Han drikker mye

[AnonymBruker]

Folk må jobbe med sine egne problemer. De følelsene du beskriver er det man kaller "angst". Det er i så fall ditt problem, og ikke typen din sitt problem. Han kan selvsagt ta hensyn til det, men da er han grei. Du kan ikke kreve det dersom du selv ikke prøver å kvitte deg med denne angsten.

Jeg må få kommenter litt mer på dette innlegget; betyr det at du mener her at det i virkeligheten er JEG som har et problem? At det er min "angst" som jeg må jobbe med - og at det at han føler han må drikke seg full hver helg ikke er av noen utfordring? Det var jo ikke sånn at jeg var på utkikk etter å skaffe meg en type som liker å drikke seg full - tvert om. Det høres jo unektelig litt rart ut at du mener at en som drikker seg full nesten hver helg er grei hvis han tar hensyn til det. Alt annet skulle vel egentlig bare mangle?

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som han har et alkoholproblem.

Selv om røyking ikke kan sammenliknes med alkohol, så forstår jeg at han til sitt forsvar bruker det mot deg... Av de jeg kjenner som fortsatt røyker er det INGEN som røyker inne lenger - selv om de er et røykede par. Din last blir av deg "kimset" av, men det ER fryktelig irriterende å ha røyklukt i klærne når man ikke røyker selv. Eller få den moralske pekefingeren når den andre ikke engang er villig til å strekke seg til å gå ut på verandaen.

Hva om du begynner å gå ut og røyke og han kan ta med seg vinglasset ut med deg? Så gjør dere begge noe "galt" på likt - og koser dere kanskje på samme tid? Så dropper dere det begge to når dere er inne?

Jeg er klar over at man ikke endrer personlighet av å ta en røyk, men fordi du ikke blir synlig ruset skal du få gjøre din ting?

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som han har et alkoholproblem.

Selv om røyking ikke kan sammenliknes med alkohol, så forstår jeg at han til sitt forsvar bruker det mot deg... Av de jeg kjenner som fortsatt røyker er det INGEN som røyker inne lenger - selv om de er et røykede par. Din last blir av deg "kimset" av, men det ER fryktelig irriterende å ha røyklukt i klærne når man ikke røyker selv. Eller få den moralske pekefingeren når den andre ikke engang er villig til å strekke seg til å gå ut på verandaen.

Hva om du begynner å gå ut og røyke og han kan ta med seg vinglasset ut med deg? Så gjør dere begge noe "galt" på likt - og koser dere kanskje på samme tid? Så dropper dere det begge to når dere er inne?

Jeg er klar over at man ikke endrer personlighet av å ta en røyk, men fordi du ikke blir synlig ruset skal du få gjøre din ting?

Hvis du mener jeg kimser over det at jeg røyker har du dessverre ikke lest hele tråden. Det gjør jeg overhode ikke:)

TS

[Alvina]

TS igjen.

Da har det gått ca en uke siden jeg skrev det første innlegget mitt. Det er helg igjen, og håpet - og ikke minst troen - var at han jo ikke skulle drikke så mye som forrige helg. Men der var jeg antagelig litt for naiv...

Ja, han kjøpte "bare" en 6-pack da vi handlet tidligere, men problemet var at når de var drukket opp på null komma null så begynte han på vinen. Jeg sa til han at det kanskje "holdt nå" etter 2 glass vin, men han sa nei, han ville bare kose seg litt.

Så stoppet han å drikke da jeg ble dritsur og sa at nå ville jeg ikke ha det sånn lengre.

Igjen så hadde vi en lengre prat om dette - noe som jeg begynner å bli litt lei av at vi må ha både titt og ofte. For første gang innrømmet han at han kanskje har et problem med alkohol, selvom han selvfølgelig skal forsvare det og forteller at det var mye mer drikking før (for noen år siden). Det hjelper ikke meg, og jeg føler jo at jeg har gått på en liten smell her siden jeg tydeligis ikke har sett det før...

Han sa videre at han virkelig ønsket å drikke mindre. Greia hans er at han liker å bli litt beruset som han kaller det - men samtidig hater å være full, så da går han å legger seg. Igjen - han gjør ingenting galt, men det er for meg bare dritirriterende å være klinkende edru med en litt småfull fyr i huset i helgene.

Han sa han vil drikke mye mindre, og har visst (etter det han forteller) også "trappet ned" siden han møtte meg for 1,5 år siden fordi han vet jeg ikke liker det. Videre sier han at han trenger meg til å hjelpe han.

