Ikke kristne og barnedåp...

[Sovefugl]

Min mann og jeg begge døpt, konfirmert og giftet oss i kirken, men vi døpte ikke barnet vårt. Vi mener at tro er personlig og siden vi ikke er kristne selv, ønsker vi at barnet selv skal bestemme når det er voksent. Jeg har ingen tro på at det vil bli pinlig for vedkommende dersom det velger å døpe seg senere. Uansett vil det bli en fin "øvelse" i å ta egne valg.

Mange vil nok steile på at vi giftet oss i kirken, det er mange grunner til det og en av dem er at det er forskjell mellom å døpes og gifte seg. Dåp er et sakrament (http://no.wikipedia.org/wiki/Sakrament) og det å gifte seg er "kun" i Guds åsyn.

[Vera Vinge]

Man får jo en utfordring når foreldrene har ulik tro, for da må jo en gi etter. Jeg har gått med på å døpe sønnen vår selv om jeg ikke er kristen. Jeg er heller ikke døpt og så å si hele familien min er ateister, så det føles faktisk rart å informere familien om at det blir dåp. Men mannen min er personlig kristen og det er også hele hans familie. Dette med dåp er noe vi diskuterte i flere år før vi fikk barn faktisk, fordi det har vært et viktig tema for oss begge. Jeg skal ikke ramse opp alle mine motforestillinger mot dåp, men heller oppsummere med at jeg til slutt fant ut at det var hakket viktigere for mannen min å døpe enn det var for meg å la det være. Han kommer nok til å snakke litt om tro og be med barnet/barna i blant i årene framover, men det vil nok ikke bli mye og religion kommer til å bli lite synlig i vår hverdag, i motsetning til hva mannen min er vant til fra sin oppvekst. Så jeg konkluderte med at jeg kan være med på en dåp en (finner ikke apostrofen) dag, og at jeg heller er fornøyd med at det ikke blir bønn før måltider, felles bibellesing om kvelden osv. For meg er det viktigere at barn oppfordres til å tenke selv og at de presenteres for alternativer enn om de blir døpt. Selv om det som sagt ikke var helt enkelt å innstille meg på det. Var for øvrig med på min første dåp i fjor, og syns det var mye finere enn jeg hadde trodd. Ble rett og slett rørt, da det for meg handlet mye om å introdusere et barn for verden, selv om mange andre er opptatt av at det er for kirken barnet presenteres.

[AnonymBruker]

Tenker litt motsatt, jeg; at dersom en person faktisk er ustyrtelig fornøyd og glad med å være kristen så finnes ikke flau overhodet - uansett alder.

Jeg er kristen, og jeg er ikke flau over det, men jeg liker ikke å snakke om det. Hvorfor? Rett og slett fordi med en gang man sier det, så får man av mange automatisk tillagt en rekke holdninger, meninger og tanker som rett og slett ikke stemmer. Jeg føler også at det er mange som latterliggjør og hater kristne og kristendom, mens andre religioner skal respekteres. Føler meg rett og slett stigmatisert.

[AnonymBruker]

Nei, vi har ikke døpt barent vårt, og kommer ikke tilå døpe det neste. Barna skal selv få ta sitt standpunkt til religion og evt. tilhørighet til dette når de er gamle nok.

Vil de konformeres i kirken fordi de anser seg som kristne når den tiden kommer, så vil/bør det ikke være noe problem å døpe seg i forkant.

Jeg og mannen giftet oss i en borgerlig seremoni i utlandet. Vi valgte bevisst å ikke ha kirkebryllup, fordi det for oss ville være feil å love evig troskap foran/i åsyn av en gud vi ikke bekjenner oss til.

Søster har forresten en sønn på 15. Hun har ikke døpt han og hun er ikke kristen. Han er det, og har døpt seg i ettertid. Han har overhodet ingen problemer med å være den kristne i venneflokken, og ingen gir han pes for det, selv om de ikke er troende selv.

[stina_00]

Jeg og min mann kommer ikke til å døpe barnet vårt.

Vi er ateister begge to og har ikke noe forhold til religion, derfor blir det helt feil for oss å døpe barnet da barnedåp ikke handler om navn men om den troen om at alle barn er født syndige og må "tilgis".

Ingen i min familie er kristne, men alle har døpt barna sine. Når jeg spør hvorfor så svarer de med at det er en koselig tradisjon... Mao er det kaffeslaberaset som er det store høydepunktet.

Det virker som om navnefest har dukket opp som et alternativ til barnedåp, men det har jeg litt problemer med å skjønne da dåp som sagt ikke har noen verdens ting med selve navnet å gjøre!

