~Slik var å være enslig mor på 80~

[Gjest Indianlady]

Hei :D

Jeg fikk ikke 17900 i måneden å leve av,klart utgiftene har gått opp med tiden.

Jeg valgte å beholde jobben jeg da jeg var enslig mor,mange sa til meg bli hjemme og få alt på fat.

Jeg begynte å jobbe og jeg jobbet skift,og dengang fikk jeg 17000 brutto hadde vel en 11000 når skatt var betalt.Jeg fikk barnetilsyn som var 500kr og at de dekket barnehage med 500.

Vi klarte oss bra og gikk ikke på sosialkontoret for å få hjelp,vi fikk heller ikke komunalbostøtte fordi jeg var i jobb.

Jeg betalt jo mye mer i barnepass da jeg jobbet skift og barnehagen ikke var døgn åpen.Da hadde jeg vennepar som passet barnet for meg og de hadde selv ikke barn.

I dag er jeg glad for at jeg jobbet hele tiden og lå ingen til byrede,betalte min skatt.

Men jeg kjenner noen som spekulerer i dette med å være enslig mor,så fort overgansstønaden nesten går ut passerde på å ha en ny unge på gang.Eu dame her har 4 barn med 4 forskjellige menn og hun har aldri gjort et arbeidsslag hele sitt liv.

Nå i dag har jeg det veldig bra nesten nygift og mitt barn bor i utlandet og har skaffet seg familie.

hilsen

[VesleBråka]

Fin historie -

det er ikke det at alenemødre ikke skal få hjelp til å komme over kneika, til å etablere seg jeg er imot. Men man får en bismak i munnen når staten velvillig trår til og hjelper, og så sitter mottaker der og spekulerer i å få alt på et fat, og spekulerer i å slippe å bidra. (Ja, noen, ikke alle). Dra det ned på et mindre nivå, til deg selv og en venn f.eks. Hadde du vært særlig happy hvis du hadde en venn som spekulerte i å utnytte og bruke deg?

Det som er vanskelig er å lage regler så man får hjulpet de oppriktige, og dratt grensa overfor de som vil ha alt på et fat.

[Gjest Indianlady]

Fin historie -

det er ikke det at alenemødre ikke skal få hjelp til å komme over kneika, til å etablere seg jeg er imot. Men man får en bismak i munnen når staten velvillig trår til og hjelper, og så sitter mottaker der og spekulerer i å få alt på et fat, og spekulerer i å slippe å bidra. (Ja, noen, ikke alle). Dra det ned på et mindre nivå, til deg selv og en venn f.eks. Hadde du vært særlig happy hvis du hadde en venn som spekulerte i å utnytte og bruke deg?

Det som er vanskelig er å lage regler så man får hjulpet de oppriktige, og dratt grensa overfor de som vil ha alt på et fat.

Jeg er enig i det du sier der,men jeg utnyttet ikke venneparet som satt barnevakt.Til dagsdato blir de bedt i selskap når mitt barn har selskap i utlandet ser på dem som tante og onkel.

[Gjest Anonymous]

Jeg var alene på 80-tallet en kort periode fikk jeg overg.s. Den korte perioden varte bare imens jeg flyttet og etablerte meg på nytt sted. Det var tidlig på sommeren og det var ikke mulighet til å få barn inn på barnehage.

Jeg hadde ingen steder og bo, men bodde til min mor. Måtte ta opp lån til leilighet. Og hvis noen husker rentenivået på den tiden og hvordan det var. Det var en dyrtid og det var mange som måtte gå fra hus og hjem da renten tok knekken på de.

Jeg manglet 500 kr.hver eneste mnd.i to år. Måtte ha ekstralån for å få kjøpe leilighet.

Jeg forskjøv en regning hver mnd for å klare det.

Den gang var det slik at man kunne ikke gå på sosialen for å få hjelp til husleien. De som leide seg slik som enkelte gjør i dag til 7-8000 kr fikk ikke. Det var et tak på hvor dyrt man kunne bo.

Vi hadde tak over hodet, mat i skapet. Det var for en kort periode så jeg klagde ikke.

Jeg undrer meg i dag hvor mye klaging det er.

Om du hadde gitt enkelte 40.000 så hadde ikke sytingen vert mindre.

