Gå til innhold

Depresjoner på nært hold


Arlandria

Anbefalte innlegg

Lenge siden nå...

Nå står det Stygg på armen min. Jeg har begynt å trene, og sitter her med treningsskader i både bein og armer. Og jeg føler meg så jævlig nå som jeg ikke får trent og føler jeg spiser altfor mye. JEG ORKER IKKE HA DENNE KROPPEN MER!... Kjæresten min pusher meg nesten for mye til å trene siden han slanker seg og mener trening er svaret på alt. For min del... så blir det for mye. Jeg vet han tenner på slanke og TRENTE kvinner. Jeg er stygg. Jeg tør ikke gå i bikini offentlig. Føler meg helt jævlig når jeg ser jenter med større pupper og mer veltrent kropp. Jeg har et sjalusiproblem. og jeg er møkk lei av å sammenligne meg selv med andre... men jeg føler jeg fortjener det. Jeg føler jeg fortjener å føle meg verdiløs og stygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Noen som har prøvd medisiner mot spiseforstyrrelser? Har blitt tilbudt lamictal mot det flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Arlandria!

Har gått igjennom dagboken din og kjenner meg igjen på noen felt (depresjonen, redd for å miste kjæresten, føle seg stygg, og ikke føle at man helt fungerer sammen med venner).

Kommer til å følge deg videre. Har dessverre ikke noe svar på medisin for spiseforstyrrelser. Har du snakket med psykologen om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"godt" å høre at noen kjenner seg igjen, og få litt feedback om det er noen som leser :) Hvordan er det med deg nå? Har det bedret seg? (og takk for "følgingen"! Det setter jeg veldig stor pris på!)

Har byttet behandler, og den gamle snakket mye om det. Hvordan andre pasienter hadde blitt satt på lamictal, som hadde hatt god effekt på både depresjonene og spisingen. Men jeg vet ikke... jeg er skeptisk. Har blitt tilbudt masse rart, men er så redd for bivirkninger.

I dag prøver jeg å komme meg ut. Egentlig på stranden med venninner. Det er litt rart, for selv om jeg ikke liker å gå i bikini rundt andre enn nære venninner, så klarer jeg det så lenge det ikke er noen jeg må "imponere". Kjæreste eller før hans tid, andre jeg likte eller holdt på med. Da blir det bare flaut og føles ille. Så om jeg klarer det i dag.. jeg vet ikke. Vet ikke om jeg klarer å ut engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått veldig opp og ned i det siste, og nå føler jeg det går litt nedover igjen, men det fordi jeg venter på ny behandler og i tillegg skal jeg flytte som er noe helt nytt og skummelt. Jeg blir stresset og engstelig når jeg ikke har en plan fremover seh!

Skjønner at du er skeptisk til medisiner, jeg ble tilbudt antidepressive men jeg er også redd for bivirkninger! Jeg tenker at du bør snakke en del om det med behandleren din, om at du er redd for bivirkninger og er skeptisk. Så kommer dere kanskje fram til en løsning? Eventuellt å begynne med en veldig liten dose?

Så bra at du i det minste prøver å komme deg ut, det viser at viljen er der! Liker ikke bikini jeg heller, så jeg har skaffet meg en ganske snedig badedrakt. Det finnes jo så mange lekre nå!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, flytting ja.... jeg leter etter en ny plass, men de jeg trodde ville flytte med meg bestemte for å lyve til meg i månedsvis og bestemme seg for noe annet. Ugh. Så jeg må finne plass alene igjen. Jeg er redd når jeg skal sove her. Hjertet dunker fort, klarer ikke roe meg. Skummelt.

Har du ventet lenge på behandler? Og psykiatrisk sykepleier eller utdannet psykolog? Vært syk lenge?

Har blitt tilbudt cipralex, fontex, lamictal og en til jeg ikke husker. Samt blodtrykksmedisin mot stress. Haha! Jeg bare liker ikke det å være avhengig av medisiner og er redd for at de skal gjøre meg "flat" i følelselivet. JEg føler jo glede også, selv om det er mye vondt! Men vi får se... Forhåpentligvis ordner ting seg litt med terapi.

Selger de egentlig badedrakter lengre? Syns jeg ser så få av dem... Jeg kan ikke ha det da, for puppene mine blir så flate i dem. Enda verre :P Og vet at jeg egentlig ikke er overvektig at all. Men man blir jo litt blind på sin egen kropp etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenkte lenge at jeg ville bo alene, fordi jeg var så lei av å bo med mange mennesker, men jeg kjenner at på kveldene så trenger jeg mennesker rundt meg. Jeg skjønner godt at du kan bli redd og engstelig, så jeg håper du finner noen å bo med :hjerte: Har du planer om studie eller jobb? Eller rett og slett å bare ta en dag om gangen kanskje?

