Grunn til å sende inn klage?

[AnonymBruker]

Den legen og alle andre leger som oppfører seg på lignende måte bør skamme seg og skjerpe seg. Et av legenes viktigste bud er å ikke volde skade. Det å behandle selvskadere på den måten gjør bare vondt verre. Jeg kjenner en som har forsket på dette og som kom frem til at ingen selvskadere reduserte selvskadingen bare på grunn av kjeft og dårlig behandling, sying uten bedøvelse etc. hos legen eller på legevakten. Derimot var det mange som skadet seg mer og oftere. Signalene slike leger sender ut forsterker bare det som er drivkraften bak selvskadingen for mange, nemlig lav selvfølelse. En lege har plikt til å yte hjelp og behandle pasientene med respekt. Det ble ikke gjort i ditt tilfelle.

Du kan godt klage, men jeg tror ikke du kommer noen vei. Det viktigste er at du får hjelp for de tingene som ligger til grunn for selvskadingen.

Lykke til.

Min erfaring er at med psykiske problemer eller alkoholproblemer blir man møtt med fordommer og nektet medisiner som gir en bedre livskvalitet, og ordet lege blir noe man forbinder med problemer, og føler seg elendig etter konsultasjon med lege, blir dårligere psykisk pga. legen. Leger volder ofte skade og i mitt liv vil jeg si at det desidert største problemet og hinderet for å bli frisk(ere) har vært arrogante og fordomsfulle leger.

[AnonymBruker]

En ærlig politiker, en etisk advokat og en anstendig offentlig ansatt lege faller ut av et fly. Hvem av dem treffer bakken først?

Spiller ingen rolle, ingen av dem eksisterer.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at med psykiske problemer eller alkoholproblemer blir man møtt med fordommer og nektet medisiner som gir en bedre livskvalitet, og ordet lege blir noe man forbinder med problemer, og føler seg elendig etter konsultasjon med lege, blir dårligere psykisk pga. legen. Leger volder ofte skade og i mitt liv vil jeg si at det desidert største problemet og hinderet for å bli frisk(ere) har vært arrogante og fordomsfulle leger.

Samme her. Ingen har skadet meg mer enn arrogante og inkompetente leger.

[AnonymBruker]

En liten ordveksling mellom lege og meg selv i forrige uke. Legen mener jeg skal flytte mer sentralt og at det vil føre til at jeg ikke isolerer meg. Jeg sier at jeg har det bra der jeg bor, og det at jeg isolerer meg mye er fordi jeg har veldig mye sosial angst som ikke vil bli noe bedre av at jeg flytter noen kilometer. Dessuten, dit du vil jeg skal flytte kan jeg bare ha en katt og jeg har fem. "Javel, da får du ta livet av fire av de, det er bare dyr". "Forresten, kan DU ta deg av fem katter..?" Jeg kan ikke drepe noe av det kjæreste jeg har, sier jeg. "Ja vil du la disse dyra styre livet ditt så ikke du blir frisk så gjerne for meg", eller noe i den duren.

Første gang jeg var til time hos han da han hadde blitt fastlegen min brukte han mesteparten av tiden til trakassering om alkoholmisbuk og benzodiazepinmisbruk, han har sin fortid i psykiatrien denne fyren og de er gjerne de mest fordomsfulle. Jeg vet at det står mye om de i journalene som ikke har forstått hva problemene er, eller ville forstått, og har gjort det jeg har brukt mot mine angstproblemer til problemet, vært uvillige til å hre på min versjon, ment de kjenner meg selv bedre enn meg og mine nærmeste. "Så, du har ikke alkoholproblemer lenger nå da"? Jeg har aldri hatt det, alkohol har aldri bestemt over meg, jeg er altfor disiplinert til å bli rusmisbruker, men legene hadde fjernet benzodiazepinene jeg trenger og ikke misbruker, jeg trenger de for nogenlunde livskvalitet. Da la han stolt ut om at han var en av de strengeste i landet angående å foreskrive dette. Så sa jeg at jeg isolerer meg totalt uten disse medisinene jeg aldri ville misbruke, ha bare hånlo han og kom med en sarkastisk bemerkning, og var så vidt innom yndlingstemaet sitt, det at han ikke kan godta at jeg ikke har eller hatt alkoholproblemer.

Legen jeg hadde før han i seks år lo bare en gang, da jeg uttalte et engelsk ord feil, ellers var det umulig for henne å smile eller ha en vennskapelig jovial tone. Jeg hadde skaffet meg informasjon om et nytt medikament mot angst hun ikke kjente til jeg gjerne ville prøve, men hun sa nei og lurte på om jeg innbilte meg at jeg var lege.

Det gikk mye i den duren de seks årene, og hver gang jeg hadde hatt kontakt følte jeg meg helt elendig etterpå.

Legen før henne måtte kontakte Fylkeslegen og få meg registrert som rusmisbruker hvis hun skulle være villig til å foreskrive litt av de medisinene jeg trenger. Hun var/er kynisk,rett ut sagt grusom og visste ikke hva slags hånende og nedverdigende hun kunne få sagt, åpenbart fori jeg var "psykiatrisk pasient". Hun fikk også min samboer til å grine mer enn en gang.