Om dere tror det var billigere alt den gang, så er det feil. Klær er billigere nå enn da. Historisk høy rente. ferie var noe om vi leste om.

[VesleBråka]

Jeg er enig i det du sier der' date=men jeg utnyttet ikke venneparet som satt barnevakt.Til dagsdato blir de bedt i selskap når mitt barn har selskap i utlandet ser på dem som tante og onkel.

Kom litt feil ut det der, jeg mente ikke at du utnyttet venneparet ditt! Jeg mente som en metafor om staten var en venn, og trygdemottaker var den andre vennen, og slik at den ene prøvde å utnytte den andre.. Jeg er helt og fullstendig enig i alt du sa, og syntes det var en flott historie. Fordi du ikke tok den enkle veien ut, at du ikke lot deg servere da du befant deg i en situasjon hvor det er relativt lett å sette seg godt tilrette og vente på full service. Ikkenoe kritikk til deg i det hele tatt.

[Gjest Indianlady]

unnskyld at jeg missforstid deg der VesleBråka :D Jeg har i dag god samvittghet fordi det jeg har har jeg jobbet for selv.Jeg har ikke fått noe av onkel Stat og tante Kommune.Jeg tror det har mye å si for sitt eget selv at en har klart seg selv.

[Psst...]

Jeg jobbet også på 80-tallet. (jobber forresten enda). Da tjente jeg 150 000,- i året brutto (12 500,- pr mnd), og det var faktisk ikke så verst betaling på den tiden. En kamerat av meg kjøpte seg hus i den tiden, og prisen var kr. 200 000,-. Nå kan han selge det for godt over millionen. Selv hadde jeg nok til husleie og et godt liv utenom. Samme jobb idag blir lønnet med ca. 260 000,- pr. år.

Hva har så skjedd i perioden fram til idag? Vel, barnetrygden har så og si stått på stedet hvil, overgangsstønaden har økt med omtrent 3000,- pr. mnd, og bidragsforskuddet har økt med noen hundrelapper.

Og hvor er det blitt av alle barna som lekte i gata? De er enten på fotballtrening, speider, håndball, skøyting, svømming eller andre organiserte aktiviteter som koster penger. Eller så sitter de med dataen eller playstation eller ser på video, og de eldre barna springer alle rundt og taster på mobiltelefonen når de skal "snakke" med vennene sine.

Husleieprisene har vokst inn i himmelen, og vi trenger vel ikke å nevne strømprisene...

Joda, jeg hadde det fint på 80-tallet. Jeg har det forøvrig fint nå også, men pengebruken må nok planlegges mye mer nøye.

Men hvis vi først skal sammenligne enslige forsørgere fra 80-tallet og enslige forsørgere idag, bør vi jo ha alle fakta på bordet. Overføringene til enslige forsørgere var forholdsmessig mye større i den tiden. Og at staten pøser ut penger på enslige forsørgere...? Vel, den biten er vel litt drøy. Av det totale trygdebudsjett, står vel enslige forsørgere for et skarve par prosenter av utgiftene.

Poenget er vel heller at vi lever i et samfunn som er blitt mye mer egosentrisk. "Jeg kommer aldri til å trenge noe fra staten, så derfor skal jeg heller ikke være med å betale for at andre skal få noe derfra". Likhetstanken er borte.

Vi lever i "Fordi jeg fortjener det"- samfunnet. Ledere fortjener skyhøye lønninger og fallskjermer fordi de jobber så mye. Vel - jeg kjenner andre på den andre siden av stigen som jobber vel så mye.

"Enslige forsørgere gidder ikke jobbe. De sitter bare på rompa og mottar penger." Jeg har jobbet med og for enslige forsørgere og kjenner en god del til den problematikken. De aller fleste enslige forsørgere er faktisk i jobb. Noen enslige forsørgere har problemer med å komme seg ut i jobbmarkedet - de fleste fordi de ikke tror at de duger til noe. Da er det faktisk lettere for dem å si at de ikke vil jobbe, enn å si at de ikke tror de er dyktige nok til å fungere i en jobb. Det er blitt satt opp en del kurs og utdanningstilbud til enslige forsørgere rundt omkring i landet. De fleste er vanskelige å fylle opp, men hvis man setter opp omsorgsutdanning blir det kø av søkere. For omsorg kan man ihvertfall...