Innlagt på dps

[Gjest Innlagt]

Jeg trenger en forståelse, for nå er jeg så sint at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er innlagt på en dps, og i dag har personalet vært på vaktrommet, drukket kaffe, spist sjokolade og ledd høylytt i 4,5 time av sin 8 timers arbeidsdag, og det er enda en time igjen av dagen deres…. Dette skjer nesten hver dag.

Den høye latteren, og snakkingen i munnen på hverandre, avslører at det ikke er rapport eller pasienter de snakker om...

Er det noe jeg ikke forstår? Gjør virkelig personalet egentlig noe fornuftig, eller er det nøyaktig som det ser ut?

Om vi pasientene baker boller eller kaker som vi ønsker å kose oss med, forsvinner disse umiddelbart inn på vaktrommet, og vi ser knapt snurten av dem.... De forsyner seg også gladelig av pasientenes mat og godteri og tar det gjerne med seg hjem etter jobb....

Jeg har flere ganger sittet alene, nedgravd i mine egne tårer, og personalet har ikke "tid" til å spørre om hvordan det går en gang.

Alle de andre pasientene har samme oppfatning, så det jeg lurer på er: Kan noen gi meg en dypere forståelse av hva jeg ikke ser?

Dette er bare en liten del av frustrasjonen min, og nå må jeg bare få sagt det høyt!

Gjør de egentlig noe, eller er jobben deres virkelig å bruke nesten hele dagen på vaktrommet uten å ha et minutt til pasientene sine? De bruker så mye tid på "møter", røykepauser og "rapport" at vi pasientene ser dem knapt. Er det virkelig slik det skal foregå?

[Jade]

Nå vet jeg ikke hva dps er for noe. Men dette høres virkelig utrivelig ut! Tyveri er det også!

[AnonymBruker]

DPS betyr distriktspsykiatrisk senter.

Du vet at du har fritt sykehusvalg på frivillige innleggelser (bortsett fra øh-innleggelser)? Du kan velge akkurat det DPS du vil i hele landet. Jeg har vært innlagt selv mange ganger, men ikke opplevd et slikt personale som du forteller om. Det skal ikke være slik!

[Gjest Gjest_noon]

Syns det høres helt vanvittig ut :O

Stakkars deg... Må være utrolig kjedelig og ensomt for deg.

Høres ikke ut som de som jobber der har forstått helt meningen bak jobben. De burde jo sitte å snakke med, le sammen med pasientene! Ikke hverandre...

Men har du ikke en kontaktperson (psykolog??) som du snakker med og som du kan ta opp dette med?

Det høres ut som du er oppegående og veldig reflektert over situasjonen. Kanskje du klarer å ta opp det her? Skriv f.eks ned klokkeslett og navn for hver gang noen kommer inn til deg, hva de sier osv. Ta det med til psykologen din.

Håper du får det bedre. Klem

[AnonymBruker]

Jeg ville sendt inn en klage.

[AnonymBruker]

TS: Kan du ikke være så snill å sende dette som et leserinnlegg til f.eks. Aftenposten, så når du et større publikum. (TV2 interesserer seg også for pasienthistorier.)

Dette høres ille ut, men av en eller annen grunn tviler jeg ikke et sekund på at du forteller sannheten.

[AnonymBruker]

Hørtes ut som Fekjær? Det var et hyggelig sted, men den som driver stedet kjører det rett i grøfta for han tenker bare penger. Så personalet tenker mer på tid enn på å være til støtte for de som er der.

[Gjest innlagt]

TS: Kan du ikke være så snill å sende dette som et leserinnlegg til f.eks. Aftenposten, så når du et større publikum. (TV2 interesserer seg også for pasienthistorier.)

Dette høres ille ut, men av en eller annen grunn tviler jeg ikke et sekund på at du forteller sannheten.

Tro meg. jeg har lyst. Problemet er at det vil bli mitt ord mot deres, og siden jeg er psykisk syk, så vil de nok avfeie meg med at jeg bare klager... Jeg skulle ønske det ikke var sant... Det verste er at dette er bare toppen av isfjellet, men jeg tør ikke skrive mer av frykt for å bli gjenkjent... Mange pasienter blir sykere av å være her...