Ut over det synes jeg folk skal gjøre akkurat som de vil : )

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, og jeg er ikke flau over det, men jeg liker ikke å snakke om det. Hvorfor? Rett og slett fordi med en gang man sier det, så får man av mange automatisk tillagt en rekke holdninger, meninger og tanker som rett og slett ikke stemmer. Jeg føler også at det er mange som latterliggjør og hater kristne og kristendom, mens andre religioner skal respekteres. Føler meg rett og slett stigmatisert.

jeg opplever ikke det i det hele tatt.Opplever heller at mennesker synes det er fint jeg har noe å tro på.det at jeg er konfirmasjons leder og aktiv i det kristne miljøet her får jeg ofte positive kommentarer på både fra troende og ikke troende.det er mitt personlige valg samme som andre velger å ikke tro eller tro på noe annet.

[marsy]

ingen av oss tror. Vi giftet oss borgelig og holdt humanistisk navnefest for barn

[marsy]

Det virker som om navnefest har dukket opp som et alternativ til barnedåp, men det har jeg litt problemer med å skjønne da dåp som sagt ikke har noen verdens ting med selve navnet å gjøre!

navnefest er en hyggelig seremoni for å feire det nye barnet/mennesket som har blitt født. Vår navnefest (via human etisk forbund) var utrolig koselig. Det var den første noen i familien hadde deltatt i (de andre hadde bare døpt), og alle ble veldig positivt overrasket.

Fin tale, fine sanger, vakkert lokale

[Gjest Marmot]

Jeg synes også navnefest er et litt teit ord, hvorfor feire at ungen har fått navn? Vi inviterte familie og venner på middag og kaker og kalte det "Velkommen til verden"-fest.

[Arlea]

Jeg har ikke barn selv, men jeg kommer ikke til å døpe barnet. Kommer nok ikke til å arrangere noen navnefest med sermoni heller. Er ikke døpt selv, og foreldrene mine inviterte bare til et uformelt selskap hjemme hvor de av familie som bodde langt unna ol. kunne komme og hilse på og gi gaver om de ville.

For meg blir det nok et enkelt valg når den tid kommer. Ikke bare er jeg ateist, men har aldri vært i en dåp/navnefest før, så har ikke noe forhold til det.

[Perelandra]

Det er bare statskirken og katolikker som har spebarnsdåp, andre kristne trossamfunn praktiserer troende dåp. Det er ingenting i Bibelen som tilsier at spebarn skal døpes, heller motsatt. Det står f.eks. at man skal la seg døpes, og at dåpen er en pakt mellom mennesket og Gud. Spebarn har ingen bevissthet rundt dette, og kan derfor ikke inngå en slik pakt.

Nei, det finnes andre kristne samfunn utenom de nevnte som praktiserer barnedåp

Blant annet:

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Metodistkirken

Misjonsforbundet, de har fritt dåpssyn og praktiserer begge deler.

Den anglikanske kirke, stammer egentlig fra Den engelske kirke.

[flickan]

Vi er begge ateister og har ikke døpt barna våre. Jeg er HEF-medlem og vi har valgt å delta på humanistiske navnefester for å feire barnet.

Selv er jeg og mine 3 søsken døpt. Mor var kristen, far var ateist. Mor ville veldig gjerne døpe oss 4. Far valgte da å ikke følge oss opp til døpefonten, men kun være tilstede i kirken. Så det var mor med faddere som fulgte oss til presten. Det repsekterer jeg utrolig høyt, og synes det var en flott løsning for en som ikke ville stå i kirken og lyve.

[AnonymBruker]

Ikke for å rokke ved din tro, men min mor er pinsevenn. De praktiserer ikke barnedåp fordi de mener dette er en gammel skikk som ble gjort fordi barnedødeligheten var så høy.

Er dette en formening KUN pinsevenner har, eller andre kristne også? Jeg generaliserer sikkert, men tenker at når noen er "personlig kristne" så er det på en måte "mer" enn statskirken (hvis du overhodet evner å forstå hva jeg mener )

Men døper de ikke ungene når de er litt eldre da? Eller tar jeg feil?

[Gjest Sobril]

Men døper de ikke ungene når de er litt eldre da? Eller tar jeg feil?

Arrester meg gjerne, men jeg tror dette er noe som praktiseres i voksen alder - dvs. rundt "konfirmasjonsalder".

[Gjest Alabama]

Vi kommer ikke til å døpe barnet vårt og heller ikke til å ha navnefest. Skjønner ikke helt poenget med navnefest.

Edit: Synes det er rart om man døper barnet sitt uten å være kristen selv.

Endret 28. mars 2012 av Alabama

[AnonymBruker]

Men døper de ikke ungene når de er litt eldre da? Eller tar jeg feil?

Pinsevenn-barn blir døpt når de er gamle nok til å "skjønne" hva det innebærer selv. Mange venter til de er helt voksne, de yngste er gjerne 10.

