Gå til innhold

Hun oppfører seg som et barn


Fremhevede innlegg

Skrevet

Om det er slik at hun blir mobbet, så ville jeg tatt det opp med foreldrene hennes, uten at 15-åringen var med på dette. Si ærlig at du er redd for hennes utvikling og at hun blir mobbet.

Jeg har selv en i familien som var utsatt for mobbing i 10-12 år uten at noen tok skikkelig tak i det. Og jeg var, som du, bekymret for hennes sosiale kompetanse. Når hun var 9 drev hun med lugging av andre i køen og oppførte seg skikkelig barnslig, så jeg kjenner igjen en del av det du snakker om. Opplevde henne som langt tilbake sosialt sett fra hennes jevnaldrende...

Hun ble dullet med av foreldrene sine og hadde masse rare fakter som jeg så på som veldig barnslig. Og, slik jeg ser det i etterkant, hun hadde en skrekkelig, skrekkelig lav selvfølelse og få venner/sosialt liv.

Denne jenta prøvde å ta livet sitt som 17-åring, har hatt et svært turbulent liv og jeg angrer for at jeg ikke så ting bedre tidligere.

Nå sier ikke jeg at det er det som vil skje med "din" 15-åring.

Men hva skal man gjøre om foreldrene ikke ser det selv? Det er tross alt de som har ansvaret, og har du ikke de med på laget så er det ikke så mye man får gjort.

I ditt tilfelle så er det ikke så lett å si hva som er rett og galt. Det kan være så mye, det kan være at det faktisk er noe i din bekymring, det kan hende du overdriver/er misunnelig, det kan være "blinde" foreldre, ja, det er så mye. Men er det slik at du ærlig og oppriktig er bekymret, så vil jeg anbefale deg å snakke med Famlab og få råd til hva du kan gjøre og hvordan du eventuelt kan legge det frem til foreldrene så de kanskje hører på deg.

Lykke til!

Takk for et ordentlig og fint svar, men kan si først som sist at det ikke dreier seg om misunnelse eller sjalusi. Så får du heller bare tro hva du vil, men å holde på å forsvare meg hele tiden angående denne tråden, begynner å bli litt slitsomt.

Har innrømmet før i tråden at jenta irriterer meg med sin væremåte, men ja, jeg er samtidig bekymret for henne. Hvordan hun har det nå, kan ha veldig mye å si for hvordan hun får det senere i livet. Jeg har snakket med moren om hvordan jeg (og andre) oppfatter situasjonen. Jeg tror moren ser det, men hun visste ikke at det foregikk mobbing på facebook. Det er jo ikke lett å se når hun ikke er der inne selv.Jeg skal sjekke ut den linken for å se om det er noe som kan være til hjelp, takk :)

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er spent på å høre hva dere synes om denne situasjonen, og hva slags erfaringer dere har.

Jeg er en voksen jente som er i familie med en jente på 15 år, og jeg er litt bekymret for utviklingen hennes, eller retter sagt, mangel på utvikling. Jeg vet at på den alderen er man i stadiet mellom barn og voksen, og det er individuelt hvor fort man utvikles. Allikevel så blir jeg litt tankefull når jeg ser henne sammenlignet med andre på hennes alder.

Jeg føler at hun nesten står på stedet hvil når det gjelder psykisk og intellektuell utvikling, hun oppfører seg og er mer som en 7 åring enn en 15 åring. Og da overdriver jeg i grunn ikke. For å komme med eksempler på dette, det er måten hun prater og tenker på, holdningene hennes og interesser for å nevne det jeg kommer på i farten. Det virker som hun klarer seg ok på skolen, men jeg tror hun ligger så langt etter de andre i utvikling at jeg tror ikke hun har så veldig mange venner i klassen.

I tillegg til at det bekymrer meg, så kan jeg innrømme at det irrterer meg. Mye av det kommer av at hun er blitt bortskjemt hjemme, og jeg tror at enkelte av metodene som er brukt, ikke er særlig sunne. Når foreldrene gir etter for barnets krav og orker ikke/klarer ikke å sette grenser, så er det vel ikke rart at det merkes. Hun sov f.eks sammen med foreldrene sine ( i samme seng!) til hun var ca 10-11 år.

