Han drikker mye

[AnonymBruker]

Hvis han selv føler at det er ok, så kan dere jo kanskje bli enig om hva som er greit forbruk. Ofte er det (i min erfaring) lettere å forholde seg ting når man har en klar grense.

F.eks. to øl eller to glass vin per person per kveld når dere er sammen.

Jeg har en venninne som har ett bestemt tidspunkt som er hennes grense. Etter kl xx, drikker hun kun vann, enten hun er på privatfest, på byen eller hjemme med kjæreste. Sånn har det vært i mange år, og fungerer kjempebra for henne. Hun sikrer at det ikke blir for mye den kvelden, og at morgendagen blir mye bedre også. Forutsetningen er jo selvfølgelig at man ikke bælmer nedpå med drikke før dette klokkeslettet.....

Vet ikke jeg altså, men kanskje verdt et forsøk, hvis han selv synes det er vanskelig å si stopp?

[AnonymBruker]

Hvis han selv føler at det er ok, så kan dere jo kanskje bli enig om hva som er greit forbruk. Ofte er det (i min erfaring) lettere å forholde seg ting når man har en klar grense.

F.eks. to øl eller to glass vin per person per kveld når dere er sammen.

Jeg har en venninne som har ett bestemt tidspunkt som er hennes grense. Etter kl xx, drikker hun kun vann, enten hun er på privatfest, på byen eller hjemme med kjæreste. Sånn har det vært i mange år, og fungerer kjempebra for henne. Hun sikrer at det ikke blir for mye den kvelden, og at morgendagen blir mye bedre også. Forutsetningen er jo selvfølgelig at man ikke bælmer nedpå med drikke før dette klokkeslettet.....

Vet ikke jeg altså, men kanskje verdt et forsøk, hvis han selv synes det er vanskelig å si stopp?

Det var faktisk et veldig godt forslag :-). Skal foreslå det til helgen. Takk :-)

TS

[AnonymBruker]

TS igjen.

Da har det gått ca en uke siden jeg skrev det første innlegget mitt. Det er helg igjen, og håpet - og ikke minst troen - var at han jo ikke skulle drikke så mye som forrige helg. Men der var jeg antagelig litt for naiv...

Ja, han kjøpte "bare" en 6-pack da vi handlet tidligere, men problemet var at når de var drukket opp på null komma null så begynte han på vinen. Jeg sa til han at det kanskje "holdt nå" etter 2 glass vin, men han sa nei, han ville bare kose seg litt.

Så stoppet han å drikke da jeg ble dritsur og sa at nå ville jeg ikke ha det sånn lengre.

Igjen så hadde vi en lengre prat om dette - noe som jeg begynner å bli litt lei av at vi må ha både titt og ofte. For første gang innrømmet han at han kanskje har et problem med alkohol, selvom han selvfølgelig skal forsvare det og forteller at det var mye mer drikking før (for noen år siden). Det hjelper ikke meg, og jeg føler jo at jeg har gått på en liten smell her siden jeg tydeligis ikke har sett det før...

Han sa videre at han virkelig ønsket å drikke mindre. Greia hans er at han liker å bli litt beruset som han kaller det - men samtidig hater å være full, så da går han å legger seg. Igjen - han gjør ingenting galt, men det er for meg bare dritirriterende å være klinkende edru med en litt småfull fyr i huset i helgene.

Han sa han vil drikke mye mindre, og har visst (etter det han forteller) også "trappet ned" siden han møtte meg for 1,5 år siden fordi han vet jeg ikke liker det. Videre sier han at han trenger meg til å hjelpe han.

Det JEG er usikker på, er om JEG ønsker å være i et forhold hvor jeg skal hjelpe den andre til å slutte å drikke så mye!!!??? Dette fortalte jeg han også. Jeg er forferdelig glad i fyren, men jeg har alltid sagt at et forhold skal gi meg noe positivt, og MÅ være bedre enn å være singel - og det er det ikke i mine øyne hvis jeg skal måtte hjelpe noen med alkoholproblemene sine...

Det som irriterer meg grenseløst denne gangen, er at han nå for første gang dro inn min røyking som til hans forsvar; dvs at jeg røyker er en like dårlig last som at han drikker. Jeg blir usikker - er det virkelig det?? Jeg sa at litt av forskjellen var at han visste jeg røyket når han møtte meg, men jeg visste ikke at han har et alkoholproblem. Som nevnt tidligere har jeg full forståelse for at røyking ikke er noe hyggelig for andre, men han har bestandig bedyret at det ikke gjør han noe! Jeg har til og med sagt jeg kan slutte å røyke inne når han er her i helgene, men han har vært helt klar på at det er overhode ikke noe problem! Inntil i kveld da.

