Hun oppfører seg som et barn

[Hønekam]

Vil ikke gjenta det som tidligere har blitt kommentert, for det er jeg ganske enig i.

Men en ting jeg reagerer på, er det nederste avsnittet i hovedinnlegget.

I den alderen er det ikke uvanlig med diverse plager, slik som søvnproblemer, mye hodepine, etc.

Men det er alikevel veldig lurt å sjekke ut (uten at jeg vet akkurat hva som plager henne), for hun er ikke nødvendigvis oppmerksomhetssyk.

Jeg begynte å få flere problemer når jeg var rundt 13-14. Sov veldig uregelmessig, og hadde veldig mye hodepine. Det gikk etterhvert utover skolen, til det punktet at jeg uten tvil hadde blitt kastet ut om det hadde vært vgs og ikke ungdomsskole.

Først når jeg ble 17-18 ble det tatt alvorlig, at tilstanden ikke forandret seg, og jeg fortsatt ikke fungerte i skole og jobb - siden det er såpass vanlig for ungdommer.

Søvnen har jeg ikke kommet særlig langt med enda, men hodepinen er så godt som borte, da vi fant ut at jeg har en feil i ryggen. Dette forplanter seg videre opp i skuldrene og nakke, som førte til hodepine.

Jeg synes det er veldig trist at få tar undommer seriøst når de klager over at de er unormalt slitne, sover dårlig, eller har vondt noe sted. Det er verdt å sjekke ut før det går for langt...

Det er ikke alltid slik at man er oppmerksomhetssyk, eller at man prøver å unngå skolen.

Skjønner hva du sier, selv om man er ung, betyr det ikke at man IKKE kan bli syk og man bør så klart lytte til barnet. Jeg som kjenner henne og hører henne, er ganske sikker på at det ikke er noe galt med henne. Da regner jeg med at foreldrene hadde merket noe, som er sammen med henne hver dag.

Jeg var kanskje ikke tydlig nok i det første innlegget, men når jeg mener hun klager hun har vondt, kan det være at hun har fått et blåmerke på et kne eller har fått en rift på foten. Da tar jeg det som et tegn på klaging og det å ville ha oppmerksomhet. Barn/ungdom er aktive og de slår seg. Jeg synes det blir litt for mye, og at det blir ganske så overdrevet.

[Hønekam]

Jeg liker å hoppe på trampoline og hører i blant på Hannah Montana. Sistnevnte førte til at jeg fikk Hannah Montana CD til jul av venner som elsker å "mobbe" meg for musikksmaken min.

Og jeg er langt over 15 år.

Mennesker utvikler seg i forskjellig tempo. Om tre år er hun helt sikkert russ som drikker seg dritings og våkner opp i en grøftekant.

Skjønner, men du liker vel i tillegg ting som er "vanlig" på din alder?

Det er jeg enig i, og det er mulig utviklingen kommer fortere enn vi aner...

[Hønekam]

Ikke egentlig. Hvilke ting?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det annerledes?

Du sier, og mange andre sier at de også liker "barnemusikk" f.eks, men dere liker da vel ikke BARE barnemusikk? Det jeg prøver å si er at hun hører stort sett på det, mens jeg tror det er vanlig og også like litt annen musikk i tillegg.

[Okapi]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det annerledes?

Vær konkret. Si hvilke aktiviteter det er snakk om (ikke bare "barneting"), hvilken musikk det er snakk om (ikke bare "barnemusikk"), etc.

[Hønekam]

Vær konkret. Si hvilke aktiviteter det er snakk om (ikke bare "barneting"), hvilken musikk det er snakk om (ikke bare "barnemusikk"), etc.

Det har jeg sagt før, så jeg råder deg til å lese alle kommentarene

[Okapi]

Du har nevnt trampoline, men ikke stort mer av aktiviteter. Angående musikk fant jeg ikke en eneste artist. Greia er vel at hva du anser som barnslig ikke nødvendigsvis stemmer overens med hva resten her mener er barnslig, så når du ikke er mer spesifikk er det litt vanskelig å si noe særlig om saken.

[Hønekam]

Du har nevnt trampoline, men ikke stort mer av aktiviteter. Angående musikk fant jeg ikke en eneste artist. Greia er vel at hva du anser som barnslig ikke nødvendigsvis stemmer overens med hva resten her mener er barnslig, så når du ikke er mer spesifikk er det litt vanskelig å si noe særlig om saken.