Det JEG er usikker på, er om JEG ønsker å være i et forhold hvor jeg skal hjelpe den andre til å slutte å drikke så mye!!!??? Dette fortalte jeg han også. Jeg er forferdelig glad i fyren, men jeg har alltid sagt at et forhold skal gi meg noe positivt, og MÅ være bedre enn å være singel - og det er det ikke i mine øyne hvis jeg skal måtte hjelpe noen med alkoholproblemene sine...

Det som irriterer meg grenseløst denne gangen, er at han nå for første gang dro inn min røyking som til hans forsvar; dvs at jeg røyker er en like dårlig last som at han drikker. Jeg blir usikker - er det virkelig det?? Jeg sa at litt av forskjellen var at han visste jeg røyket når han møtte meg, men jeg visste ikke at han har et alkoholproblem. Som nevnt tidligere har jeg full forståelse for at røyking ikke er noe hyggelig for andre, men han har bestandig bedyret at det ikke gjør han noe! Jeg har til og med sagt jeg kan slutte å røyke inne når han er her i helgene, men han har vært helt klar på at det er overhode ikke noe problem! Inntil i kveld da.

Nå er det visst et problem. Ikke fordi han hater røyklukt, men fordi han er glad i meg og ikke vil miste meg pga røyking. Plutselig satt vi altså der og problemet var vendt mot meg og mine røykevaner.

Jeg blir forvirret. Er jeg urimelig? Er det det samme å røyke som å drikke seg full?

Jeg er fristet til å legge meg på sofaen igjen. Hører snorkingen av en full mann langt ute i stua nå. Har gitt beskjed om at vi kanskje skulle ta påsken hver for oss og gå i tenkeboksen en liten stund.

Nei, å røyke er slett ikke det samme som å drikke seg full eller bruke rusmidler som forandrer personligheten !!! Man kan plage andre med røyklukt, men det er jo enkelt å røyke utendørs og da er problemet borte hvis ikke det er alvorlig allergi.

Jeg har også et drikkeproblem, men når jeg er edru er det irriterende å omgås andre som er påvirket (ikke snakk om bare par glass vin og i mye større grad enn din kjæreste, men å sammenligne er umulig).

For meg ville det også være et problem å omgås en som ville drikke hver helg vi tilbrakte sammen, uavhengig av min situasjon. Jeg har aldri likt fulle mennesker og har ikke alltid hatt et drikkeproblem. Bli enig om null alkohol i foreksempel 4 uker. Det har jeg gjort i et tidligere forhold og han begynte å drikke mye mindre. Han var periodedranker, og det høres ut som din mann også har en forhistorie som det uten at jeg kan vite det.

Kanskje han kan ha nytte av å lese en av bøkene til Fanny Duckert? De er i grunnen selvhjelpsbøker til å moderere drikkingen. En psykolog jeg gikk til, fortalte at også hun måtte bestemme seg for å kutte ut etter så og så mange enheter selv om hun hadde lyst på flere.

Jeg synes ikke du bør gjøre det slutt, det må du finne ut av, og du må heller ikke overdrive hans drikkemønster. Det kan gjøre at han føler seg som en alkoholiker. For meg ser det problemfritt ut og han bør klare å moderere seg, så mange nordmenn som drikker i helgene og ellers er prektige hele uka. Ønsker deg og kjæresten lykke til ts. Å gi råd er vanskelig og jeg forstår at du er frustrert, men kommunikasjon er viktig. Det er også viktig at han ser at han klarer seg fint uten alkohol i noen uker, det var sånn eksen min fant ut at han hadde det best uten å være påvirket. Han drikker fremdeles, men i mye mindre grad.

http://fannyduckert.no/

[AnonymBruker]

Nei, å røyke er slett ikke det samme som å drikke seg full eller bruke rusmidler som forandrer personligheten !!! Man kan plage andre med røyklukt, men det er jo enkelt å røyke utendørs og da er problemet borte hvis ikke det er alvorlig allergi.

Jeg har også et drikkeproblem, men når jeg er edru er det irriterende å omgås andre som er påvirket (ikke snakk om bare par glass vin og i mye større grad enn din kjæreste, men å sammenligne er umulig).

