Ulykkelig uten familie

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så ulykkelig uten barn,mitt største ønske er å få en stor lykkelig familie med min fantastiske samboer..

Jeg føler noe mangler,det å kunne gi noen all min kjærlighet og oppmerksomhet.

Men jeg er kun 22,å da er vel alt dette for tidlig?

Alle sier man skal leve ungdomstiden sin å alt dette,men jeg tror jeg er veldig ferdig med den.

Jeg vokser fra vennene mine,de er alene og ingen anelse om hvordan jeg føler..

De ville ledd av meg !!

Jeg har så mye å gi ett barn eller flere barn ..

Måtte bare lufte tankene mine

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du er for ung. Jeg fikk første når jeg var 21 og andre når jeg var 23 Hvis alt annet også ligger til rette er det ingen grunn til å vente..

[AnonymBruker]

Hvis det ellers passer så er du jo ikke for ung.

[sivjune]

22 år er ikke nødvendigvis for ungt i alder, men livssituasjon har jo noe å si. Utdanning, jobb, kjøpt bosted, etc. Selv er jeg 25 og har akkurat fått første, og er glad det ikke var tidligere. Ikke fordi man må gi opp festing o.l, men fordi så mye av hverdagen blir bundet opp. At det krever planlegging å utføre enkle ærend, hvertfall nå i babytida.

Med tanke på vennene dine: Det går seg nok til igjen. Var selv samboer fra jeg var 18, og rundt 20-22 syntes jeg det var leit at vi ikke hadde andre vennepar, bare single venner. Nå er problemet motsatt, det er nesten litt vanskelig å invitere single venner med på noe, for det er ikke alltid like kjekt å være den eneste enslige blant alle parene.

[AnonymBruker]

jeg har det helt samme som du:) uten om at har en venninne som er helt lik og da,så vi får pratet om det i sammen:)er på samme alder som deg:)

[AnonymBruker]

Kjære deg! Du er ikke for ung! Hvis du føler deg klar og føler at du har det rette og tilby så hvorfor ikke prøve!

Jeg er kun 19 (20 i august) og er gravid med min første.

Vi var usikre i starten hva vi skulle gjøre, men jeg fikk meg ikke til og ta abort og det angrer jeg ikke ett sekund på! Jeg kunne ikke vært lykkeligere.

Nå er riktignok han 23 og vi begynner husbyggingen nå når snøen blir helt borte. Han har stabil jobb og vi kommer til og klare oss godt økonomisk.(Som er viktig)

Men allikevel, jeg har 3 mnd igjen av mitt siste år på vgs og jeg kan ikke da si jeg er i den ideelle fasen i livet for barn.

men slikt ordner seg, det vet jeg bare

Jeg håper det ordner seg for deg bre husk og tenk det nøye igjennom

[Gjest enirac]

22 er ikkje så tidlig (15-20 er tidlig), så lenge samboeren din er med på det og forholdet deres er stabilt, så er det ingen hindring.

[AnonymBruker]

Nå er problemet motsatt, det er nesten litt vanskelig å invitere single venner med på noe, for det er ikke alltid like kjekt å være den eneste enslige blant alle parene.

¨

Fra en som er singel og har passert tredve, så kan jeg fortelle deg at det er mye verre å bli utelatt og ikke bli invitert i det hele tatt. Det er uproblematisk å være sammen med par så lenge de ikke sitter klistret i hverandres tryner hele tiden og det er dessuten alle over 14 burde være ferdig med.

[AnonymBruker]

Har det helt likt som deg. Har flere venner som endten er gravide eller har barn fra før av, og klarer ikke å la være å bli litt missunelig. Har en venninne som har det ganske likt som meg da, som jeg kan snakke med om dette. Er 23, og er i fast forhold, men jeg er ganske stuck i denne babyfantasien min, så noe mangler !

[AnonymBruker]

Du er ikke nødvendigvis for ung til å få barn. Jeg er på samme alder som deg, og mange av mine bekjente har begynt å etablere seg.

Det som er viktigst er at du passer på at du har annet enn kjærlighet å tilby barnet, som feks. en stabil livssituasjon. Du får jo nesten avgjøre det selv, men husk at en alltids kan få barn senere, og at det fremtidige barnet har behov for mye. Å få barn i en situasjon som ikke passer bare fordi man har LYST på barn blir nesten litt egoistisk.

[Orchideae]

Du er ikke for ung! Jeg er selv 21 år, vi var begge 20 år da vi startet å prøve. Vi har et godt og stabilt forhold og begge er så og si ferdig med utdannelsen sin. Begge er lærlinger, derfor vil det ikke være noe problem å fullføre, men tanke på at det ikke er mye arbeid med lekser utenom arbeidstiden.

Vi eier ikke egen bolig, men bor i en leilighet med plass til alle tre. To store soverom, og her ser vi for oss å bo helt til vi kjøper oss noe eget. Her vil det ikke bli noe problem å bo selv om vi også planlegger nummer to om noen år.

Vi blir foreldre i starten av oktober.

Hele poenget er at DERE skal være klare i hodet mentalt, da det er en enorm omstilling å få barn. Barnet vet ikke om dere eier eller leier deres egen bolig, men det er iallefall en fordel at dere skaffer dere et sted hvor dere kan bo en god stund.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke alder har så mye å si, men jeg kan jo dele litt av min erfaring:) Jeg hadde veeldig lyst på barn på din alder, men valgte å utdanne meg først. Drømte om barn i den perioden også, men koste meg masse med samboern min og var sosial med venner og fikk oss solide utdannelser. Giftet oss også Nå er vi 25 år og venter barn til sommeren, og jeg er såå glad for at vi ventet! Er så mye man bekymrer seg for som gravid, og det er så deilig å vite at vi begge har fast jobb hvor vi tjener godt. Jeg får da lønn i hele permisjonen. Vi har økonomi til å kjøpe det vi har lyst til til babyen. Man kan bli ganske dårlig i graviditeten, og de første årene med baby kan nok være rimelig tøffe. Da er det så deilig å vite at jeg og kjære har vært sammen i mange år, vi har opplevd masse, kost oss med hverandre og lært hverandre å kjenne. Og likevel blir vi nokså unge foreldre (vi er først ute av de vi kjenner). Jeg syns også det er godt å vite at skulle det skje noe slik at jeg blir alene med barnet, vil jeg klare meg helt fint økonomisk. Det er faktisk ganske trygt å vite.

Akkurat det med om dere leier eller eier bolig ser jeg ikke på som så veldig vesentlig.

Håper dere finner ut av hva som er riktig for dere, lykke til!

[AnonymBruker]

du bør vel kanskje sørge for at dere begge vil ha et barn nå?

forøvrig, hvis vennene dine ler av deg fordi du vil ha barn, så bør du kanskje ta hintet om at du bør vente litt? de kjenner deg jo faktisk og vet om du er egnet som mor eller ei.

[AnonymBruker]

du bør vel kanskje sørge for at dere begge vil ha et barn nå?

forøvrig, hvis vennene dine ler av deg fordi du vil ha barn, så bør du kanskje ta hintet om at du bør vente litt? de kjenner deg jo faktisk og vet om du er egnet som mor eller ei.

Det kan jo for all del hende de ler fordi de selv føler seg for unge for barn? Trenger ikke bety at TS ikke egner seg som mor vel.