Når det gjelder kontaktpersonene mine, kan jeg bare glemme å si ifra til dem, fordi de er med på dette, og når jeg har prøvd å spørre forsiktig om det, blir jeg avfeid med at jeg ikke har peiling... Det hadde vært lettere å tro dem om de ikke hadde ledd så høyt, og snakket så mye i munnen på hverandre....

om du har noen idèer til hvordan jeg kan bevise dette annet enn det jeg selv skriver ned og opplever, så tar jeg gladelig imot, for dette holder jeg ikke ut!

Og til deg som snakket om fritt sykehusvalg: ja. jeg vet det, men jeg bor i en storby, og jeg har søkt til andre dps som jeg ikke "hører til", men disse har så stor pågang at de avviser meg fordi de må "prioritere pasienter i egen region" den eneste muligheten jeg har (med mindre jeg flytter til en annen kant av landet) er å være her, og alt er bedre enn å være hjemme...

[Envy]

Dette hørtes forferdelig uprofesjonelt ut! Kan umulig være seriøse i yrket sitt disse menneskene

[Gjest innlagt]

Hørtes ut som Fekjær? Det var et hyggelig sted, men den som driver stedet kjører det rett i grøfta for han tenker bare penger. Så personalet tenker mer på tid enn på å være til støtte for de som er der.

det er nok ikke fekjær. Skulle gjerne sagt navnet, men jeg tror jeg venter med det til jeg skrives ut. Jeg vil ikke ødelegge mer for meg selv enn det som er nødvendig. Jeg står gjerne fram med både mitt og institusjonens navn når jeg er utskrevet, men det er ikke lov å oppgi slikt her på KG, så det blir i så fall via en annen kanal, men jeg må finne ut hvordan....

[AnonymBruker]

det er nok ikke fekjær. Skulle gjerne sagt navnet, men jeg tror jeg venter med det til jeg skrives ut. Jeg vil ikke ødelegge mer for meg selv enn det som er nødvendig. Jeg står gjerne fram med både mitt og institusjonens navn når jeg er utskrevet, men det er ikke lov å oppgi slikt her på KG, så det blir i så fall via en annen kanal, men jeg må finne ut hvordan....

Om du er på S.......så er dette kjent for lenge siden

[Gjest Innlagt]

Om du er på S.......så er dette kjent for lenge siden

Nei... er på et sted som begynner på B.

TS

[vinterspeil]

Helt utrolig!! Skriv leserinnlegg når du skrives ut.

God bedring

[AnonymBruker]

Jeg har også vært innlagt på DPS. Der fikk jeg erfare at det å prate med noen ikke var enkelt. De hadde som regel ikke tid. De ansatte brukte mye tid sammen, og vi som var innlagt brukte tid på ulike aktiviteter (turer, behandling av våre faste behandlere, samtalegrupper, og håndarbeid). Noen av de ansatte virket å være mer interessert i å sitte på vaktrommet, noe de sikkert måtte. Men jeg må si at jeg fikk lite ut av oppholdene. Det som jeg så for meg skulle bli en form for behandling, ble heller et slags hotellopphold, uten egen tv.

Så ille som du TS har det, det har ikke jeg opplevd. Jeg synes du skal klage. Det er viktig at pasienter får den behandlingen de har krav på.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med Pasientombud når du kommer ut.

Ellers tror jeg det er litt sånn mange steder. Har vært innlagt selv, og enkelte dager ser man knapt andre mennesker. Ellers er det korte møter med psykiater en gang i uka elns , samt morgengymnastikk med fysio. Ikke rart man bare sitter på røykerommet og venter på neste måltid. Ikke fikk jeg så mye hjelp da jeg ble skrevet ut heller, men er heldigvis ressurssterk så jeg har selv sørget for å ha et støtteapparat etter dette.

[AnonymBruker]

Om du er på S.......så er dette kjent for lenge siden

Nå ble jeg nysgjerrg på hvilken du mente her..

Høres ut som en veldig kjip situasjion TS, du kan ikke klage til høyere hold da?

[AnonymBruker]

Tro meg. jeg har lyst. Problemet er at det vil bli mitt ord mot deres, og siden jeg er psykisk syk, så vil de nok avfeie meg med at jeg bare klager... Jeg skulle ønske det ikke var sant... Det verste er at dette er bare toppen av isfjellet, men jeg tør ikke skrive mer av frykt for å bli gjenkjent... Mange pasienter blir sykere av å være her...