Jeg har også sagt at det er ikke nødvendigvis interessene hennes som gjør at jeg mener hun er barnsligere enn 15-åringer flest. Det er måten hun prater på, tenker, formulerer seg osv. Når jeg ser hvilken musikk hun hører på som er i "Gøy på landet" stil så tenker jeg at det passer personligheten hennes, eller passer henne på det stadiet hun er nå. Jeg nevnte også at hun har sportlige aktiviteter, og nei ,jeg ser ikke på det som noe unormalt i det hele tatt. Ellers er hun ganske avhenging av å være med foreldrene sine, og det er ikke sikkert det er unormalt heller, men jeg synes likevel det er mer normalt å ta litt mer avstand fra foreldre i den alderen. Bare det å sitte på rommet sitt for å høre på musikk, f.eks.

Endret 7. april 2012 av Hønekam

[Torture]

Hun er jo bare 15 år. Etter min mening virker det som om hun oppfører seg som en helt normal 15 åring. Puberteten, vet du!

[Hønekam]

Hun er jo bare 15 år. Etter min mening virker det som om hun oppfører seg som en helt normal 15 åring. Puberteten, vet du!

Jeg har vært 15 selv og ser alle andre i klassen hennes..det er veldig stor forskjell. Men siden ingen inne her er enige med meg, regner jeg med at jeg har overreagert da...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du har overreagert eller ikke, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe å henge seg opp i eller bry seg om? Hvorfor skal du nevne noe om at hun er umoden til foreldrene eller jenta selv? Hvorfor skal besøk av deg føre til "knuffing" med en som nesten fortsatt er et barn?

Ok, hun er kanskje umoden, men hva så? Noen er umodne og noen er mer selvstendige, sånn er det både med barn, voksne og ungdommer. Jeg selv har et barn som er veldig umoden og uselvstendig. Samt at jeg har en søster som er det. Barnet mitt er enn så lenge bare 8 år, søsteren min er 21 år og tør enda ikke sove alene hjemme.

Før jeg selv fikk et slikt barn (mitt andre barn er ikke sånn) så syntes både jeg og samboeren min at mine foreldre gjorde søsteren min så uselvstendig, at de dullet med henne etc, etc. Nå ser jeg at det ikke er så lett. Man kan ikke pushe "disse barna" altfor langt, for da knekker de sammen. De merker jo antakelig at de er "utenfor" og man må selvsagt backe dem opp, men ikke ved å kritisere umodenheten dems! Og siden de er umodne av seg, så strekker det fortsatt ikke så langt (langt nok) selv etter pushing. Skjønner du hva jeg mener?

Vi trener mye selvstendighet med sønnen, men han er fortsatt mye mer umoden enn jevngamle. Måten han oppfatter verden og opplever ting er ikke så mye vi kan gjøre noe med, annet enn å prøve å forklare andre sider av saken.

Så det er slettes ikke sikkert at foreldrene har gjort en dårlig jobb, men møtt henne der hun er. Sett hennes behov for ekstra trygghet feks, og gitt henne det fordi alternativet hadde vært en veldig utrygg jente som da hadde hatt enda mindre sjanser til å utvikles pga utryggheten.

Give them a break og ikke bry deg med mindre du vet alle fakta! Og selvsagt er dette et sårt punkt for foreldrene og jenta!

[Hønekam]

Jeg vet ikke om du har overreagert eller ikke, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe å henge seg opp i eller bry seg om? Hvorfor skal du nevne noe om at hun er umoden til foreldrene eller jenta selv? Hvorfor skal besøk av deg føre til "knuffing" med en som nesten fortsatt er et barn?

Ok, hun er kanskje umoden, men hva så? Noen er umodne og noen er mer selvstendige, sånn er det både med barn, voksne og ungdommer. Jeg selv har et barn som er veldig umoden og uselvstendig. Samt at jeg har en søster som er det. Barnet mitt er enn så lenge bare 8 år, søsteren min er 21 år og tør enda ikke sove alene hjemme.

Før jeg selv fikk et slikt barn (mitt andre barn er ikke sånn) så syntes både jeg og samboeren min at mine foreldre gjorde søsteren min så uselvstendig, at de dullet med henne etc, etc. Nå ser jeg at det ikke er så lett. Man kan ikke pushe "disse barna" altfor langt, for da knekker de sammen. De merker jo antakelig at de er "utenfor" og man må selvsagt backe dem opp, men ikke ved å kritisere umodenheten dems! Og siden de er umodne av seg, så strekker det fortsatt ikke så langt (langt nok) selv etter pushing. Skjønner du hva jeg mener?