I en alder av 15, smører hun aldri maten selv, eller kan være med å hjelpe til i huset. Når jeg har sagt hva jeg synes om oppførselen hennes, kan hun bare le av meg eller bare prate det bort ved å si noe dumt. Dette er ikke hennes feil, men jeg blir veldig irritert på denne jenta, og lurer på hvordan det skal gå med henne når hun er så ung i hodet sitt.

Hun er nok oppmerksomhetssyk, og har lagt merke til at hun hele tiden sier har vondt noe sted, eller sier hun ikke er i form, eller er sliten. Har skjønt at dette er et slags forsøk på oppmerksomhet eller sympati. Det er vanskelig å få fram i dette innlegget hvordan hun er og beskrive hele situasjonen. Hun har hatt en grei og uproblematisk oppvekst, er enebarn, og har vært mye sammen med foreldrene sine.

Noen kommantarer til dette?

Syv år mentalt sett? Nei. Bortskjemt? Kanskje, ja.

Skrevet

Syv år mentalt sett? Nei. Bortskjemt? Kanskje, ja.

Bortskjemt ja, mentalt sett er hun langt i fra 15 1/2 år i alle fall...og det er ingen overdrivelse.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det annerledes?

Du sier, og mange andre sier at de også liker "barnemusikk" f.eks, men dere liker da vel ikke BARE barnemusikk? Det jeg prøver å si er at hun hører stort sett på det, mens jeg tror det er vanlig og også like litt annen musikk i tillegg.

Det virker nesten som at du VIL at hun skal være unormal og at hun henger etter. Du har kommet med flere eksempler nå og flere svarer at det er normalt (jeg er også enig med dem), men du gir deg ikke du. Du har bestemte deg for at hun er unormal, du. Alle eksemplene du har ramset opp, er faktisk ganske vanlig blant unge jenter og gutter i den alderen.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Tja, jeg jobber med ungdommer, og det er ikke nødvendigvis slik at de som drikker og fester er de mest modne, for å si det mildt. Muligens de later som om de er det, men det dreier som som regel om de ungdommene som er minst reflekterte. De som er roligere, er for det meste mentalt langt foran, kan reflektere og ser at mye av det de andre gjør i fylla ikke er særlig lurt med tanke på framtiden. Dette var ment til den som tenkte tilbake til sin egen ungdomstid for 7 år siden.

Jeg er enig med deg. Alle de jentene og guttene på skolen min som var useriøse, drakk og festet, hadde sex i den alderen... Vel, det ble ikke noe av dem.

Skrevet (endret)

Det virker nesten som at du VIL at hun skal være unormal og at hun henger etter. Du har kommet med flere eksempler nå og flere svarer at det er normalt (jeg er også enig med dem), men du gir deg ikke du. Du har bestemte deg for at hun er unormal, du. Alle eksemplene du har ramset opp, er faktisk ganske vanlig blant unge jenter og gutter i den alderen.

Gir meg ikke? Mulig jeg er påstående når jeg vet jeg ikke er helt på bærtur. Å gi dere eksempler på musikksmak og aktiviteter gir dere ikke på langt nær det riktige bildet av jenta, så jeg prøver å komme med andre eksempler som kan gi dere mer innblikk i hvordan hun er - men jeg føler at det er enkelte her som ikke VIL forstå. Frekt sagt at jeg ikke vil hun skal være normal, men hadde du truffet denne jenta selv hadde du kanskje fått et litt annet syn på saken.

Er det normalt å være sånn ca 7 år mentalt når man nærmer seg 16 år? Etter din mening og sikkert mange andres, så har jeg vel ikke beskrevet godt nok hvorfor jeg (og flere enn meg også) mener hun er det, men det hadde vært fint om noen tok meg på ordet...

Endret av Hønekam
  • Liker 1
Skrevet

Jeg er enig med deg. Alle de jentene og guttene på skolen min som var useriøse, drakk og festet, hadde sex i den alderen... Vel, det ble ikke noe av dem.