Jeg har gått til psykolog en liten stund, og venter på en ny. Håper jeg i hvert fall, jeg har jo ikke hørt noe. Jeg vil forresten anbefale deg noe som heter Oppmerksomt nærvær (mindfullness). Spør behandleren din om de har et slikt kurs. Det hjalp meg litt!

Jeg har hørt om Fontex - og en jeg kjenner klarer seg veldig bra på den. Jeg ble tilbudt Zoloft men takket nei. Jeg skjønner bekymringene dine så absolutt! Hva med å si at akkurat nå vil du ikke prøve medisin, men heller komme tilbake til det senere hvis det skulle være aktuelt?

Åh ja, det finnes mange fine badedrakter! Jeg har kjøpt en med halter neck, hvis du vet hva det er, så da blir ikke puppene flate :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjerne noe med ensomheten når man bor alene... Merker det er tungt. Særlig når jeg ikke har noe å gjøre om dagene heller. Håper jeg finner noen, men hodet mitt peprer meg med tanker om at ingen vil holde ut. Har fått jobb på en vernet bedrift til høsten. Jeg syns egentlig det er litt flaut... Men det er en bra plass, herlige folk og mange "normale" også, som bare havnet litt utenfor pga vonde opplevelser. Men er ikke noe jeg snakker så høyt om.

Ikke hørt noe?? Ouch! Ta kontakt med gamle behandlern og høre? Utrolig dumt om du får masse ventetid pga surr i systemene.

Mindfullness ja.... Moren min har gått på sånn kurs, faktisk. Hva går det ut på? Har hørt at det er mye om å leve i nuet og sånne ting. Tror rett og slett ikke det er bra for meg nå, med tanke på at jeg ikke har en eneste fast ting å gjøre. Jeg er redd det ikke vil komme noen vei og plage meg at jeg ikke har kommet meg av flekken på flere år. Eller har jeg misforstått helt?

Zoloft!! Var den jeg tenkte på. Fontex er mer kjent under navnet Prozac i Usa (Prozac Nation, f.eks.) Og det med at jeg ikke vil prøve nå, har jeg heldigvis sagt ifra om :) Men har jo vært snakk om det i 2 år, tror jeg. Men jeg nekter enda! :P

Halterneck høres ikke så dumt ut. Men samtidig, jeg er veldig lav... og tror kanskje det blir litt rart på meg. Men jeg er ung og dum! Jeg sprader rundt i bikini med en svær t-skjorte over... Det fungerer ganske greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men ville gi deg en klem. Har lest gjennom dagboka di nå. Depresjon er noe dritt, men har tro på at det går ann å bli frisk. Håper ting ordner seg for deg etterhvert. Jeg har også hatt det jævlig(bare ikke helt på samme måte som deg), men jeg har det bedre nå og jeg tror at du også kan få det bedre. Ble litt klisje dette, men, men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klemmer er utrolig satt pris på! Selv over nett ;) Takk <3

Jeg tror på en måte også det, men det er vanskelig å se det selv når man er der. Det husker du kanskje. Så utrolig bra at ting bedret seg for deg! Hva var løsningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt, det tok tid. Jeg skaffet meg flere venner og prøvde ut nye ting. Prøvde å være med på ting, utfordre angsten og gjøre det jeg hadde lyst til. Tror kanskje mye av grunnen til at jeg har blitt bedre ligger i mestring og opplevelser. Jeg er fremdeles dårlig, men jeg merker at jeg harr det bedre når jeg er sosial og gjør kjekke ting. Jeg blir verre når jeg blir sittende alene. Men det går en hårfin grense, jeg blir sliten av for mye sosialisering og kan bli dårlig av det. Selv om en ikke helt klarer glede seg over ting tror jeg det er viktig å gjøre dem. Og det å huske på hva en har klart. Jeg greide å slutte med selvskading helt på egenhånd, det lever jeg på enda. Det er også veldig fint å snakke om ting, hvordan jeg har det(både på godt og vondt), hva som har vært bra og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hørt noe?? Ouch! Ta kontakt med gamle behandlern og høre? Utrolig dumt om du får masse ventetid pga surr i systemene.

Mindfullness ja.... Moren min har gått på sånn kurs, faktisk. Hva går det ut på? Har hørt at det er mye om å leve i nuet og sånne ting. Tror rett og slett ikke det er bra for meg nå, med tanke på at jeg ikke har en eneste fast ting å gjøre. Jeg er redd det ikke vil komme noen vei og plage meg at jeg ikke har kommet meg av flekken på flere år. Eller har jeg misforstått helt?

