Barn som gleder seg til arven...

[AnonymBruker]

I USA kan man gjøre barna arveløse Testamentere bort alle leftovers til godt formål eller katten din om du vil.

Enig med siste bruker her. Hun er fjortis, så ikke ta ting hun sier for hardt, men utnytt sjansen til å lære henne empati og fintfølelse og at mamma blir trist når hun sier sånne ting

Det går da helt fint å gjøre dette i Norge og, ved å selge ting man eier og gi bort penger til veldedige formål.

Er det ikke noe igjen å arve når man dør så er det jo ingen som får arve. man må bare kvitte seg med det før man dør.

[flickan]

Det går da helt fint å gjøre dette i Norge og, ved å selge ting man eier og gi bort penger til veldedige formål.

Er det ikke noe igjen å arve når man dør så er det jo ingen som får arve. man må bare kvitte seg med det før man dør.

Det er jo litt vanskeligere å planlegge da man ikke vet når man dør, og man gjerne vil ha penger selv så lenge man lever. Så helt enkelt er vel ikke dette.

[Admeliora]

Vet ikke helt om jeg er enig. Leste en undersøkelse om hva barn og unge var mest redd for. Det var nemlig å miste foreldrene.

Hun her avviker litt fra det......

Jeg husker bare meg selv hvor redd jeg var for det. Penger og arv var ikke i tankene mine selv om jeg visste hva det var.

Kjenner to som også har vært sånn. Faren deres fikk kreft, uhelbredlig. Det var i perioder gnål om at "ja når pappa dør før vi jo bare én million hver ca da.."

Skjønner ikke hvordan folk klarer å ikke vise empati.

Hadde min pappa vært syk og ikke kunne helbredes så tror jeg faktisk ikke jeg hadde tenkt på penger, hus eller noe. Jeg ville hatt tilbake pappan min. (Nå er jeg og pappa ganske nære hverandre, har et veldig godt far-datter forhold)

Skjønner at det sårer deg, ikke bare fordi du selv har opplevd å miste din mor tidlig, men også fordi man kanskje får en tanke som er noe "ok, så det gjør deg ingenting at din egen mor dør? Takk for den.." (sånn jeg ville tenkt ihvertfall)

Kanskje det er nettopp dette? At hun er så redd for å miste dere at hun prøver å distansere seg fra det ved å tenke på arven. Og som noen andre også har vært inne på, at hun bruker dette for å komme i prat med dere om det. Du kan jo spørre henne neste gang om hun ikke er redd for at dere skal dø.

[melly666]

Det går da helt fint å gjøre dette i Norge og, ved å selge ting man eier og gi bort penger til veldedige formål.

Er det ikke noe igjen å arve når man dør så er det jo ingen som får arve. man må bare kvitte seg med det før man dør.

Som flickan sier er det ganske vanskelig å få til i Norge, da man ikke kan forutse når man skal dø. Selv om man er 80 og i dårlig stand, kan man fint leve 10 år til - eller plutselig dø som 81. Man kan inngå avtale med noen at "hvis du tar vare på meg til jeg dør, får du huset når jeg dør" - men da må det jo være en spesifikk person.

Og hvis man gir bort gaver på dødsleiet regnes det som "dødsgaver" og må komme inn under grensene i arveloven for å være gyldig.

Men jeg synes det er ganske avsmakelig med slektninger som ikke har vært der i flere år, som plutselig starter å dukke opp når arvetiden nærmer seg. La gamlingene kose seg!

[Gjest "gjest"]

Jeg ville rett og slett brukt opp alt sånn at det ikke var noe igjen. For man skal jo ha lært ens barn å tjene opp sine egne kroner.

[Happygolucky]

Det er to døtre i huset, den yngste (10 år) bryr seg ikke om arv, men er mest opptatt av at mamma og pappa skal leve lenge og hode seg friske, hun vil ikke miste noen hun er glad i.

Den eldste (14 år) kan stadig finne på å si ting som "jeg gleder meg til dere dør, for da får jeg huset," eller "når dere dør; hvor mye penger får jeg da?"

Jeg synes dette er litt tragikomisk. På den ene siden driver jeg og forsikrer 10 åringen om at vi har god helse og vil være med i mange år ennå, de fleste lever til de blir 70-80 år osv, og vi er fortsatt ganske unge..., mens til den eldste sier jeg "du bør ikke være så opptatt av lettjente penger, men du bør heller få deg en utdannelse slik at du kan tjene egne penger og kjøpe eget hus..."

Jeg mistet selv min egen mor i ung alder, og derfor sårer det meg ekstra når 14 åringen snakker om arveutsiktene, men jeg tenker at hun er nok bare umoden og korttenkt, og at om noen år får nok pipa en annen lyd. Hvis ikke gir jeg nok bort hele formuen til noen som trenger den bedre

Tenåringer gjør ofte utrolig mye rart, og mye går på å teste grenser. Det er ikke sikkert at hun vet det selv en gang. Hvor gammel var du da du mistet moren din? Kanskje datteren egentlig er redd for å miste deg tidlig, men uttrykker det med en litt aparte logikk? Man er jo ikke akkurat utlært i kommunikasjonsferdigheter når man er fjorten og full av hormoner.