Jeg synes heller ikke er positivt at 15 åringer drikker og har sex, i tilfelle noen lurte på det.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var hun som skrev om søsteren sin i den andre tråden som du kommenterte, TS. Jeg har siden da gått aktivt inn for å omgås henne og få et bedre forhold til henne, og har lykkes godt med dette så langt.

Det handler nok veldig mye om å slippe "bagasjen", tenke at det som har vært har vært, og ta mennesket som det er. For hun er jo et menneske, med følelser og tanker og opplevelser av hva andre tenker og tror om henne.

For min del innså jeg at jeg måtte sette meg dypere inn i hennes store interesse. Jeg begynner å innse at hun ikke "bare" er bortskjemt og får og får, hun jobber veldig hardt. Hun er nå på vei til internasjonalt nivå, og står opp kl 6 i helgene for å konkurrere, jobber og styrer og står i selv. Det er lange dager og alltid noe å drive med. Dette har åpnet en helt ny forståelse for meg, og forholdet mitt til henne og hvordan hun oppfører seg.

De gangene vi har hatt problemer, har hun nok vært sliten og lei og ikke helt ønsket å konversere, omgås eller bli tilsnakket av noen. Ikke bare meg. Det har så utviklet seg til at vi har hatt større kommunikasjonsproblemer over lang tid og begge har vært litt "leie".

Det er JEG (og deg) som er den voksne parten, og da er det nesten utelukkende vår jobb å ta steget mot et bedre forhold.

Om hun tror at du ikke liker henne, kommer hun aldri til å åpne seg for deg. Gi henne litt skryt og komplimenter, forsøk å se henne i et annet lys og gi henne inntrykk av at du gjør dette. Gjør en innsats for å være med og være et positivt innslag i oppveksten hennes :) Hun blir ihvertfall ikke et bedre menneske av å ha enda en kritiker rundt seg.

Kanskje er hun barnslig og rar nå og du synes dette er vanskelig, men hun kommer jo til å bli voksen før eller senere. Håper dere finner ut av det:)

  • Liker 3
Skrevet

Jeg var hun som skrev om søsteren sin i den andre tråden som du kommenterte, TS. Jeg har siden da gått aktivt inn for å omgås henne og få et bedre forhold til henne, og har lykkes godt med dette så langt.

Det handler nok veldig mye om å slippe "bagasjen", tenke at det som har vært har vært, og ta mennesket som det er. For hun er jo et menneske, med følelser og tanker og opplevelser av hva andre tenker og tror om henne.

For min del innså jeg at jeg måtte sette meg dypere inn i hennes store interesse. Jeg begynner å innse at hun ikke "bare" er bortskjemt og får og får, hun jobber veldig hardt. Hun er nå på vei til internasjonalt nivå, og står opp kl 6 i helgene for å konkurrere, jobber og styrer og står i selv. Det er lange dager og alltid noe å drive med. Dette har åpnet en helt ny forståelse for meg, og forholdet mitt til henne og hvordan hun oppfører seg.

De gangene vi har hatt problemer, har hun nok vært sliten og lei og ikke helt ønsket å konversere, omgås eller bli tilsnakket av noen. Ikke bare meg. Det har så utviklet seg til at vi har hatt større kommunikasjonsproblemer over lang tid og begge har vært litt "leie".

Det er JEG (og deg) som er den voksne parten, og da er det nesten utelukkende vår jobb å ta steget mot et bedre forhold.

Om hun tror at du ikke liker henne, kommer hun aldri til å åpne seg for deg. Gi henne litt skryt og komplimenter, forsøk å se henne i et annet lys og gi henne inntrykk av at du gjør dette. Gjør en innsats for å være med og være et positivt innslag i oppveksten hennes :) Hun blir ihvertfall ikke et bedre menneske av å ha enda en kritiker rundt seg.

