Tillit

[Jordbæra]

Hvordan skal jeg lære meg å stole på folk? Har vært i ett forhold i nesten 2 1/5 år og ennå sliter jeg med å stole på han.

Annet eksempel er også hvis jeg forteller ei venninne noe, så passer jeg alltid på hva jeg sier fordi jeg tror ikke noen holder kjeft.

Jeg og kjæresten min har øvd så lenge på tillit gjennom kompromiss, respekt ekstrem åpenhet etc. En annen periode har vi også prøvd ingen åpenhet og gjøre alt for å teste min tillit. Dvs: han er med ei venninne på fylla, er ute hver kveld en helg uten grenser på å si ifra hvor og når.

Noen som har tips?

Jeg stoler ikke på han bestandig, men jeg lar han gjøre ting fordet, så hender det at jeg sitter med klump i magen, men jeg holder han i hvert fall ikke igjen tenker jeg.

[Amens]

Det høres veldig slitsomt ut...

Jeg har og store problemer med å stole på folk, men siden jeg ikke forventer at noen skal holde på mine hemmeligheter eller stille opp for meg, så blir jeg så posetivt overrasket når de likevel gjør det.

Jeg har nok bare kommet til ett punkt der jeg ikke orker å stresse med det.

Å stole på noen tror eg krever åresvis med oppbygging. Jeg har så vidt begynnt å stole på gubben min og vi har vert sammen i 4 år...

[Jordbæra]

Det høres veldig slitsomt ut...

Jeg har og store problemer med å stole på folk, men siden jeg ikke forventer at noen skal holde på mine hemmeligheter eller stille opp for meg, så blir jeg så posetivt overrasket når de likevel gjør det.

Jeg har nok bare kommet til ett punkt der jeg ikke orker å stresse med det.

Å stole på noen tror eg krever åresvis med oppbygging. Jeg har så vidt begynnt å stole på gubben min og vi har vert sammen i 4 år...

Jeg og går liksom å forventer at folk skal skuffe meg. Vondt og slitsomt for alle rundt meg, inkludert meg. Jeg kan tenke meg at det sårer kjæresten min å aldri få høre at jeg stoler på han.

Jeg får tips av psykolog, likevel hjelper ingenting.

[MuffinCake]

Har vel hatt mye av det samme problemet...du velger å vurdere hav du sier nesten til en hver tid for du regner med at de ikke er til å stole på .

Men jeg skal si deg, at alt handler om trygghet. Hvis du jobber litt med deg selv ved å bygge opp din egen sikkerhet inni deg selv, vil du etterhvert kunne ha tillitt til andre, både venner og kjæreste

Men det viktig å være klar over at du aldri kan stole 110% på et annet menneske, uansett om det er kjæreste eller (beste)venninner. Det er her din egen selvsikkerhet og trygghet kommer inn.

[Jordbæra]

Ja, jeg sliter nok med å være trygg på mine egne valg. Mye av grunnen er min familie som mente jeg var familiens sorte får, den som alltid gjorde noe galt og tok feil valg. Dum var jeg også.

Men i voksen alder burde det da vel komme snart, denne tryggheten. Etter jeg kom meg bort hjemmefra har jeg gjort så mange bra valg, det burde da komme en trygghet i det snart..

[MuffinCake]

Hm, skjønner deg godt. Det viktigste er nå at du legger det med at du ble sett på som "familiens sorte får" bak deg. Den tid er forbi, sant?

Dessverre er det slik at opplevelser du får kjenne på kroppen i barndommen former oss for hvilke holdninger vi får til oss selv som voksene individer.Nå burde du bruke tankene dine på å sette fokus på det du har gjort bra, og de positive valgene du har tatt. Det er den beste måten komme videre på

Sikkert noe psykologen din har nevnt til deg det angående din egen selvtillitt - (burde ha gjort hvertfall)

Endret 28. mars 2012 av MuffinCake

[Jordbæra]

Har nevnt alt til psykolog, ingen hemmeligheter der.