Når det gjelder kontaktpersonene mine, kan jeg bare glemme å si ifra til dem, fordi de er med på dette, og når jeg har prøvd å spørre forsiktig om det, blir jeg avfeid med at jeg ikke har peiling... Det hadde vært lettere å tro dem om de ikke hadde ledd så høyt, og snakket så mye i munnen på hverandre....

om du har noen idèer til hvordan jeg kan bevise dette annet enn det jeg selv skriver ned og opplever, så tar jeg gladelig imot, for dette holder jeg ikke ut!

Pasientombud som en foreslo her er også en god ide.

Ellers kan du jo skrive det du er villig til anonymt, evt. som et nyhetstips. Du gjør en vktig innsats om du orker å gjøre samfunnet oppmerksom på dette.

Hvis du orker, psykisk (kanskje det kan hjelpe deg å ha et prosjekt?), kan du notere det du opplever (tid, hendelser, -pass selvfølgelig på at de ansatte ikke ser det), og hvis du har mulighet kan du ta opp (smarttelefon, kamera) eksempler på det som skjer.

Jeg mener bare at kanskje det kan hjelpe å "slå tilbake" når man opplever noe urimelig, og som sagt, du gjør andre fremtidige pasienter en stor tjeneste hvis du klare å rette oppmerksomhet mot dette.

[AnonymBruker]

AB#17, igjen.

Har du ikke pårørende som kan hjelpe deg? ..til å finne ut hvem som kan hjelpe deg å få den behandlingen du trenger? .. hvordan du kanskje bli plassert et annet sted, -eller klage til høyere instans?

[AnonymBruker]

jeg har samme opplevelse som ts på dps et i denne byen også!

om jeg fikk vonde mareritt og sto og banget hodet i veggen så var det ingen som kom.

når jeg gikk ut i stua for å se på tv satt personalet der, og de lagde ikke akuratt plass til meg også!

"gå og legg deg igjen"

trodde man ble lagt inn for at man skulle få hjelpt til å ikke skade seg selv og få akutt terapi.

de slapp meg ut dagen etter og jeg måtte sy til sammen 48 sting på kroppen på kvelden!

ble jeg lagt inn igjen? nei..

[AnonymBruker]

Jeg trenger en forståelse, for nå er jeg så sint at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er innlagt på en dps, og i dag har personalet vært på vaktrommet, drukket kaffe, spist sjokolade og ledd høylytt i 4,5 time av sin 8 timers arbeidsdag, og det er enda en time igjen av dagen deres…. Dette skjer nesten hver dag.

Den høye latteren, og snakkingen i munnen på hverandre, avslører at det ikke er rapport eller pasienter de snakker om...

Er det noe jeg ikke forstår? Gjør virkelig personalet egentlig noe fornuftig, eller er det nøyaktig som det ser ut?

Om vi pasientene baker boller eller kaker som vi ønsker å kose oss med, forsvinner disse umiddelbart inn på vaktrommet, og vi ser knapt snurten av dem.... De forsyner seg også gladelig av pasientenes mat og godteri og tar det gjerne med seg hjem etter jobb....

Jeg har flere ganger sittet alene, nedgravd i mine egne tårer, og personalet har ikke "tid" til å spørre om hvordan det går en gang.

Alle de andre pasientene har samme oppfatning, så det jeg lurer på er: Kan noen gi meg en dypere forståelse av hva jeg ikke ser?

Dette er bare en liten del av frustrasjonen min, og nå må jeg bare få sagt det høyt!

Gjør de egentlig noe, eller er jobben deres virkelig å bruke nesten hele dagen på vaktrommet uten å ha et minutt til pasientene sine? De bruker så mye tid på "møter", røykepauser og "rapport" at vi pasientene ser dem knapt. Er det virkelig slik det skal foregå?

Hei.

Når du er innlagt har du en primærkontakt, og da er det denne personen du skal snakke med om sånne ting som dette.

Da vil du få mye mer ut av å være der også. Ikke sitt på nett med dette, men bank på vaktrommet og be å få snakke med den som er ansvarlig kontakt for deg denne vakten.

Be om samtaler og at de engasjerer seg i deg, fordi du trenger dem.