Kanskje er hun barnslig og rar nå og du synes dette er vanskelig, men hun kommer jo til å bli voksen før eller senere. Håper dere finner ut av det:)

Du har mye fornuftig å komme med, det setter jeg pris på :) Det er flere ting som gjør at kommunikasjonen mellom oss er dårlig, og er enig i at det er min "jobb" å bedre den. Hittil har det bare ført til frustrasjon dessverre. Sikkert mange som kommer til å halshogge meg for denne kommentarern her, men det er også sånn at du kan være glad i noen men samtidig ikke like dem. Skjønner du? Det er sånn jeg føler det akkurat nå, derfor er nok ikke jeg den som kan hjelpe henne på best mulig måte.

I det siste har jeg skrytt litt av det hun har gjort, så jeg håper det oppleves som noe positivt for henne.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mobbing gjennom overdrevet skryt er en ganske avansert mobbeteknikk som ikke alle barn forstår å bruke, men hvis du aldri har sett det har du hatt en ganske beskyttet oppvekst. Det ekstra fæle med teknikken er at både offeret og naive mennesker rundt dem kan tro at det er godt ment, mens mobberne vet akkurat hva det er og har det kjempeartig på offerets bekostning. Det er lett å kjenne igjen hvis man vet litt om mekanismene og om offerets situasjon og omgivelser, og ikke er veldig godtroende.

Akkurat! "Komplimenter" kan også være ment for å såre og erte. F.eks gutter som snakker om en i et ironisk tonefall når en går forbi, sier "hun er deilig, ass" og holder på å le seg i hjel. Eller jenter som sier noe "hyggelig" til en med ironisk tonefall, så om en skulle finne på å si noe til læreren, så kan de si "Hvaa? Jeg sa jo bare at hun var fin på håret!" Jeg så gjennom dette, men det er jo ikke alle som gjør det...

Hvis du er virkelig bekymret for mobbingen av denne jenta, kan du ikke ta det opp med skolen hennes? På en litt diskre måte, selvfølgelig.

Bekymrer du deg for at det "feiler" henne noe mer, eller tror du at hun hadde vært normal om hun ikke hadde vært overbeskyttet/bortskjemt?

Har hun venner, og er de i så fall også barnslige?

  • Liker 5
Skrevet

Akkurat! "Komplimenter" kan også være ment for å såre og erte. F.eks gutter som snakker om en i et ironisk tonefall når en går forbi, sier "hun er deilig, ass" og holder på å le seg i hjel. Eller jenter som sier noe "hyggelig" til en med ironisk tonefall, så om en skulle finne på å si noe til læreren, så kan de si "Hvaa? Jeg sa jo bare at hun var fin på håret!" Jeg så gjennom dette, men det er jo ikke alle som gjør det...

Hvis du er virkelig bekymret for mobbingen av denne jenta, kan du ikke ta det opp med skolen hennes? På en litt diskre måte, selvfølgelig.

Bekymrer du deg for at det "feiler" henne noe mer, eller tror du at hun hadde vært normal om hun ikke hadde vært overbeskyttet/bortskjemt?

Har hun venner, og er de i så fall også barnslige?

Når de bruker ironi så mener de at de slipper unna med det, akkurat som i eksemplene dine.

Moren skal ta en prat med lærer ved neste kontaktmøte, er best at hun gjør det tross alt.

Jeg vet ikke..tror så klart at gener spiller inn, men tror at mangel på stimulering, grensesetting og oppfølging spiller en større rolle. Man må snakke til henne og behandle henne annerledes som en snart 16 åring enn som om hun fremdeles var 7.

Hun har nesten aldri venner over eller er nesten aldri hos venner, derfor går hun mye sammen med foreldre. Har sett hun har en venninne, og hun virker også veldig barnslig. Jeg tror ikke jevnaldrende vil være sammen med henne.

Skrevet (endret)

Vurderer å la være å svare henne på facebook i alle fall, blir lei meldinger som denne, som kom nå i kveld:

"Nå skal jeg sove jeg nå"

- Ok, god natt, sov godt.

"Har fått time hos legen tisdag jeg"

- Det kommer sikkert til å gå bra. Godnatt

"Jeg har fått latterkrampe jeg"

- Javel?