Nå er det visst et problem. Ikke fordi han hater røyklukt, men fordi han er glad i meg og ikke vil miste meg pga røyking. Plutselig satt vi altså der og problemet var vendt mot meg og mine røykevaner.

Jeg blir forvirret. Er jeg urimelig? Er det det samme å røyke som å drikke seg full?

Jeg er fristet til å legge meg på sofaen igjen. Hører snorkingen av en full mann langt ute i stua nå. Har gitt beskjed om at vi kanskje skulle ta påsken hver for oss og gå i tenkeboksen en liten stund.

[AnonymBruker]

synes ikke det er urimelig det er totalt forskjellige ting.

jeg hadde aldri orket å være med en som må drikke så mye.

[AnonymBruker]

synes ikke det er urimelig det er totalt forskjellige ting.

jeg hadde aldri orket å være med en som må drikke så mye.

Ja spørsmålet er hvor lenge jeg orker det ihvertfall. Hadde aldri trodd jeg skulle komme i et sånt forhold.

TS

[Armitage]

Selv om man ikke kan sammenligne røyking med drikking, så synes jeg faktisk ikke at det er urimelig av han å be deg slutte.

Det handler faktisk om helsa di. Naboen min, ei dame i tidlig 40åra fikk nettopp slag pga. at hun røyker så mye. Man vet aldri.

[AnonymBruker]

Selv om man ikke kan sammenligne røyking med drikking, så synes jeg faktisk ikke at det er urimelig av han å be deg slutte.

Det handler faktisk om helsa di. Naboen min, ei dame i tidlig 40åra fikk nettopp slag pga. at hun røyker så mye. Man vet aldri.

Nei, man vet jo aldri selvfølgelig. Jeg er også fullstendig klar over at røyking ikke er sunt. Det er jo ikke det jeg påstår eller diskuterer med han. Det som var litt overraskende var at først nå blir dette brukt som sammenlikning med hans alkoholforbruk. Jeg følte at det hele plutselig handlet om meg og min røyking og siden jeg røyker, var det greit at han drakk. Begge deler er helsefarlig, men min røyking går ikke utover stemningen her hjemme og gir meg heller ikke en "personlighetsendring" som det gjør når han er full. Det var på den måten jeg lurte på om det var sammenliknbart.Og for meg virker det som at hvis han skal slutte å drikke, så skal jeg slutte å røyke. Greit nok på en måte, og det er minst like vanskelig for meg å slutte å røyke som for han å slutte å drikke antagelig. Men samtidig kan jeg ikke helt slutte å tenke på at det allikevvel er en viss forskjell.

TS

[Gjest Maruwan]

Hva mener dere? Overreagerer jeg? Hvor går grensen?

Jeg syns du overreagerer, ja, men det er nok også fordi mine grenser ikke er de samme som dine.

Men uansett. På meg virker det som at du beskriver en overmåte flott fyr på alle andre måter enn at han liker å drikke seg full, mens du ikke liker det.

Kan du egentlig be om så mye mer? Hva med å akseptere ham sånn som han er? Det er jo ikke akkurat som at han tvinger deg til å drikke mer heller. Du vil at han skal drikke mindre fordi du ikke liker fulle folk, og det syns jeg blir litt feil.

Dere har tydligvis ganske så forskjellige verdier når det gjelder akkurat det her, men når alt annet med ham tydeligvis er så bra så syns jeg du skal akseptere at han er annerledes enn deg på dette punktet.

EDIT: Editert tilbake igjen fordi det kom et svar i mellomtiden.

Endret 31. mars 2012 av Maruwan

[AnonymBruker]

Jeg syns du overreagerer, ja, men det er nok også fordi mine grenser ikke er de samme som dine.

Men uansett. På meg virker det som at du beskriver en overmåte flott fyr på alle andre måter enn at han liker å drikke seg full, mens du ikke liker det.

Kan du egentlig be om så mye mer? Hva med å akseptere ham sånn som han er? Det er jo ikke akkurat som at han tvinger deg til å drikke mer heller. Du vil at han skal drikke mindre fordi du ikke liker fulle folk, og det syns jeg blir litt feil.

Dere har tydligvis ganske så forskjellige verdier når det gjelder akkurat det her, men når alt annet med ham tydeligvis er så bra så syns jeg du skal akseptere at han er annerledes enn deg på dette punktet.

Ja det er mulig jeg må det hvis jeg ønsker å være i forholdet. Eller - høyst sannsynlig må jeg jo det dessverre. Det er bare det at siden vi kun ser hverandre i helgene så blir det for meg også ekstra synd at disse blir til at han blir full.

