Hvordan utvikles angst?

[AnonymBruker]

Litt pussig og vanskelig spørsmål, men kan noen gi meg eksempler på opplevelser som gjør at mennesker utvikler angst? Sånn på generelt grunnlag.

Ikke sikker på om jeg får frem hva jeg mener her men...

[AnonymBruker]

Litt pussig og vanskelig spørsmål, men kan noen gi meg eksempler på opplevelser som gjør at mennesker utvikler angst? Sånn på generelt grunnlag.

Ikke sikker på om jeg får frem hva jeg mener her men...

Begynn på tramadol og neurotin.

Nei, men litt seriøst. Det er så utrolig mange forskjellige grunner for dette, så det finnes ikke noen fasitsvar. Dessuten finnes det mange typer angst.

[AnonymBruker]

Begynn på tramadol og neurotin.

Nei, men litt seriøst. Det er så utrolig mange forskjellige grunner for dette, så det finnes ikke noen fasitsvar. Dessuten finnes det mange typer angst.

Ja, jeg vet det er mange typer angst, men hadde en litt fortrolig samtale med en bekjent, og hun sliter med angst. Hun syntes det var rart jeg ikke hadde det(kanskje hun kjente seg igjen, jeg vet ikke), så jeg ble nysgjerrig. Er ikke sikker på åssen angst føles, men det er vel en sånn ting man enten bare vet eller ikke vet kanskje?

-TS

[AnonymBruker]

Det fins jo utallige former for angst, og mange ulike årsaker til hvorfor man blir rammet. Noen vanlige grunner til at man feks. får sosial angst er hvis man har isolert seg mye (vært mye for seg selv, og dermed ramlet litt ut av resten av verden), og deretter har vanskeligheter med å sosialisere seg igjen. Også hvis man utvikler et negativt selvbilde (man får ikke nødvendigvis sosial angst pga av det, men alle som sliter med sosial angst har negative tanker om seg selv). Blir man veldig usikker på seg selv og er redd for hva andre tenker om en, så blir man ofte veldig tilbaketrukket og en kvier seg for å delta sosialt. Det er sosial angst.

Andre typer angst, feks. redsel for å ta heis kan komme av at man har hatt en traumatisk opplevelse med en heis tidligere. Man utvikler en frykt som ofte ikke er sunn ovenfor ufarlige ting.

[AnonymBruker]

Traumer er en vanlig grunn til angst. Enten at man bare får en generell angst, eller at man utvikler PTSD som er en alvorlig angstlidelse.

[Gjest uAnonymBruker]

jeg fikk sosial angst fordi jeg besvimte på en butikk. Èn besvimelse, alt gikk bra og det var ikke noe som tilsa at jeg skulle oppleve det som traumatiserende på noen måte. Men det har helt fucket opp livet mitt de siste 7 årene. Noe så lite liksom...hjernen er vanvittig.

[LongKissGodnight]

Beste bekrivelse på angst er redsel. Det finnes så utrolig mange typer som sosialfobi, panikkangst, dødsangst, fobi osv.

Angst kan oppstå av feks av stress eller om man er i presset situasjon. I veldig mange tilfeller kan de komme av deprisjon.

Fobi er angst for bestemte situasjoner eller gjenstander som egentlig ikke er farlige.

Sosialfobi,også kaldt agorafobi kan komme at man ikke takler sosiale sammenkomster med mange mennesker til stedet,prate i store forsamlinger. Eller bli midpunkt i en mengde. Trenger ikke nødvendigvis å komme fra dårlig selvbilde. Men at man føler seg utrygg på situasjoner,mennesker og velger å trekke seg tilbake. For så å isolere seg for å holde seg i trygge omgivelser. Når man ikke stoler på personer eller situasjoner. Angsten ofte forverres om man unngår situasjonener som er ubehagelige,så blir den bare verre og verre for hver gang. Når man ofte har angst så kan det ofte spre seg til an annen type angst,men ikke i alle tilfeller.

Man kan få "katastrofetanker" hvor man tenker på faren for alt som kan skje,å man ikke lengre blir impulsiv i sine handlinger uten å nøye tenke gjennom ting man skal gjøre i forkant av at man tør å begi seg ut på dem. Mestingen av ting blir veldig mye mere utfordrene enn tidligere,som går ut over nervesystemet i kroppen.

[AnonymBruker]

Sosialfobi,også kaldt agorafobi

Sosial fobi og agorafobi er ikke det samme, selv om de to diagnosene har mange fellestrekk.

[LongKissGodnight]

Sosial fobi og agorafobi er ikke det samme, selv om de to diagnosene har mange fellestrekk.

Kan du da forklare meg forskjellen på de to?

[AnonymBruker]

Ofte har man vel et anlegg for å utvikle angsten, eller ptsd som nevnt. Angst er arvelig.

Jeg var hele livet sjenert, og straks jeg fant ut hvor behaglig det var å ikke henge med folk hver helg så utviklet det seg sakte men sikkert mot isolasjon, også kom det flere ting jeg fikk småangst for helt uten grunn. Og før jeg visste ordet av det turte jeg ikke å hente posten eller hoppe over en liten bekk i skogen.