For meg ville det også være et problem å omgås en som ville drikke hver helg vi tilbrakte sammen, uavhengig av min situasjon. Jeg har aldri likt fulle mennesker og har ikke alltid hatt et drikkeproblem. Bli enig om null alkohol i foreksempel 4 uker. Det har jeg gjort i et tidligere forhold og han begynte å drikke mye mindre. Han var periodedranker, og det høres ut som din mann også har en forhistorie som det uten at jeg kan vite det.

Kanskje han kan ha nytte av å lese en av bøkene til Fanny Duckert? De er i grunnen selvhjelpsbøker til å moderere drikkingen. En psykolog jeg gikk til, fortalte at også hun måtte bestemme seg for å kutte ut etter så og så mange enheter selv om hun hadde lyst på flere.

Jeg synes ikke du bør gjøre det slutt, det må du finne ut av, og du må heller ikke overdrive hans drikkemønster. Det kan gjøre at han føler seg som en alkoholiker. For meg ser det problemfritt ut og han bør klare å moderere seg, så mange nordmenn som drikker i helgene og ellers er prektige hele uka. Ønsker deg og kjæresten lykke til ts. Å gi råd er vanskelig og jeg forstår at du er frustrert, men kommunikasjon er viktig. Det er også viktig at han ser at han klarer seg fint uten alkohol i noen uker, det var sånn eksen min fant ut at han hadde det best uten å være påvirket. Han drikker fremdeles, men i mye mindre grad.

http://fannyduckert.no/

Tusen takk Alvina for en god tilbakemelding, som også hjelper meg å se ting i litt perspektiv. Jeg er helt enig at god kommunikasjon er veldig viktig, og vi har vært flinke til dette lenge. Men akkurat nå føler jeg at jeg begynner å bli lei av at vi snakker om det samme hver helg - at kommunikasjonen på dette området ikke går noe videre på en måte.

Jeg tar så absolutt det du skriver til meg, og skal innrømme at jeg må jobbe litt i dag for å ikke bli sur når han engang våkner utpå dagen. Jeg velger tross alt selv å være i forholde enn så lenge.

Jeg skal foreslå det du sier om en alkoholfri periode - dette med mestringsfølelse og å innse at han ikke trenger det var et godt poeng.

Takk for at du tok deg tid til å skrive og for en konstruktiv tilbakemelding som hjalp :-)

TS

[Alvina]

Tusen takk Alvina for en god tilbakemelding, som også hjelper meg å se ting i litt perspektiv. Jeg er helt enig at god kommunikasjon er veldig viktig, og vi har vært flinke til dette lenge. Men akkurat nå føler jeg at jeg begynner å bli lei av at vi snakker om det samme hver helg - at kommunikasjonen på dette området ikke går noe videre på en måte.

Jeg tar så absolutt det du skriver til meg, og skal innrømme at jeg må jobbe litt i dag for å ikke bli sur når han engang våkner utpå dagen. Jeg velger tross alt selv å være i forholde enn så lenge.

Jeg skal foreslå det du sier om en alkoholfri periode - dette med mestringsfølelse og å innse at han ikke trenger det var et godt poeng.

Takk for at du tok deg tid til å skrive og for en konstruktiv tilbakemelding som hjalp :-)

TS

Ikke noe problem, er selv i et forhold nå der han drikker kanskje...20 ganger mer enn din kjæreste gjør. Han er heller ikke slem, men det er slitsomt. Han forandrer personlighet. Han drikker daglig og akkurat nå vil jeg ikke ha han her. Han sa at han skal slutte i påska, når polet er stengt. Jeg sa bare at det virker dumt siden man får kjøpt brennvin under bordet mange steder og skal vinmonopolets åpningstider bestemme inntaket?

Et godt råd som kanskje hjelper er å ikke være sur dagen etterpå. Han jeg var sammen med som var periodedranker fikk aldri kjeft eller surmulig. Jeg brukte å spørre han om han ville ha egg og bacon, og et glass vann. (ja, kanskje naivt, men visste at det siste han hadde behov for var å få dårlig samvittighet, selv etter mange dager på byen på fylla). Jeg ville heller ikke moralisere, er ikke typen til det.

Han drikker i alle fall mindre, også i dag. Har kontakt med familien hans, men vet ikke om de jukser med sannheten, men de gangene han ringer meg er han aldri full.

En venninne har en kjæreste som drikker i perioder/helger og hun bruker be han dra hjem og bli edru. Som hun sier: han oppfører seg som en baby i fylla og hun makter ikke han når det blir flere dager og for mye. De har holdt sammen i flere år og har ikke planer om å få barn (de er over den alderen).