Som tidligere forklart så har jeg aldri vært i et forhold eller kjenner noen som er avhengig av alkolhol, så det er litt nytt for meg, og derfor usikker på om det er noe jeg kan leve med.

TS

[Gjest Maruwan]

Som tidligere forklart så har jeg aldri vært i et forhold eller kjenner noen som er avhengig av alkolhol, så det er litt nytt for meg, og derfor usikker på om det er noe jeg kan leve med.

Jeg syns ikke det virker som at han er avhengig av alkohol utover den normale avhengigheten en får av alt som en syns er godt eller gøy.

Han liker tydeligvis å bli full, og det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg liker nemlig også å bli full (som i at jeg liker tilstanden), men noe sug etter alkohol har jeg ikke. Typen din virker sånn også.

Hvis han var alkis ville han ikke hatt vett til å gå og legge seg når han kjenner at han har fått så mye at du ikke vil like ham mer.

[Gjest Maruwan]

Og en ting til:

For en som liker å bli full, så er det faktisk et ganske stort offer å begrense seg til si 3 glass vin i løpet av en kveld. Det er sammenlignbart med å begrense seg til bare å se første halvparten av en film for så å skru den av.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det virker som at han er avhengig av alkohol utover den normale avhengigheten en får av alt som en syns er godt eller gøy.

Han liker tydeligvis å bli full, og det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg liker nemlig også å bli full (som i at jeg liker tilstanden), men noe sug etter alkohol har jeg ikke. Typen din virker sånn også.

Hvis han var alkis ville han ikke hatt vett til å gå og legge seg når han kjenner at han har fått så mye at du ikke vil like ham mer.

Der har du antagelig helt og holdent rett i det siste du skriver! :-). Også et godt "plusspoeng" i hans favør som ogå gjør at jeg kanskje ikke blir så urolig for at dette er et STORT problem.

Utfordringen går i (som han og jeg har snakket om flere ganger), er at jeg har veldig lav toleranse for alkohol, og han litt høyere enn veldig mange. Vi er altså i ganske hver sin ende av skalaen. Jeg er i mot å fortelle folk hva de skal og ikke skal gjøre, men jeg mener også at jeg selvfølgelig har et valg om jeg vil være med på det; i den betydning at jeg vil ha det slik. Og siden det er så veldig vanskelig for meg allerede nå, så lurer jeg på hvordan det blir om noen år.

Jeg har sagt til han at han må gjerne drikke, men da helst ikke så mye når han er her hos meg. Da foretrekker jeg at han heller er hjemme hos seg selv, eller evt går ut med kamerater.

Jeg har en grunnleggende tro på at man ikke kan forandre mennesker veldig mye - ihvertfall hvis de ikke vil det selv. Og jeg vil heller ikke at han skal prøve å forandre meg. Samtidig har vi alle mulighet til å velge.

Store ord dette :-), men jeg mener det helt ærlig, og derfor er det så vanskelig for meg. Når han sier han vil trappe ned drikkingen ytterligere for min skyld er jo det veldig søtt sagt, men hvis han liker det så godt så skal han jo ikke behøve å gjøre det. Dessuten lurer jeg da på hvor lenge det vil vare, siden han jo kun gjør det for min- og ikke for hans egen skyld.

TS

[AnonymBruker]

Og en ting til:

For en som liker å bli full, så er det faktisk et ganske stort offer å begrense seg til si 3 glass vin i løpet av en kveld. Det er sammenlignbart med å begrense seg til bare å se første halvparten av en film for så å skru den av.

Ikke så dumt forklart ;-). Det jeg synes er litt trist er at man skal like å bli full. At man må ty til alkohol for å kose seg og ha det bra med seg selv. Spesielt når man ser og vet at partneren for vondt i magen av dette pga opplevleser i barndommen osv. Dette vet han.

TS

[Genesis]

Og en ting til:

For en som liker å bli full, så er det faktisk et ganske stort offer å begrense seg til si 3 glass vin i løpet av en kveld. Det er sammenlignbart med å begrense seg til bare å se første halvparten av en film for så å skru den av.

Det var en dårlig sammenligning! Høyt Alkoholkonsum har en rekke negative konsekvenser både dagen etter og på lengre sikt. Jeg forsvarer absolutt folks rett til å drikke så mye de vil med nebb og klør, men dette synes jeg ble flåsete. Å drikke seg ordentlig full er en "guilty pleasure" , noe som er positivt fordi det bidrar til at de fleste ikke gjør det til stadighet. Å se film er ingen guilty pleasure, det er ren pleasure.