Vel, du skal vite at jeg har nada å gjøre på og teller ned timene til kvelden så jeg kan legge meg igjen. Det med mindfullness går utpå å trene opp hjernen til å ikke la tankene vandre for mye. Jeg grubler veldig mye og det er ikke bra, for jeg blir sittende mye alene og tenke på vonde ting. Jeg sliter også med sosial fobi og i slike tilfeller har det også hjulpet litt. Alt fra å kjenne etter hvordan stegene føles når jeg går i trapper og i gata, til å kjenne etter hvordan maten faktisk smaker (og ikke bare spise fordi jeg er trist). Verdt å prøve :)

Jeg ringte behandleren min men hun har ferie til den 6.august så da hører jeg ingenting før da. Litt dumt men ingenting å gjøre med.

Det er gjerne noe med ensomheten når man bor alene... Merker det er tungt. Særlig når jeg ikke har noe å gjøre om dagene heller. Håper jeg finner noen, men hodet mitt peprer meg med tanker om at ingen vil holde ut. Har fått jobb på en vernet bedrift til høsten. Jeg syns egentlig det er litt flaut... Men det er en bra plass, herlige folk og mange "normale" også, som bare havnet litt utenfor pga vonde opplevelser. Men er ikke noe jeg snakker så høyt om.

Du, kan jeg spørre hvordan det er å jobbe i vernet bedrift? Du kan jo svare på pm hvis du ikke vil utlegge her? Jeg sliter med å komme meg i jobb pga sosial fobi, og lurer på hva dette med vernet bedrift er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en vernet bedrift er alle der fordi de har ulike vanskeligheter. Du får en kontaktperson, samt en kontaktperson i avdelingen du jobber i. Det er jevnlige møter om hvordan det går ol. Du må ringe og gi beskjed dersom du ikke kommer på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei. Der jeg jobbet litt var det flere avdelinger, treavdeling(snekring og slikt), mekanisk(litt forskjellige jobber med metall), fruktavdeling(pakke frukt, kjøre ut frukt), kantine, og på den avdelingen jeg jobbet på så sorterte vi blader etter tall og talte dem opp. Pluss litt forskjellig forefallende arbeid(printe konvolutter, lime på rett adresse osv). Syns egentlig det var ganske kjedelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen i hva du skrev, Inger88! Jeg bytter på å være altfor sosial og ingenting sosial, og merker at begge deler gjør meg dårlig... Og selvskadingen hadde jeg sluttet med, men det har begynt igjen nå :/ Psykologen min snakker mye om mestring og sender meg på diverse ting så jeg skal oppleve at jeg faktisk klarer noe. Det håper jeg fungerer!

Alfa: kjenner til den følelsen av å gruble for mye! Er ofte derfor jeg ikke får sove.. Får spørre behandlern om det da. Virka ikke så dumt :)

Inger88, det høres veeeeldig ut som dit jeg skal! Men ja, jeg vet ikke hvordan det er. Syns det hele er litt flaut, men må vel til. Jeg blir så sliten i vanlig jobb, så tror jeg må jobbe meg litt oppover til å takle det skikkelig. Men har vært innom bedriften på kurs og har et godt inntrykk av dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kan legge til at kjæresten min jobber som arbeidsleder i en annen vernet bedrift hvor de har brukere med spesielle behov. Det er annerledes enn det vi kan havne i. Der har de kurs for brukerne og slike ting + veldig enkle arbeidsoppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kipt at selvskadingen har kommet tilbake:( Håper du får bukt med den igjen.

Har du noen hobby?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jeg og! Har pleid å gå utover armene mine, men i natt ble det hoftene... Av alle ting. Var litt nervøs da jeg dro av meg singletten foran vennene mine i dag, men ser ikke ut til at de la merke til det... Eller så er de vant til det :P haha.

Jeg hadde mange før! Likte å sy, synge litt, tegne, skrive. Generelt er jeg en litt kunsterisk sjel uten en ting jeg er spesielt god på. Men med depresjonen forsvinner mye av det. Nå er jeg blitt youtube-nerd og er glad i alternativ stil. Enda jeg ser normal og heller litt kjedelig ut selv :P Og er ironisk nok utrolig glad i både å lage mat og bake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du burde prøve å ta opp igjen en av hobbyene dine:) Det som er litt morsomt er at vi har vertfall to av de samme interessene, jeg liker også å sy(syr helst klær) og skrive. Er gøy å være kreativ, men kan være ganske vanskelig med vonde tanker og følelser. Men jeg har opplevd at å skrive kan hjelpe veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...