Depresjoner på nært hold

[Arlandria]

Ja, har planer om det!... Men så er det å få gjort det. Kan bli megakreativ iblant, men sliter med å ferdigstille noe. Det er å sy klær jeg også liker Men nå om dagene bare klipper jeg opp ting eller fikser på noe om det faktisk må fikses på. Men savner å være kreativ med nål og tråd også. Har flere ideer liggende! Har masse notatblokker fulle av skriblerier, så det er helt klart at jeg ofte får skrivekick Elsker å skrive skildringer. Kanskje jeg skal legge ut en her, en gang

[Inger88]

så bra:D

[Arlandria]

lå våken helt til kl.6 i dag... sliten.

[Alfa]

Uff, våken hele natten? Skikkelig kjedelig det Jeg tror jeg fikk sove rundt 01 i går. Hvordan går det i dag?

[Arlandria]

Jepp! La meg vel en gang mellom 1 og 2, og lå og vrei meg i timesvis. Prøvde å se på tv for å holde hodet opptatt. Tror det er tankespinnet som ødelegger. Først da det ble ganske lyst klarte jeg å sovne. Så 4 timers søvn på øya. Har ikke engang kledd på meg i dag. Ugh. Apatisk.

Deg da? Har/har hatt søvnproblemer?

[Alfa]

Jeg ligger heldigvis ikke våken til klokken 6, det hørtes slitsomt ut men å ligge å vri seg i sine egne tanker er noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i! Har i de siste dagene sovnet rundt 3, i går kl 1, men jeg sover til rundt 12 hver dag. Gjør ikke stort om dagen så nå leser jeg litt om politikk for å få dagen til å gå. Jeg kan ingenting, og synes det er bra hvis jeg får litt mer kunnskap om hva alle partiene mener.

Hva har du gjort i dag? :o)

[Arlandria]

Ganske tungt på slutten, hvor man er helt desperat etter å sove. og da får man det hvertfall ikke til!

Har du noen måter du klarer å legge vekk tankene på? Eller typisk "leggetid-ritualer"? Godt du sovnet litt fortere i går, da! Kjenner til det å sove til 12. Pleier å gjøre det selv også, mens nå er jeg inne i en periode hvor jeg våkner tidlig også. Politikk, faktisk. Anbefaler deg å begynne å gjøre noe istedet for å lese. Jeg har en veldig uvane med å bare sitte foran pcen og slike ting hele dagen, hver eneste dag. Tror det er bra for psyken å gjøre noe istedet for å bare ta til seg informasjon. Bli flink til noe, føle mestring, lage noe eller merke framskritt. Enten det er å trene, gå tur, hekle, sy, tegne, skrive, bake, osv.

Veldig lite. Våknet og har vært urolig hele dagen. Egentlig sittet foran pcen i hele dag også Leiligheten ser bombet ut, så burde ha ryddet... men jeg orker rett og slett ikke. Og særlig siden leddene ikke er helt på topp heller. Går heldigvis fort å rydde når jeg bare får fart på meg

[Arlandria]

De siste dagene har vært bedre, men vet ikke. I dag føler jeg meg broken. Dere kjenner den katatrofefølelsen? Alle svikter meg, alle hater meg, ingen bryr seg. Jeg vet jo at det ikke stemmer, men det er en stemme i hodet mitt som likevel gjentar det. Min lille dark passenger (hehe, vet noen hvor jeg har den fra? , for å si det sånn. Demonen jeg føler jeg har i meg. Altså, dette er jo ikke bokstavelig talt, jeg tror ikke at jeg har noen demon i meg. Men filosoferer litt over følelsen. Den tar form som spiseforstyrrelse eller depresjon, peprer meg med negativitet for å dytte meg ned.

Når man har spiseproblemer blir man så enoooormt selvopptatt. Jeg kan fint grine fordi jeg ikke er pen (enda det kom positive kommentarer en gang i bildetråden ), fordi jeg føler meg feit og for små pupper. Ting som egentlig er ubetydelige, blir så enormt betydelige for meg i perioder.Jeg er en perfeksjonist overfor meg selv, og roser alle andre opp i skyene. Jeg er min egen verste fiende iblant.

Kanskje det er jeg som skyver folk bort, og deretter føler meg forlatt? Det er både en god og vond tanke. Kanskje har de ikke så mye imot meg? Kanskje er jeg bare sånn at det ikke er mulig å være nær meg?... Tenk om jeg forpester dem. Jeg har en ganske artig vennegjeng nå, selv om jeg merker at jeg ikke er skikkelig medlem enda. Men vet dere? Jeg syns jeg helt klart er den minst attraktive. Slikt gjør vondt. Men jeg vet aldri helt om det stemmer eller ei, selv om jeg oppriktig vet at det til en viss grad er riktig. Hvorfor skal alle være så forbanna vakre hele tiden?! Jeg blir gal. Gal av å ikke føle meg god nok, av å bli full av angst bare jeg er i nærheten av et vakkert menneske, fordi jeg føler meg ikke likeverdig. Når skal jeg bli så lei av det at jeg ikke gidder å bry meg mer?!

[Alfa]

Jeg tror jeg skjønner litt av det du snakker om. Jeg synes veldig synd på meg selv (ikke at jeg sier at det er det du gjør!) ved å tenke på at ingen bryr seg, men om jeg får tilbudet om å bli med ut så har jeg ikke lyst feks. Jeg har tenkt en stund på det, og jeg tror jeg trives litt i den gropen, hvor jeg synes synd på meg selv. Det føles i hvertfall som en beskyttende dyne for å ikke hjelpe meg selv. Uff, ja, vet ikke helt om det er noe du kjenner deg igjen men.

Er det håp for søvn for deg i natt?

Endret 30. juli 2012 av Alfa

[Arlandria]

Yeah, kjenner godt til det. Kan bli bedt med på noe, så orker jeg ikke av en eller annen grunn. Etterhvert tror man gjerne at man trives med å være syk :S

Sovnet rundt 3-4. Sliter fortsatt enormt med å være rolig når det er mørkt og stille, så sov med tven på.. IGJEN. Kan ikke være godt for hjernen min. Ser utrolig fram til å sove noen netter med kjæresten mot slutten av uka. Det blir bra!