Hun oppfører seg som et barn

[Hønekam]

Å beholde barnet i seg, er flott, det har jeg selv gjort og det bør alle gjøre! :-) Jeg vet ikke hvor mye du har lest av det som jeg har skrevet, men det handler ikke så mye om musikken eller om hun hopper på trampoline. Det virker som hun har "stagnert" mentalt, snakker som en sjuåring og tenker som en også. Dette ser jeg hver gang hun skriver noe på facebook, eller når jeg er sammen med henne. Hvordan hun prater, setter sammen en setning veldig umodent som er vanlig når du er et barn. Men ikke når du er ungdom. En ting er å være bortskjemt, og det er hun nok, men det er noe som mangler i en alder av nesten 16 år. Er visst bare vanskelig for folk her på forumet å skjønne hva jeg mener :-)

[Hønekam]

Må innrømme den samtalen der virket litt pussig, omtrent som at hun ikke helt skjønner seg på sosiale "regler" i forhold til å konversere. Er det slik hun pleier å føre samtaler normalt også?

Men det jeg legger litt merke til er at du svarer veldig kort og virker litt uinteressert (men det er vel normalt når noen begynner samtaler med at de skal legge seg, hadde sikkert sakt "god natt og sov godt" selv jeg altså), men tingen er at hun lærer jo ikke så veldig mye om hvordan man skal føre en samtale om alle hun prøver å prate med alltid svarer litt avvisendes.

Neste gang du ser henne pålogget på facebook, kan ikke du begynne å prate litt med henne? Da lærer hun kanskje litt etter hvert at det er normalt å starte en samtale med "hei, hvordan går det" eller noen høffelighetsfraser, og slike ting og prøv å virke litt mer interessert i å ha en samtale når du først prater med henne.

Du er kanskje inne på noe der, men jeg har mang en gang forsøkt å føre en samtale, men det er som regel veldig trasig. Er sikkert mye jeg kunne gjort annerledes og bedre, men jeg har vært irritert over henne i noen år nå og da mister jeg vel litt både interesse og tålmodighet. Dessverre :-/ Det er sånn hun prater hele tiden, og 90 % av de gangene vi prater litt på fb, klager hun over noe. At hun har vondt noe sted eller er syk. Dette har jeg funnet ut er veldig overdrevent og virker som et tegn på oppmerksomhet. Skal jeg da dulle med henne som et lite barn? Nei, det gjør jeg ikke....men som sagt, jeg er langt i fra perfekt selv.

[Brimi]

Jeg tenker barneautisme jeg. Sier ikke at hun har det. Men det du skriver ligner veldig på hvordan en jeg kjenner oppfører seg.

Men det kan også være at hun ikke vil gi slipp på barndommen sin. Det er vanskelig å bli voksen. Jeg er bare 20 år, men jeg synes det er fryktelig vanskelig enda å bli voksen. Nå har ikke jeg hatt en optimal barndom heller da. Selvom du skriver at du kjenner til barndommen hennes så tror jeg ikke du vet alt.

Det er faktisk en psykisk forsvarsmekanisme å gå tilbake/bli på et tidligere utviklingsstadium. Det kan ha skjedd noe som holder henne igjen.

[Hønekam]

Jeg tenker barneautisme jeg. Sier ikke at hun har det. Men det du skriver ligner veldig på hvordan en jeg kjenner oppfører seg.

Men det kan også være at hun ikke vil gi slipp på barndommen sin. Det er vanskelig å bli voksen. Jeg er bare 20 år, men jeg synes det er fryktelig vanskelig enda å bli voksen. Nå har ikke jeg hatt en optimal barndom heller da. Selvom du skriver at du kjenner til barndommen hennes så tror jeg ikke du vet alt.

Det er faktisk en psykisk forsvarsmekanisme å gå tilbake/bli på et tidligere utviklingsstadium. Det kan ha skjedd noe som holder henne igjen.

Jeg leste om det nå, jeg tror ikke hun lider av det, men jeg vet ikke. Jeg vet så klart ikke den minste detalj av barndommen hennes, men jeg kjenner til den ganske så godt. Det er snakk om en oppvekst der hun har fått gjøre som hun vil omtrent, aldri satt ordentlige grenser. Mammaen henter ting til henne og smører på mat som om hun ikke skulle klare slike ting selv. Det har ikke vært noe vold eller annen utrygghet i oppveksten, men foreldrene har kanskje ikke stimulert hennes behov på alle områder. Hvordan skal man lære et barn å (etterhvert) bli selvstendig når det hele tiden får alt opp i hendene? Mulig det ligger noe i genene, men jeg tror kanskje at det er ting foreldrene ikke har klart å lære henne som gjør at hun "henger etter" jevnaldrende.