[Anglofil]

Anser meg selv som agnostiker, men har en tendens til å la meg provosere over folk som døper ungene sine i kirken selv om de ikke er kristne. Sist gang jeg var i barnedåp var til et familiemedlem hvor fadder lovte at de skulle oppdra barnet i "Jesu Kristi Tro", selv om jeg VET at vedkommende ikke er kristen. Da ble jeg så irritert at jeg nesten gikk ut av kirken.

Folk har så lite ryggrad at de gjerne gjør som besteforeldre vil eller kun pg.a. tradisjon.

Selv mener jeg at man skal STÅ for det man gjør, og i kirken - for meg - tilsier det også at man bør være kristen for å døpe barnet. Jeg kommer av samme grunn heller aldri til å gifte meg i kirken.

Vel, jeg innrømmer at jeg sa meg villig til å være fadder for mitt "tantebarn", selv om jeg ikke er kristen. Derimot ser jeg på meg selv som åpen, og det var så viktig for mor til barnet at jeg var fadder (hun er min bestevenninne og som en søster for meg), at jeg sa ja. Det var nok viktigere for henne enn meg, og jeg følte heller ikke det gikk i mot det jeg står for (jeg er agnostiker), så da sa jeg ja.

Jeg forstår at det kan virke hyklersk, men for meg var det et veldig gjennomtenkt valg, siden jeg tross har sterk tilknytning til kristendommen (jeg regnet meg selv som kristen en gang i tiden og konfirmerte meg blant annet kristlig av den grunn).

Personlig synes jeg dette er vanskelig, dette med å være fadder. På én side vil jeg ikke være hyklersk, på en annen side er det sterke følelser involvert. For meg var det like utenkelig å si nei som det var tenkelig å si ja. For meg er det liksom ikke et enten eller.

Forøvrig kommer jeg ikke til å døpe mine barn, og vi giftet oss også borgerlig da det ikke føltes riktig å bli gift i kirken.

Mvh Yvonne

[juliane]

Jeg er ateist, men har allikevel et positivt forhold til kirken, hvis det er en forståelig måte å uttrykke meg på. Jeg kommer ikke til å døpe mine fremtidige barn, av de samme grunnene som er nevnt flere ganger i denne tråden. Jeg skjønner ikke hvordan det skal være greit å påtvinge mine evt barn en religion jeg selv ikke tror på, bare fordi det er tradisjon og så fint og flott. Hadde det vært kun opp til meg ville jeg nok hatt en "Velkommen til verden-fest" slik noen nevnte tidligere i tråden.

Den fremtidige faren til mine evt barn har heller ingen personlig tro, men ønsker nok å døpe barna sine pga tradisjon. Han er også fadder for et barn i slekta. (Noe jeg selvfølgelig hadde takket nei til hvis jeg hadde blitt spurt.) Hvis han klarer å overbevise meg om at det betyr mer for ham å døpe barna enn for meg å ikke gjøre det, da skal han få lov til det. Jeg skal selvfølgelig ikke gjøre meg vrang og f.eks nekte å være med i kirka, men jeg kommer ikke til å være med opp til døpefonten eller delta i noen andre aktiviteter rundt dåpen. Og jeg forventer selvfølgelig at faren i så fall følger opp med aftenbønn, fortelle barna om Gud og Bibelen, ta dem med i kirka med jevne mellomrom, ta ansvar for fireårsbok, konfirmasjon osv. Hvis han ikke er villig til å ta konsekvensene av å velge å oppdra barna i den kristne tro kommer jeg til å nekte å la ham døpe dem. En hykler gidder jeg i alle fall ikke å være.

[Gjest Alabama]

Og jeg forventer selvfølgelig at faren i så fall følger opp med aftenbønn, fortelle barna om Gud og Bibelen, ta dem med i kirka med jevne mellomrom, ta ansvar for fireårsbok, konfirmasjon osv. Hvis han ikke er villig til å ta konsekvensene av å velge å oppdra barna i den kristne tro kommer jeg til å nekte å la ham døpe dem. En hykler gidder jeg i alle fall ikke å være.

Litt enig i at det ligger noen forpliktelser i dåpen, men for min del tolker jeg det som at man oppdrar barna etter kristne verdier, f.eks at man ikke skal slå, banne eller stjele osv. (Kardemommeloven? )

[juliane]

Litt enig i at det ligger noen forpliktelser i dåpen, men for min del tolker jeg det som at man oppdrar barna etter kristne verdier, f.eks at man ikke skal slå, banne eller stjele osv. (Kardemommeloven? )

Jeg mener det å ikke slå og stjele er helt grunnleggende MENNESKELIGE verdier, ikke nødvendigvis kristne verdier. Velger man å tre et trosamfunn over hodet på ungen får man følge opp skikkelig.