Hun mener neppe noe vondt med det, men jeg skjønner at det er sårende:)

[marsy]

hun mener neppe noe vondt med det...

men kanskje greit å ta en prat om det, og spørre hvordan hun tror livet blr uten mamma og pappa? Ingen har blitt skadd av litt perspektiv..

[Gjest Gjest]

Har hun arvet TS sine holdninger mon tro?

Burde ikke begge barna arvet disse holdningen da tro?

[Gjest Gjest]

Burde ikke begge barna arvet disse holdningen da tro?

Man kan være heldig og uheldig i sammensetningen av sine gener. Noen er dumme, noen smarte, selv om foreldrene er felles...

[Hedda-78]

Jeg synes også at du skal ta en prat, fortelle henne at det er vondt å høre når hun prater om at dere skal dø, og at det er veldig sårende og uhøflig å si at man gleder seg til noen dør...

Ellers kan du jo forklare henne at de fleste mennesker lever til de er 70-80 år, og når du er så gammel, er jo hun voksen selv og har mest sannsynlig sitt eget hus og sine egne penger, og har ikke så mye bruk for dine arve-penger. Dessuten er det vel en viss sjans for at dere har solgt huset og flyttet til en eldreleilighet eller på aldershjem eller noe, så det er ikke sikkert at noen av ungene kommer til å arve huset. Og så kan du jo forklare at pengene du har, har du jobbet hardt for, og når du blir pensjonist har du tenkt å bruke pengene dine på deg selv og gjøre ting du har hatt lyst til hele livet. Du kommer ikke til å spare opp en masse penger gjennom livet bare for at barna skal få en stor arv, så de må selv sørge for å tjene de pengene de trenger.

[gustav]

Jeg syns du skal si følgende: Du kommer nok ikke til å arve noenting hvis vi dør før vi er nitti år. Da vi kjøpte dette huset måtte vi låne alle pengene, og vi har ikke betalt tilbake mer enn et par tusen ennå, så det er nok best vi lever lenge, ellers er det du, som er eldste barn, som må betale alt tilbake! Og så ler du en ond latter, før du kysser henne godnatt:)

Hehe, bifalles!

Men må si meg uenig i de som trøster med at hun sikkert ikke sier det for å såre: Selvfølgelig mener hun å såre! Hun er 14!.. smådjevler kan de være, var det selv jeg

[Gjest "gjest"]

Jeg har hørt en idiotbekjent sagt at hun kunne ikke gå å vente på den der arven, pga det var bare 17 år mellom henne og mora, hun måtte få pengene nå.

[Gjest Solsmil]

Jeg har hørt en idiotbekjent sagt at hun kunne ikke gå å vente på den der arven, pga det var bare 17 år mellom henne og mora, hun måtte få pengene nå.

[Gjest "gjest"]

Jepp, mens mora satt og hørt på (mora er ei venninne av meg, jeg blir 9 år yngre enn henne og 8 år eldre enn dattera), må også få sagt at den her dattera er over middels opptatt av penger, materielle ting og fasade.

[AnonymBruker]

Jepp, mens mora satt og hørt på (mora er ei venninne av meg, jeg blir 9 år yngre enn henne og 8 år eldre enn dattera), må også få sagt at den her dattera er over middels opptatt av penger, materielle ting og fasade.

Hva sa mora? Håper hun bruker opp pengene sine før hun dør.

[Gjest Hikken]

Jepp, mens mora satt og hørt på (mora er ei venninne av meg, jeg blir 9 år yngre enn henne og 8 år eldre enn dattera), må også få sagt at den her dattera er over middels opptatt av penger, materielle ting og fasade.

Håper mora gjør den ungen arveløs. Eller har andre snillere barn hun kan gi arven til. Tenk trynet på dattera når det leses opp at hun ikke får fem øre.

[Gjest "gjest"]

Hva sa mora? Håper hun bruker opp pengene sine før hun dør.

Ingenting, men hun ble paff ja. Bestemora som satte henne på plass.

Håper mora gjør den ungen arveløs. Eller har andre snillere barn hun kan gi arven til. Tenk trynet på dattera når det leses opp at hun ikke får fem øre.

Har bare den ene dattera, men tre barnebarn da. De kan få arv i stedet.

[Calypso]

Tror ikke du skal ta det så alvorlig med tanke på alderen til jenta, men på en annen side: jeg ville aldri sagt noe sånt til mine foreldre når jeg var på den alderen.

[TøydukkeAnna]

Jeg ville tatt meg en prat med jenta. Forklart at det sårer deg/dere når hun sier sånn. Og forklart det at det er ingen garanti for at dere har masse penger eller eiendommer når dere en gang dør i fremtiden.

[-lykke-]

Helt enig. Det KAN være foreldrenes feil, men det trenger absolutt ikke være det. Jeg var virkelig en avskyelig drittunge da jeg var 14 år, det er ikke mine foreldres feil. Nå er jeg en ansvarlig voksen person, og det er takket være mine foreldre. Evig takknemlig for at de holdt ut

Som jeg skulle sagt det selv