Hun fant det også for godt å tvangsinnlegge meg uten å se meg eller snakke med meg selv om jeg aldri har vrt i nærheten av å være til fare for noen. Jeg ble tvangsmedisinert på psykiatrisk av en sadist-lege som og spyttet ut fordomsfulle ord, jeg ble og lagt i reimer når jeg nektet å ta cocktailen med medisiner jeg ble helt elendig av. Når sadisten, som skapte en stemning av frykt hos pasientene de fortalte meg om, fant det for godt å løslate meg fra avdelingen var jeg blitt så dårlig at hjemme satt jeg fortvilet og apatisk i flere år og så ut i luften uten å være i stand til å se på TV eller høre på musikk en gang. Jeg tenkte, det er en hel masse traumatiske ting med de offentlig ansatte legene jeg ikke har nevnt, mishandling på Lier sykehus f. eks, jeg tenkte at disse djevlene på to ben som kalte seg leger hadde brakt med på bristepunktet til hva jeg kunne fortsette å leve med, og det å ikke ha tilgang tilstrekkelig på de eneste medisinene som hjalp meg pga. disse individene.

Så var jeg lett manisk og ble tvangsinnlagt fordi legen mente jeg var "fraværende". Ikke til noens fare, men å være litt fjærn fikk han til å tvangsinnlegge meg. Legen jeg ble tatt imot av på psykiatrisk er beryktet, hun skrek ut hatefulle ord om pupiller og heroin og amfetamin jeg var full av og jaget meg inn på et rom mens skjellsordene haglet. Jeg har aldri brukt narkotika forøvrig, men da hadde jeg fått benzodiazepiner i noen år denne klassiske psykopatoverlegen ville stoppe momentant, og hun gikk der og diskuterte med seg selv OM potensielt dødelige kramper kunne unngåes, ikke AT det måtte forhindres, det synes ikke så viktig for henne. Jeg skulle låses inne i 11 døgn for å gjennomgå benzoabstinenshelvete til legens forlystelse, jeg trenger og trengte medisinene. Hun skjønte etterhvert at jeg kunne inneha noen ressurser og kunne skape problemer for hennes videre terrorregime over psykiatriske pasienter hun hater og forakter, jeg ble utskrevet dagen etter, og selv om jeg ble tvangsinnlagt for 11 døgn av henne, visste jeg at hun og en annen dyster sarkastisk lege som hadde kommet hit fra Serbia for å plage pasienter og tjene mest mulig penger kom til å løslate meg, så jeg hadde pakket klart til å reise når overlegen sa jeg ikke var tvangsinnlagt lenger.

Det jeg har nevnt her er bare noe av det jeg har opplevd med offentlig ansatte noxious animals som kaller seg leger. Jeg tenker på dette hver dag og hver time, jeg har slitet med disse folka helt siden jeg først var i kontakt med lege pga. min fars mishandling i 1975 der legen mente han kjente min far bedre enn meg selv.

[Tullepia]

Jeg har den siste måneden fått ganske dårlig behandling av forskjellige leger..

Dette er de to verste tingene:

Jeg hadde skadet meg selv (er selvskader) og dro på legevakta for å sy. Legen var irritert og utålmodig. Da han var ferdig snakket vi litt, og han skjønte jeg kom til å skade meg igjen den kvelden. Så han sa at dersom jeg gjorde det igjen var det ingen vits i å ringe legevakta; han ikke kom til å sy meg flere ganger den kvelden/natta, siden skaden var selvpåført. Han sa at det var tidkrevende og belastende for han å sy, og han fortalte meg hvor lenge han hadde vært på jobb og hvor lenge det var til vakta hans var ferdig. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så lite verdt, og det ble mer skading. Et sår skal syes innen åtte timer, men siden jeg måtte vente til legekontoret åpnet neste morgen gikk det ni timer.

En lege må jo kunne være ærlig med deg og si at disse handlingene påfører helsevesenet ekstra belastning. Derimot er det ikke særlig hensiktsmessig gjort av ham, hadde han fulgt litt med i psykiatriundervisningen ville han visst at slikt prat ikke akkurat hjelper pasienten. Du kan alltids sende en klage på dette og forklare hva du mener hva problematisk.

Den andre tingen er da jeg en natt var innlagt på sykehus. Jeg skadet meg, og ble sydd i korridoren. Riktignok var det midt på natten, men hadde noen gått forbi ville de sett alt. Dessuten stod mange dører åpne, så dersom noen var våkne fikk de garantert med seg hva det var som foregikk, for legen var ikke akkurat diskrê.

Reagerer du på at du ble behandlet i korridoren? Det skal jo selvsagt ikke finnes korridorpasienter, men sykehusene er nå en gang overfylte, og de må gi behandlingsrommene til de som trenger det mest. Å sy noen sting kommer nok langt bak i køen om det er mer alvorlige tilfeller.

Er det vits å klage? Det er viktig å gi beskjed i hvertfall. Helsevesenet kan ikke akkurat lære av sine feil om ingen gir beskjed.