[MuffinCake]

Som nevnt har jeg også vanskeligheter med å stole på andre. Ganske så slitsomt til tider. Men jeg snakker av erfaring, for jeg begynte å stole mer på meg selv - på flere plan.

Det at du har vanskeligheter for å være trygg på dine egne valg, gjenspeiler seg i at du ikke stoler på andre heller. Først jobb med deg selv

[Crazyparrotwoman]

når man har ingenting å skjule er det lett å stole på andre

[AnonymBruker]

Må være slitsomt å ha det sånn.

Jeg sliter med å stole på gutter/menn i starten, men det "går seg til" etterhvert som jeg blir kjent med fyren. Og etter 2,5 år har det ikke vært noe problem.

Er det en grunn til at du ikke stoler på ham? Eller gjelder det gutter generelt?

Mine tre gode venninner stoler jeg 100 % på, men har andre venninner jeg ikke forteller alt til, og som jeg er mer forsiktig med hva jeg forteller.

[Jordbæra]

når man har ingenting å skjule er det lett å stole på andre

Jeg har ingen verdens ting å skjule for kjæresten min, det gjelder mer å stole på at han stiller opp, blir hos meg, henter meg når han sier han skal etc..

[Jordbæra]

Må være slitsomt å ha det sånn.

Jeg sliter med å stole på gutter/menn i starten, men det "går seg til" etterhvert som jeg blir kjent med fyren. Og etter 2,5 år har det ikke vært noe problem.

Er det en grunn til at du ikke stoler på ham? Eller gjelder det gutter generelt?

Mine tre gode venninner stoler jeg 100 % på, men har andre venninner jeg ikke forteller alt til, og som jeg er mer forsiktig med hva jeg forteller.

Ingenting spesifikk med gutter å gjøre, tror det heller gjelder alle mine nærmeste.

Det er ett par ganger ting ikke har gått som det skal, ett par løgner nå og da. Likevel så har jeg ikke stolt på han verken før eller etter disse løgnene..

Kjæresten min vet alt om meg. Mine gode og dårlige sider, alt om fortid, planer for fremtid. Han vet hvordan jeg har det nesten før jeg vet det selv.

[Pene sko...]

La meg få sitere Ernest Hemingway: "The best way to find out if you can trust somebody is to trust them".

Svarer dem med svik vil du forstå hvem du har foran deg.

Endret 29. mars 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Kanskje jeg har misforstått innlegget ditt, men jeg synes det virker som om dere ikke har de store problemene?

Du sier at kjæresten din vet alt om deg- vel, mannen min vet slett ikke alt om meg etter 15 års ekteskap, og ikke kommer han noen gang til å gjøre det heller. Jeg har mine ting jeg ikke prater med noen om, og jeg antar han har sine. Synes vi har et godt forhold likevel. At man ikke sier alt til venninnene sine er vel enda mer naturlig?

Er problemet at du ikke vet om du kan fortelle ham alt, eller er du redd for at han skal være utro (i forhold til dette med å gå ut osv)?

[Jordbæra]

Kanskje jeg har misforstått innlegget ditt, men jeg synes det virker som om dere ikke har de store problemene?

Du sier at kjæresten din vet alt om deg- vel, mannen min vet slett ikke alt om meg etter 15 års ekteskap, og ikke kommer han noen gang til å gjøre det heller. Jeg har mine ting jeg ikke prater med noen om, og jeg antar han har sine. Synes vi har et godt forhold likevel. At man ikke sier alt til venninnene sine er vel enda mer naturlig?

Er problemet at du ikke vet om du kan fortelle ham alt, eller er du redd for at han skal være utro (i forhold til dette med å gå ut osv)?

Problemet er så enkelt at jeg føler lite tillit ifra min side. Kommer han til å hente meg da han sa han skulle, eller dukker det opp noe mer spennende?