[Brimi]

Jeg leste om det nå, jeg tror ikke hun lider av det, men jeg vet ikke. Jeg vet så klart ikke den minste detalj av barndommen hennes, men jeg kjenner til den ganske så godt. Det er snakk om en oppvekst der hun har fått gjøre som hun vil omtrent, aldri satt ordentlige grenser. Mammaen henter ting til henne og smører på mat som om hun ikke skulle klare slike ting selv. Det har ikke vært noe vold eller annen utrygghet i oppveksten, men foreldrene har kanskje ikke stimulert hennes behov på alle områder. Hvordan skal man lære et barn å (etterhvert) bli selvstendig når det hele tiden får alt opp i hendene? Mulig det ligger noe i genene, men jeg tror kanskje at det er ting foreldrene ikke har klart å lære henne som gjør at hun "henger etter" jevnaldrende.

At hjernen og kroppen skal ta i bruk en forsvarsmekanisme behøver ikke å ha noe med vold å gjøre. Og du sier det jo selv, hun har ikke blitt stimulert på en bra nok måte. Det kan være grunnen til at kroppen og hodet har tatt bruk av en forsvarsmekanisme.

[Hønekam]

At hjernen og kroppen skal ta i bruk en forsvarsmekanisme behøver ikke å ha noe med vold å gjøre. Og du sier det jo selv, hun har ikke blitt stimulert på en bra nok måte. Det kan være grunnen til at kroppen og hodet har tatt bruk av en forsvarsmekanisme.

Mente heller ikke at det må være vold involvert for å bli sånn, ville bare si litt om barndommen hennes. Ja det er iallefall det jeg har tenkt også. Greit å få et ordentlig svar, så takk for det forresten. 98% av de andre som har svart mener jo bare at jeg skal drite i det eller at jeg er helt på bærtur.

[Brimi]

Nja, jeg tror ikke de andre skjønner helt hva du mener. Når man er 15 år så kan man godt være barnslig/umoden/osv, men man leker ikke BARE med barneting, hører på barnemusikk osv.

Men du kan bare blande deg så og så mye inn. Er vel det de tenker på.

[Hønekam]

Nja, jeg tror ikke de andre skjønner helt hva du mener. Når man er 15 år så kan man godt være barnslig/umoden/osv, men man leker ikke BARE med barneting, hører på barnemusikk osv.

Men du kan bare blande deg så og så mye inn. Er vel det de tenker på.

Ja det kan man så klart (ikke minst ,BØR være litt barnslig), men det er forskjell på å være barnslig og å være som henne. Ikke sikkert alle har orket å lese alt jeg har skrevet heller, men hengt seg opp i det jeg skrev aller først.

[Gjest gjest]

Hei. Jeg ville bare si at jeg skjønner hva du mener. Tror ikke det er så mye mer du kan gjøre nå. Du har orientert moren om hva som foregår på FB, og slik jeg forstod det var hun allerede klar over at det foregikk mobbing. Dette er vel opp til foreldrene å ta videre.

[Hønekam]

Hei. Jeg ville bare si at jeg skjønner hva du mener. Tror ikke det er så mye mer du kan gjøre nå. Du har orientert moren om hva som foregår på FB, og slik jeg forstod det var hun allerede klar over at det foregikk mobbing. Dette er vel opp til foreldrene å ta videre.

Ja moren er informert, men denne jenta tror nok ikke på at hun blir mobbet. Hun skjønner det rett og slett ikke. Ser det tydlig på ekle og ironiske kommentarer hun får på fb, og hun sier " tusen takk "

Litt av tanken med denne tråden var å høre om andre har lignende historier, jeg tror fremdeles ikke at dette her er normalt, men er vel lite jeg kan gjøre med det...

[Hønekam]

Er ett år siden jeg laget denne tråden ser jeg, og jenta har ikke utviklet seg i det hele tatt. Jeg trodde det skjedde mye i årene 12-17, men det er ikke nødvendigvis sånn ser det ut til.

En av mange ting: Jeg melder med moren hennes av og til, og er jeg så uheldig at hun f.eks sover, leser denne jenta meldingene hennes. Hvordan jeg vet det? Jeg får svar fra morens tlf om at "mamma sover".

Jeg er irritert jeg, men ikke så mye jeg får gjort med saken.

[Hønekam]

Jeg vet ikke om det er noen vits i å skrive mer i en tråd som er over 3 år gammel, men jeg gjør et forsøk.

Dere må nesten lese hele tråden for å forstå saken. Saken er, at denne jenta fremdeles ikke har utviklet seg merkverdig. Hun har fremdeles ikke venner hun henger sammen med, men "følger etter" foreldrene og er sammen med gamle nabomenn. Hun er også interessert i/forelsket i den ene, som er snart 70 år!   I forhold til det, blir hun sint og såret når foreldrene erter henne med at han allerede har dame. Hun blir altså 19 år i år, og er fremdeles så et barnestadie, i beste fall tidlig ungdomsstadie. Hun var russ i år, men feiret ikke sammen med de andre, men dress og slikt skaffet hun seg. Hun har planer om å bo hjemme for alltid, aldri flytte ut. Hun blir fort veldig plagsom mot andre folk (folk som har sagt det direkte til meg), pågående og skal ha oppmerksomhet, ros og skryt...slik små barn ofte vil ha. 