Vi trener mye selvstendighet med sønnen, men han er fortsatt mye mer umoden enn jevngamle. Måten han oppfatter verden og opplever ting er ikke så mye vi kan gjøre noe med, annet enn å prøve å forklare andre sider av saken.

Så det er slettes ikke sikkert at foreldrene har gjort en dårlig jobb, men møtt henne der hun er. Sett hennes behov for ekstra trygghet feks, og gitt henne det fordi alternativet hadde vært en veldig utrygg jente som da hadde hatt enda mindre sjanser til å utvikles pga utryggheten.

Give them a break og ikke bry deg med mindre du vet alle fakta! Og selvsagt er dette et sårt punkt for foreldrene og jenta!

Jeg bryr meg fordi det er min familie det er snakk og fordi jeg er redd at hennes oppvekst er "skyld" i at hun er mer på et barne, enn et ungdomsstadie. Hun skal tross alt begynne på videregående til høsten, og når man er der hun er nå mentalt, så funderer jeg litt på hvordan det skal gå. Men for all del, kanskje det går kjempebra og at det vil gå seg til. Hvorfor det blir knuffing sier du? Fordi hun kan være ganske ekkel i kjeften, og når hun ler og sier at hun ser på moren sin som en tjener (nei, det er ikke noe hun sier på gøy, hun har det synspunktet) er det vel lov for en voksen å bli irritert? Hadde du vært vitne til det, hadde du bare sitter der og ikke sagt noe?

Nei, hva så sier du? Jeg sier heller ikke at det er krise, men jeg har spurt om deres erfaringer og synspunkt, og det har jeg fått.

Man kan heller ikke la være å lære barna sine å være litt selvstendige, jeg tror ikke det er verken lurt eller sunt å gi barna alt opp i hendene. Hvis man skal gi etter for alt og ikke sette noen grenser, hvordan blir barnet da? Det er fint at dere gjør noe for å lære sønnen deres selvstendighet, men det tror jeg ikke blir gjort hos dem.

Er egentlig litt forbauset over at alle virker å tenke at jeg er helt på bærtur, når jeg snakker om min egen familie her og kjenner godt både foreldre og denna jenta. Jeg sier ikke direkte at de er dårlige foreldre, men når jeg vet hva slags oppdragelse hun har hatt så legger jeg sammen to og to og skjønner at det er derfor hun er som hun er nå i dag. Nei, det er ikke sikkert det er så ille i det hele tatt.

[Hønekam]

*Puster liv i tråden*

[Calypso]

Så lenge du ikke har noe med oppdragelsen å gjøre så tror jeg du bare kan slappe av/mind your own buisness... har ei niese som var likedan, og hun snakket som en femåring langt oppi tenårene men nå er hun en normal tenåring som sikler på gutter og gnåler om menssmerter..

[Hønekam]

Så lenge du ikke har noe med oppdragelsen å gjøre så tror jeg du bare kan slappe av/mind your own buisness... har ei niese som var likedan, og hun snakket som en femåring langt oppi tenårene men nå er hun en normal tenåring som sikler på gutter og gnåler om menssmerter..

Rart at de aller fleste her mener jeg skal passe mine egne saker, når det gjelder familie som man bryr seg om. Regner heller ikke med at hun kommer til å være så umoden som hun er nå i mange år framover i tid, folk utvikles forskjellig.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner både irritasjonsmomentet og bekymringsmomentet. Det er vel 7 år siden jeg var 15 selv, men jeg husker klinkende klart hvordan det var.

Jeg og mine venninner var opptatt av mote, politikk, samfunn, var sammen på kveldene i store gjenger, hadde kjærester, dro på ferie uten foreldrene våre, hadde sex og dro på fest i ny og ne (ikke at alle 15-åringer bør ha sex og drikke). De jentene som var i motsatt ende av interesseskalen gikk med klær med hestebilder på, leste penny-blader, hadde "barnesveis", hørte på barnemusikk, snakket om barbiedukker og visste så vidt at gutter eksisterte. De reflekterte veldig lite, og kom til rare konklusjoner, om du skjønner hva jeg mener. De tenkte "enkelt". Søsknene deres var likedan, ingen av de viste noe form for ansvarlighet eller å være voksen. Og hovedpoenget her er: de hadde få venner. De ble snakket om. Jeg har møtt på flere av disse idag, og de er fortsatt slik. De har kommet inn på høgskoler og universiteter, men henger fortsatt etter på en måte. De er fortsatt alene. Så jeg skjønner hva du mener.