[Elanio]

Jeg tror det er relativt tilfeldig hva slags angst man utvikler, men har man opplevd mye skremmende i tidlige år, f.eks psykisk og/eller fysisk vold fra en forelder, lærer man at man aldri er trygg, og dess mer skremmende man opplever tidlig i livet dess mer usikker og redd kan man bli. Det kan også skje en neurologisk adaptasjon der konstant frykt tidlig kan endre de allestedsnærverende gaba-neuronene. Man kan f.eks se på en hund, blir en hund tatt altfor hardt av eieren bare èn gang kan den bli nervøs resten av livet.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er relativt tilfeldig hva slags angst man utvikler, men har man opplevd mye skremmende i tidlige år, f.eks psykisk og/eller fysisk vold fra en forelder, lærer man at man aldri er trygg, og dess mer skremmende man opplever tidlig i livet dess mer usikker og redd kan man bli. Det kan også skje en neurologisk adaptasjon der konstant frykt tidlig kan endre de allestedsnærverende gaba-neuronene. Man kan f.eks se på en hund, blir en hund tatt altfor hardt av eieren bare èn gang kan den bli nervøs resten av livet.

For meg er nok hovedårsaken dette - en kombinasjon av utrygghet, ustabilitet, mye bekymring etc i barndom/tenår.

Noe av det er kanskje også genetisk, samt noe av det får jeg pga stoffskifteforstyrrelser som også kan gi lett nedstemthet/angst.

Tror jeg har en kombinasjon av anlegg, situasjonsbetinget og helsemessige årsaker til det - dog jeg har ikke sterk angst/får ikke kraftige fysiske symptomer.

[Gjest Nuppdupp]

at man har opplevd noe veldig dramatisk. som f.eks mobbing, sett personer døde og ekle, drapstrusler, vold, blitt jaktet på med våpen

[AnonymBruker]

men mange har også angst uavhengig av tidligere opplevelser, det er viktig å understreke.

de kan dukke opp utfra intet - og oppleves som helt uforståelige.

programmet psyk forandring er jo et godt eksempel på helt "irrasjonelle" fobier og angst som ikke nødvendigvis har dukket opp av en god grunn.

[AnonymBruker]

Kan du da forklare meg forskjellen på de to?

Som jeg skrev, så er det veldig mange fellestrekk på de to diagnosene (og også engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse ligner), men det er forskjellige diagnoser med forskjellige diagnosekriterier i ICD-10.

[AnonymBruker]

Kan du da forklare meg forskjellen på de to?

Sosial angst: Angst for å bli bedømt av andre mennesker, sosiale sammenkomster, angst for å snakke med en eller flere.

Agorafobi: Angst i, eller unngåelse av minst to av følgende situasjoner:

- Menneskemengder

- Offentlige steder

- Å ferdes alene

- Å ferdes utenfor hjemmet

Link - agorafobi eller sosial fobi?

[AnonymBruker]

Skal jeg dømme ut fra hva folk sier her er nok ubehaget jeg føler til enkelte ting eller situasjoner bare... ja, ubehag! Begynte nesten å stusse litt her en stund etter jeg flyttet sammen med kjæresten min. Han står opp før meg, og jeg hopper ut av sengen(helt bokstavelig, jeg er oppe på beina) når klokka hans ringer. Han reagerte sånn på det og syntes det var snålt at jeg spratt opp på den måten. Men jeg har alltid vært var for bråk og støy, høye lyder, ringende telefoner, musikk som begynner å spille seg av på pc'n og jeg ikke har på headsett, ringeklokker, høy lyd på TV'n, etc. Men dette ubehaget høres ut som en bagatell i forhold til det dere beskriver her.

[Blod]

Hvis man har opplevd vanskelige ting, eller har det veldig vanskelig med seg selv feks.

[Rainbow]

Det varierer jo veldig fra person til person. Jeg fikk det av å bli utbrent. Av å ikke høre på kroppens signaler, men bare jobbe som et helvete hver eneste dag hele uka. Fant et gammelt dagboknotat der det sto at jeg hadde jobba 22 dager på rad...

Når kroppen prøvde å si til meg at jeg måtte slappe av, og jeg ikke ville høre, men fortsatte i samme tempo, begynte jeg å bli nervøs for alt mulig, og til slutt syns jeg det å være på jobb var en voldsom påkjenning. Men jeg slutta fortsatt ikke. Satt på dogulvet og hyperventilerte med en vondt klump i magen, skvatt og ble nervøs når tlf ringte, og gikk konstant, døgnet rundt med en uro og "skrekk" i kroppen. Hvis noe skulle planlegges begynte jeg å tenke masse på det og ikke få sove, feks.

Var ikke sånn før jeg ble utbrent, men det var en reaksjon fra kroppen på at jeg aldri stoppa opp. Ble anspent og redd for alt, og ting som aldri hadde vært noe problem føltes helt uoverkommelig. Overanalyserte alt som skjedde, tenkte hele tiden på at ingen skulle se hvor mye jeg sleit...

[AnonymBruker]

Jeg utviklet angst da mennesker var ute etter barnet mitt, han hadde spesielle behov og jeg fikk all skyld, fikk veldig angst for og ikke være god nok.

Jeg satte meg ned og leste det jeg trengte, i åresvis. Til slutt snakket jeg fagspråk. Isolerte meg, fortalte ingen hvordan jeg hadde det, ikke en gang nå. Venner som tar kontakt, jeg driter i dem, mennesker som vil være med meg, jeg driter i dem, har sett en annen side av livet som jeg ikke unner noen, forstått en annen side av livet, som jeg ike unner noen.

Kan strekke det så langt at jeg hater mennesker, untatt barn og dyr, de er ekte.

Men ensom det er jeg.