Bøkene til Fanny Duckert er også anbefalt til pårørende og til de som jobber med rusavhengighet. Men en langtkommen alkoholiker vil kanskje ikke ha like stor nytte av bøkene hennes, om noen... Det høres ikke ut som din kjæreste er langtkommen, men at han er som mange som drikker litt for mye.

Hva som er for mye bestemmes jo ofte av miljøet rundt en, men hva med å skrive et brev til kjæresten din og forklare hvor vanskelig du opplever det, hva du føler for han, og hvilke følelser det ofte får frem i deg? Ikke send han brevet, men la han lese det neste gang han kommer.

[AnonymBruker]

Alvina,

Jeg har fortalt han hva jeg føler og at jeg er fullstendig klar over at at jeg også er i overkant følsom og lite tolerant når det gjelder alkohol. På en måte skjønner han dette, men når han er full så forsvarer han seg med at han ikke gjør noe galt; at han bare er "stille og rolig". Og det stemmer jo på en måte. Han er bare i bedre humør og mer skravlete, og koser seg med litt høy musikk foran tv'n. Derfor har jeg også på en måte akseptert det samtidig som jeg ikke har likt det.

Det er bare det at jeg føler jeg er ved en skillevei snart. Jeg tenker på at JEG må finne ut av det om jeg kan leve med det eller ikke. Jeg er også litt redd for å bli så "vant" med det og aksepterende at jeg ikke ser skogen for bare trærne til slutt. Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal sette min egen grense for at nok er nok.

Men det absolutt positive er jo at han ihvertfall sier at han ønsker å begrense seg mer. At han selv synes det er unødvendig mye og at det på sikt går utover hans egen helse.

På andre måter har vi de fint sammen. Vi er utrolig ulike, men samtidig komplimenterer vi hverandre på en god måte. Han er nok litt mer en type som trenger litt drahjelp til å komme i gang med noe, er fornøyd med tingenes tilstand osv, mens jeg alltid har mange baller i luften på en gang og trives med det. Han får meg litt ned på jorda, og jeg får han bittelitt mer aktiv (ikke veldig, men litt ;-).

Vi er begge voksne(snart 40), og ingen har barn - noe vi heller ikke skal ha. Vi vurderer å kjøpe bolig og flytte sammen, men akkurat nå vil jeg sette det litt på vent til jeg ser i hvilken retning det går.

Jeg tror at folk kan endre vaner, men ikke personlighet. Jeg kan på sikt klare å slutte å røyke, og det finnes mange eksempler på folk som har sluttet å drikke. Spørsmålet er om man ønsker det selv. Jeg ser det også som positivt hvis vi kan hjelpe hverandre å bli kvitt våre laster.

Jeg er som sagt ikke helt klar for å avslutte forholdet helt enda, men jeg er også veldig tilbakeholdende med å være i et forhold hvor jeg blir den parten som skal hjelpe en annen ut av en avhengighet/last som det bare er jeg som helhjertet ønsker.

Kan hende jeg høres egoistisk ut, men for meg er det viktig at et forhold bringer noe positivt inn i livet (til begge parter selvfølgelig), og jeg har vært igjennom mange berg og dalbaner i livet mitt og tviler på at jeg ønsker med åpne øyne å gå inn i en karusell som kan medføre mye negativt i livet mitt. Mye tivoli sammenlikninger dette... hehe.

Takk for linken!

TS

[Alvina]

Jeg forstår deg ts, selv om jeg ikke kan sette meg helt inn i situasjonen. Mine ekser og menn har vært forskjellig fra din, men jeg har også fortvilet pga alkohol og forskjellig syn på det i faser av livet. Men jeg har ingen dårlige minner fra barndom og oppvekst med alkoholmisbruk. Mange har det og da blir det ekstra sårt, eller man har lett å påta seg rollen som man hadde som barn.

Boka Alkohol og Livstil er bra, også for deg eller andre som sliter. Den beskriver blant annet hvordan den andre parten har det og ikke bare den som drikker.

Igjen, lykke til. Hadde det vært opp til meg skulle alkohol vært noe vi mennesker aldri hadde funnet på å drikke. Det fører til mye elendighet. Å røyke kan ikke sammenlignes. Det ville jeg tatt opp med han når han blir edru og i form til å tenke.