"??????? ???????"

- Hva er det med alle spørsmålstegnene?

"Hehe..."

"Skal legge meg sammen med katten jeg"

- Dere får sove godt begge to

"Han skal ligge på puta eller under dyna"

- Som sagt, ha en god natt, skulle du ikke sove?

"Ja, jeg prøver men da må du slutte å skrive"

- Men det er jo du som ikke slutter å skrive til meg?

" Jeg må sove jeg nå, skal opp tidlig."

Er det mulig? Etter dette kom det også noen meldinger med masse spørsmålstegn, og jeg ville ikke si noe mer - for da blir det til at jeg forstyrrer henne i å sove. Har vært borti det før.

Er det helt på jordet når jeg blir irrtert/provosert?

Endret av Hønekam
  • Liker 2
Skrevet

Då er det vel berre for deg å slutte å svare tilbake?

Skrevet

Ja det er vel kanskje det, men det blir nok tatt ille opp det også. At jeg aldri skal svare på noe hun skriver.

Skrevet

Når du skriv "god natt", er det jo berre å klikke seg ut...

Skrevet

Når du skriv "god natt", er det jo berre å klikke seg ut...

Kom i alle fall med et konkret eksempel på en samtale, men det sier du ikke noe om. Synes du fremdeles det er vanlig at en nesten 16 åring snakker på den måten?

Jepp, jeg kan sikkert gjøre det...men jeg er vel for snill da.

  • Liker 1
  • 3 måneder senere...
Skrevet

Tar opp igjen denne p.g.a høyt frustrasjonsnivå akkurat nå. Prøver å ha litt kontakt med jenta, men det er jo umulig å ha noen form for samtale med henne. Dere som ikke vet hva det dreier seg om, kan jo lese hele diskusjonen. Hun tror jo at alt er hennes, så når det ble nevnt en hytte som er i familien påstår hun at den er hennes. På en måte som en trassig 5-åring ville gjort. Det går i "Jeg vil ha", "Den er min". "Jeg skal først" osv, osv.

  • Liker 1
Skrevet

Spør om foreldrene kan ta henne til legen og få sjekket henne? Enklere er det ikke.

Skrevet

Jeg bryr meg fordi det er min familie det er snakk og fordi jeg er redd at hennes oppvekst er "skyld" i at hun er mer på et barne, enn et ungdomsstadie. Hun skal tross alt begynne på videregående til høsten, og når man er der hun er nå mentalt, så funderer jeg litt på hvordan det skal gå. Men for all del, kanskje det går kjempebra og at det vil gå seg til. Hvorfor det blir knuffing sier du? Fordi hun kan være ganske ekkel i kjeften, og når hun ler og sier at hun ser på moren sin som en tjener (nei, det er ikke noe hun sier på gøy, hun har det synspunktet) er det vel lov for en voksen å bli irritert? Hadde du vært vitne til det, hadde du bare sitter der og ikke sagt noe?

Nei, hva så sier du? Jeg sier heller ikke at det er krise, men jeg har spurt om deres erfaringer og synspunkt, og det har jeg fått.

Man kan heller ikke la være å lære barna sine å være litt selvstendige, jeg tror ikke det er verken lurt eller sunt å gi barna alt opp i hendene. Hvis man skal gi etter for alt og ikke sette noen grenser, hvordan blir barnet da? Det er fint at dere gjør noe for å lære sønnen deres selvstendighet, men det tror jeg ikke blir gjort hos dem.

Er egentlig litt forbauset over at alle virker å tenke at jeg er helt på bærtur, når jeg snakker om min egen familie her og kjenner godt både foreldre og denna jenta. Jeg sier ikke direkte at de er dårlige foreldre, men når jeg vet hva slags oppdragelse hun har hatt så legger jeg sammen to og to og skjønner at det er derfor hun er som hun er nå i dag. Nei, det er ikke sikkert det er så ille i det hele tatt.