[Gjest Maruwan]

Det var en dårlig sammenligning! Høyt Alkoholkonsum har en rekke negative konsekvenser både dagen etter og på lengre sikt. Jeg forsvarer absolutt folks rett til å drikke så mye de vil med nebb og klør, men dette synes jeg ble flåsete. Å drikke seg ordentlig full er en "guilty pleasure" , noe som er positivt fordi det bidrar til at de fleste ikke gjør det til stadighet. Å se film er ingen guilty pleasure, det er ren pleasure.

Jeg sammenligner ikke de to utifra et folkehelse-perspektiv. Jeg sammenligner det utifra hvordan det føles for en som trives i tilstanden "full".

Dersom jeg f.eks. skulle på fest med noen gode kompiser og vi skal bli fulle og preike en masse skit, så vil det så klart føles poengløst å begrense meg til 3 glass vin når vi først er i en bli-full-setting. Like poengløst som å se bare første halvdelen av en film.

Dersom vi først skal diskutere folkehelseperspektivet, så kan jeg legge til at jeg tror en fort blir idiot av å se for mange dårlige filmer, men det blir en helt annen diskusjon.

[AnonymBruker]

Det var en dårlig sammenligning! Høyt Alkoholkonsum har en rekke negative konsekvenser både dagen etter og på lengre sikt. Jeg forsvarer absolutt folks rett til å drikke så mye de vil med nebb og klør, men dette synes jeg ble flåsete. Å drikke seg ordentlig full er en "guilty pleasure" , noe som er positivt fordi det bidrar til at de fleste ikke gjør det til stadighet. Å se film er ingen guilty pleasure, det er ren pleasure.

Jeg forstod det som at han forklarte hvor stort offer det var å drikke mindre, men er enig med deg at det jo ikke kan sammenliknes på den måten i det hele tatt.

TS

[AnonymBruker]

Ja spørsmålet er hvor lenge jeg orker det ihvertfall. Hadde aldri trodd jeg skulle komme i et sånt forhold.

TS

jeg hadde en samboer som var noe lik denne mannen du beskriver..jeg orka ikke mer for det var så vanvittig viktig for han å kunne drikke hele tiden. dvs hver helg,ofte sånn bare litt for å kose seg.men når det blir en vane.neitakk.

jeg dro til slutt.

[Gjest Maruwan]

Ikke så dumt forklart ;-). Det jeg synes er litt trist er at man skal like å bli full. At man må ty til alkohol for å kose seg og ha det bra med seg selv. Spesielt når man ser og vet at partneren for vondt i magen av dette pga opplevleser i barndommen osv. Dette vet han.

Folk må jobbe med sine egne problemer. De følelsene du beskriver er det man kaller "angst". Det er i så fall ditt problem, og ikke typen din sitt problem. Han kan selvsagt ta hensyn til det, men da er han grei. Du kan ikke kreve det dersom du selv ikke prøver å kvitte deg med denne angsten.

[AnonymBruker]

Folk må jobbe med sine egne problemer. De følelsene du beskriver er det man kaller "angst". Det er i så fall ditt problem, og ikke typen din sitt problem. Han kan selvsagt ta hensyn til det, men da er han grei. Du kan ikke kreve det dersom du selv ikke prøver å kvitte deg med denne angsten.

Mulig det kalles angst, men for meg å være sammen med fulle folk gir et klart ubehag i form av at jeg ikke synes det er veldig stas med folk som snøvler og ikke klarer å føre normale samtaler. Hvordan jeg skal bli "kvitt angsten" har jeg ikke tenkt over, og vet jeg faktisk ikke hvordan man gjør? Personlig har jeg valgt å holde meg unna veldig fulle folk og det funker som regel bra.

Nå høres det ut som jeg er veldig sær. Det er jeg ikke. Jeg drikker selv med måte, men er sjeldent det man kan definere som full. Med sjeldent så er det ca 20 år tilbake når jeg selv var ungdom og i tenårene. Jeg kan fint være i hyggelige selskap hvor vi drikker både vin og sprit og hygger oss, men overstadig fulle folk har jeg overhode ikke noe til overs for.

TS

[AnonymBruker]

jeg hadde en samboer som var noe lik denne mannen du beskriver..jeg orka ikke mer for det var så vanvittig viktig for han å kunne drikke hele tiden. dvs hver helg,ofte sånn bare litt for å kose seg.men når det blir en vane.neitakk.

jeg dro til slutt.

Skulle ikke forundre meg om det er der mitt forhold ender også.

TS