Flørter han egentlig med den jenta?

Skjuler han utroskap?

Liker han meg så godt som han sier han gjør?

Jeg tenker ofte at jeg bare må tro på det han sier, selvom det ikke føles godt!

[Hecubaa]

Men jeg tror egentlig at du er inne på noe essensielt når du sier at du tenker at du "bare må tro på" det han sier, underforstått at man faktisk må være litt naiv for å etterhvert kunne stole på noen. Jeg støtter også de som sier at trygghet med tanke på seg selv er veldig viktig også for følelsen overfor andre.

[Crazyparrotwoman]

Jeg har ingen verdens ting å skjule for kjæresten min, det gjelder mer å stole på at han stiller opp, blir hos meg, henter meg når han sier han skal etc..

ah, daså =) hehe jeg bare leste dte en gang og syntes det passet, er jo litt sant da, at det er lettere å stole på andre når man ikke har noe å skjule.

til dette å stole på om han stiller opp sliter jeg også litt med, typen bestemmer seg sånn 5 min før at han ikke gikker alikevell, og klarer å gi meg dårlig sammvitghet for at han ikke gad.

hehe jeg satte meg ned med han og fortalte at dette såret meg stort å han har skjerpet seg

kanskje det er løsningen? komunikasjon :D

[Alvina]

Hvordan skal jeg lære meg å stole på folk? Har vært i ett forhold i nesten 2 1/5 år og ennå sliter jeg med å stole på han.

Annet eksempel er også hvis jeg forteller ei venninne noe, så passer jeg alltid på hva jeg sier fordi jeg tror ikke noen holder kjeft.

Jeg og kjæresten min har øvd så lenge på tillit gjennom kompromiss, respekt ekstrem åpenhet etc. En annen periode har vi også prøvd ingen åpenhet og gjøre alt for å teste min tillit. Dvs: han er med ei venninne på fylla, er ute hver kveld en helg uten grenser på å si ifra hvor og når.

Noen som har tips?

Jeg stoler ikke på han bestandig, men jeg lar han gjøre ting fordet, så hender det at jeg sitter med klump i magen, men jeg holder han i hvert fall ikke igjen tenker jeg.

Jeg har ingen oppskrift, men har tenkt at hvis det verste skjer, at han er utro, da handler det ikke om meg eller min person men om ting som kan skje og evt hans feilaktige måte å behandle mennesker på. Det handler ikke om meg, så da slipper jeg å bry meg så mye. Det er i tilfeller når jeg har vært helt alene og han har vært på kurs el.lign.

Dette tenkte jeg for omtrent tyve år siden, og det hjalp meg veldig mye til å slappe av. At det ikke angikk meg om det verste skjedde, men at han og evt. hun var drittsekker da.

Det handler først og fremst om å respektere seg selv, det var det jeg fant ut. Utroskap ville ikke ha noe med min verdighet å gjøre, men klart det ville såret meg.

Endret 29. mars 2012 av Alvina

[Linis]

Når slike bekymringer hindrer deg litt i hverdagen, kan det kalles angst. Føler du det slik?

Jeg vil anbefale å dra til et rådgivningskontor for par. Psykologen din hjelper deg bare med hva som kan være grobunnen i "sjalusien" din, og hjelpemidler og tips for DEG.

Hva med litt profesjonell hjelp for begge? Om han er med på det da?

[Jordbæra]

Når slike bekymringer hindrer deg litt i hverdagen, kan det kalles angst. Føler du det slik?

Jeg vil anbefale å dra til et rådgivningskontor for par. Psykologen din hjelper deg bare med hva som kan være grobunnen i "sjalusien" din, og hjelpemidler og tips for DEG.

Hva med litt profesjonell hjelp for begge? Om han er med på det da?

Hvor i all verden kom ordet sjalusi inn i bildet??

Jeg har hjelp, men jeg finner ikke ut hva som kan hjelpe, når jeg føler jeg har prøvd alt.