Men ts: Du sier selv at du ser at det er stor forskjell på henne og de på hennes alder når du ser dem. Men du kjenner jo egentlig bare henne personlig? Du har jo ikke peiling på hvor mange andre av de hun går i klassen med som hører på litt barnselig musikk i smug, eller tillater seg å være generelt barnseligere hjemme når de ikke er sammen med andre jevnaldrene. Jeg tror det er ganske vanlig i ungdomsskolealder å prøve å være SÅ voksen som overhode mulig når man er på skolen eller med jevnaldrene, mens på privaten så kan de fint finne på både det ene og det andre som de håper at ingen andre i klassen får greie på..

Husker da jeg gikk på ungdomsskolen så begynte noen guttene i klassen en dag å snakke om ting de gjør på på privaten som de hadde tenkt var flaut å si på skolen, og da kom det frem at flere av de satt og så på Jhonny bravo og andre slike tegnefilmer.. Etter dette begynte de å snakke om gårsdagens episoder av både det ene og det andre. Da jeg gikk på ungdomsskolen så var jo også "scni scna snappi" og Amy Diamonds sanger hitter noen perioder f.eks.

Ellers, jeg har et barn selv, er snart 22 år og syns også det er gøy å hoppe på trampoline, og når jeg er med kidden på lekeland syns jeg det er kjempegøy å bli med ham å rutsje på de store rutsjebanene (takk og pris for at han enda ikke er gammel nok til å bruke de alene). Når pappaen hans er med så syns han også det er kjemegøy å være med på de tingene, du skulle sett han første gang vi var på lekeland med sønnen vår og han fikk se den store hoppetelt-rutsjebanen der, da sa han bare til meg "hold han, jeg MÅ bare prøve den!", og så sprang han bort, og han er 26 år. Jeg er ikke redd for å ha kontakt med "barnet" i meg, og mener at det egentlig er helt idiotisk å ikke gjøre "ditt og datt" bare fordi det er barnselig, selv om man innerst inne har litt lyst. Jeg tror man blir lykkeligere mennesker av å leke litt av og til, og gjøre det man vil uavhengig av om det er "barnselig" eller ikke.

  • Liker 1
Skrevet

Vurderer å la være å svare henne på facebook i alle fall, blir lei meldinger som denne, som kom nå i kveld:

"Nå skal jeg sove jeg nå"

- Ok, god natt, sov godt.

"Har fått time hos legen tisdag jeg"

- Det kommer sikkert til å gå bra. Godnatt

"Jeg har fått latterkrampe jeg"

- Javel?

"??????? ???????"

- Hva er det med alle spørsmålstegnene?

"Hehe..."

"Skal legge meg sammen med katten jeg"

- Dere får sove godt begge to

"Han skal ligge på puta eller under dyna"

- Som sagt, ha en god natt, skulle du ikke sove?

"Ja, jeg prøver men da må du slutte å skrive"

- Men det er jo du som ikke slutter å skrive til meg?

" Jeg må sove jeg nå, skal opp tidlig."

Er det mulig? Etter dette kom det også noen meldinger med masse spørsmålstegn, og jeg ville ikke si noe mer - for da blir det til at jeg forstyrrer henne i å sove. Har vært borti det før.

Er det helt på jordet når jeg blir irrtert/provosert?

Må innrømme den samtalen der virket litt pussig, omtrent som at hun ikke helt skjønner seg på sosiale "regler" i forhold til å konversere. Er det slik hun pleier å føre samtaler normalt også?

Men det jeg legger litt merke til er at du svarer veldig kort og virker litt uinteressert (men det er vel normalt når noen begynner samtaler med at de skal legge seg, hadde sikkert sakt "god natt og sov godt" selv jeg altså), men tingen er at hun lærer jo ikke så veldig mye om hvordan man skal føre en samtale om alle hun prøver å prate med alltid svarer litt avvisendes.

Neste gang du ser henne pålogget på facebook, kan ikke du begynne å prate litt med henne? Da lærer hun kanskje litt etter hvert at det er normalt å starte en samtale med "hei, hvordan går det" eller noen høffelighetsfraser, og slike ting og prøv å virke litt mer interessert i å ha en samtale når du først prater med henne.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...