[Hønekam]

Jeg vil gjerne fortelle om noe som skjedde i går. Denne jenta legger ut noe på facebook, og mottar raskt en del kommentares og "likes". Poenget er at de mobber henne, de har ikke gode hensikter, men det som blir sagt, sies på en ironisk måte. Hun skjønner det bare ikke, hun gir dem bare mer å mobbe for. Merker godt de synes det er gøy når hun ikke skjønner det.

Jeg blir forbanna og skriver en privat mld til henne, der jeg forklarer henne at de ikke har så gode hensikter, at de erter henne. Jeg har også gjort dette ved en annen anledning, der det var enda tydligere at andre var ekle mot henne.

Jeg får da en tlf fra moren hennes som lurer på hva som skjer, fordi jenta er sint og hysterisk i bakgrunnen. Hun er altså sint på meg, fordi jeg er slem og sier slike ting til henne.

Jeg forklarer moren akkurat hva jeg har sett og hvordan jeg tolker det, og hun sier hun vil ta en prat med datteren.

I dag fikk jeg en sint mld fra jenta om at jeg skal slutte å si slike ting, at de som kommenterer statusen hennes, må få lov til det.

Jeg må riste på hodet, for jenta er jo helt blind for hva som skjer. Enda en ting som bekrefter det jeg sier om at hun er veldig umoden. Men jeg blir også lei meg, for jeg vil henne ikke vondt. Jeg sier bare sannheten, men hun ser på meg som "udyret" nå.

Hva synes dere? Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Kan du være litt mer konkret? Hva er det hun sier, og hva er det de sier?

[Hønekam]

Kan du være litt mer konkret? Hva er det hun sier, og hva er det de sier?

Det i går var en liten video av henne selv, om folk sier ting som, "Å, så flink du er, jeg vil bli som deg med hjertetegn, kjempefin video" osv. Hun sier takk og ser ikke ironien. Den ene jenta svarer med "Ja, erru gærn! :-D" når hun spør om hun også vil lære det hun driver med. Tidligere har hun fått kommentarer på bildene sine hvor pen hun er, og det er så ekkelt å se at de virkelig ikke mener det. Kanskje dette ble dårlig forklart, det er annerledes når man ser hele samtalen og kommentarene.

[AnonymBruker]

Det i går var en liten video av henne selv, om folk sier ting som, "Å, så flink du er, jeg vil bli som deg med hjertetegn, kjempefin video" osv. Hun sier takk og ser ikke ironien. Den ene jenta svarer med "Ja, erru gærn! :-D" når hun spør om hun også vil lære det hun driver med. Tidligere har hun fått kommentarer på bildene sine hvor pen hun er, og det er så ekkelt å se at de virkelig ikke mener det. Kanskje dette ble dårlig forklart, det er annerledes når man ser hele samtalen og kommentarene.

Wow. De sier at hun er flink og pen. Høres ut som alvorlig tilfelle av mobbing.

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne fortelle om noe som skjedde i går. Denne jenta legger ut noe på facebook, og mottar raskt en del kommentares og "likes". Poenget er at de mobber henne, de har ikke gode hensikter, men det som blir sagt, sies på en ironisk måte. Hun skjønner det bare ikke, hun gir dem bare mer å mobbe for. Merker godt de synes det er gøy når hun ikke skjønner det.

Jeg blir forbanna og skriver en privat mld til henne, der jeg forklarer henne at de ikke har så gode hensikter, at de erter henne. Jeg har også gjort dette ved en annen anledning, der det var enda tydligere at andre var ekle mot henne.

Jeg får da en tlf fra moren hennes som lurer på hva som skjer, fordi jenta er sint og hysterisk i bakgrunnen. Hun er altså sint på meg, fordi jeg er slem og sier slike ting til henne.

Jeg forklarer moren akkurat hva jeg har sett og hvordan jeg tolker det, og hun sier hun vil ta en prat med datteren.

I dag fikk jeg en sint mld fra jenta om at jeg skal slutte å si slike ting, at de som kommenterer statusen hennes, må få lov til det.

Jeg må riste på hodet, for jenta er jo helt blind for hva som skjer. Enda en ting som bekrefter det jeg sier om at hun er veldig umoden. Men jeg blir også lei meg, for jeg vil henne ikke vondt. Jeg sier bare sannheten, men hun ser på meg som "udyret" nå.

Hva synes dere? Hva ville dere gjort?

Virker som om det er flere her som ikke forstår sarkasme Hønekam, men JEG skjønner hva du mener.

Hva om du viser dette til moren til jenta da, slik at hun selv får se? Hun skjønner vel da at det de skriver er ment ironisk?