse for noe en har gjort er en måte å vise anger, og igjen også dette med at hva jeg gjorde var feil.

På generelt grunnlag syntes jeg det er feil og bare be om det, for å så avslutte samtalen. Jeg syntes da man bør sette seg ned, snakke om det og da igjen fortelle vedkommende at hey, det du gjorde var ikke greit sånn og slik.

I dette tilfellet hvor det gjelder voldtekt så gir jeg min fulle forståelse at en slik settning vil være vanskelig, hvis ikke umulig.

[AnonymBruker]

Dette skrittet på 12-skritts-stigen, handler ikke det om å ta ansvar for det man har gjort?

Skal han "gjøre opp" for sine handlinger mot deg så får han melde seg på nærmeste politstasjon.

Dette er ikke ett feiltrinn han har gjort i livet og kan be om unnskyld for, det er en straffbar handling og eneste måte å ta ett skritt oppover i forhold til deg er å tilstå og ta sin straff.

Skulle han ta kontroll noe mer så får du si at han skal ringe 02800 og ta soningspraten med dem!

[FrøkenMånestråle]

Hadde venninna mi sagt noe sånt så hadde jeg nok sett på henne med andre øyne etterpå. Ærlig talt, en voldtekt er noe av det verste et menneske kan oppleve, og når drittsekken ringer og vil ha tilgivelse så skal du bare akseptere... Fy faen, trodde venner skulle være på din side jeg...

[Pene sko...]

Herregud for en naiv drittmann som tror han skal bli tilgitt for noe som er og blir utilgivelig.

Si heller at du anmelder det om han ikke slutter å ringe.

Han skjønner ikke hva voldtekt og misbruk gjør med folk. De blir ødelagte.

Endret 9. april 2012 av Pene sko...

[Ariele]

Syns du svarte helt riktig, og klarer ikke helt å forstå hvorfor venninnen din mente du burde ringe opp igjen.

Han begikk en ugjerning mot deg, og dine sår vil ikke kunne gro. Ikke gjør mannen en tjeneste ved å si at du unnskylder han, syns virkelig ikke at han fortjener det uansett hvor mye anger han har å vis til.

Og så da, ringe opp etter så mange år, hva er det for noe? Rippe opp i gammle sår? Klarer ikke helt å forstå behandler her heller!

Jeg mener at et beh opplegg for ham ikke burde berørt deg i det hele tatt!

[AnonymBruker]

kontroll kontakt noe mer så får du si at han skal ringe 02800 og ta (for)soningspraten med dem!

Beklager, alle skjønte sikkert hva jeg mente men jeg har OCD og klarte ikke å slutte å tenke på retting og tillegg