Har igjen snakket med moren om hvordan hun er, hun sier at hun har forsøkt å snakke med henne om ting, f.eks det med den nesten 70 år gamle mannen, men hun vil altså ikke høre på noe/noen. 

Jeg har aldri opplevd en ungdom/voksen med så lite utvikling, er det noen av dere som har noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Hun har kanskje veldig lav intelligens? Har hun ikke vært til utredning?

Eller det kan være asperger

Eller alvorlige traumer i banrdommen

Personlighetsfortysrrelse

Andre ting

En kombinasjon av flere av de over

 

Uansett burde hun vært til utredning mens hun enda er ung og man kan lettere ta tak i problemene

Anonymous poster hash: 8ede1...904

[AnonymBruker]

Jeg er spent på å høre hva dere synes om denne situasjonen, og hva slags erfaringer dere har.

Jeg er en voksen jente som er i familie med en jente på 15 år, og jeg er litt bekymret for utviklingen hennes, eller retter sagt, mangel på utvikling. Jeg vet at på den alderen er man i stadiet mellom barn og voksen, og det er individuelt hvor fort man utvikles. Allikevel så blir jeg litt tankefull når jeg ser henne sammenlignet med andre på hennes alder.

Jeg føler at hun nesten står på stedet hvil når det gjelder psykisk og intellektuell utvikling, hun oppfører seg og er mer som en 7 åring enn en 15 åring. Og da overdriver jeg i grunn ikke. For å komme med eksempler på dette, det er måten hun prater og tenker på, holdningene hennes og interesser for å nevne det jeg kommer på i farten. Det virker som hun klarer seg ok på skolen, men jeg tror hun ligger så langt etter de andre i utvikling at jeg tror ikke hun har så veldig mange venner i klassen.

I tillegg til at det bekymrer meg, så kan jeg innrømme at det irrterer meg. Mye av det kommer av at hun er blitt bortskjemt hjemme, og jeg tror at enkelte av metodene som er brukt, ikke er særlig sunne. Når foreldrene gir etter for barnets krav og orker ikke/klarer ikke å sette grenser, så er det vel ikke rart at det merkes. Hun sov f.eks sammen med foreldrene sine ( i samme seng!) til hun var ca 10-11 år.

I en alder av 15, smører hun aldri maten selv, eller kan være med å hjelpe til i huset. Når jeg har sagt hva jeg synes om oppførselen hennes, kan hun bare le av meg eller bare prate det bort ved å si noe dumt. Dette er ikke hennes feil, men jeg blir veldig irritert på denne jenta, og lurer på hvordan det skal gå med henne når hun er så ung i hodet sitt.

Hun er nok oppmerksomhetssyk, og har lagt merke til at hun hele tiden sier har vondt noe sted, eller sier hun ikke er i form, eller er sliten. Har skjønt at dette er et slags forsøk på oppmerksomhet eller sympati. Det er vanskelig å få fram i dette innlegget hvordan hun er og beskrive hele situasjonen. Hun har hatt en grei og uproblematisk oppvekst, er enebarn, og har vært mye sammen med foreldrene sine.

Noen kommantarer til dette?

Voksen jente? Jente er du bare til du er 18 år. Er du voksen eller er du jente?

Anonymous poster hash: 14de0...69e

[Brimi]

Og da lurer jeg på hvorfor ikke moren hennes har sendt henne til legen for å få henvisning videre. Jeg synes faktisk det er omsorgssvikt å ikke gjøre det når barnet "sliter" såpass. Nå er det uansett for sent. Snakk heller med henne og prøv å få henne til å gå til legen og få henvisning videre.

[Gjest Seajewel]

Her trengs to ting; Utredning og en ordentlig prat med foreldrene.

[AnonymBruker]

Kan jo for så vidt være mulig at foreldrene allerede er klar over at hun har en mental retardasjon/ lav intelligens, at de er veldig klar over det.

Anonymous poster hash: 8ede1...904

[Hønekam]

 

Voksen jente? Jente er du bare til du er 18 år. Er du voksen eller er du jente?

Anonymous poster hash: 14de0...69e

 

 

Endret 24. august 2015 av Hønekam

[Hønekam]

 

 

Er det det du henger deg opp i, ikke selve innlegget? Jaja....

[Hønekam]

 

Hun har kanskje veldig lav intelligens? Har hun ikke vært til utredning?

Eller det kan være asperger

Eller alvorlige traumer i banrdommen

Personlighetsfortysrrelse

Andre ting

En kombinasjon av flere av de over

 

Uansett burde hun vært til utredning mens hun enda er ung og man kan lettere ta tak i problemene

Anonymous poster hash: 8ede1...904

 

Hun har nok lav intelligens ja, men hun har ikke vært til utredning som jeg er klar over. Kanskje rart ikke lærere opp igjennom har foreslått det, jeg vet at hun har slitt med å lære på skolen. Jeg er enig med deg, hvor bør man da henvende seg, til legen først og fremst?