Steinar40 Skrevet 24. mars 2012 #21 Skrevet 24. mars 2012 Å. Men du endrer jo poenget ditt hele tiden. Jeg tror ikke mennesket er i stand til å fullstendig gi opp. Så lenge det er liv, er det håp. Vanskeligere enn det er det ikke. Ja, det er forsåvidt sant nok. Og derfor mener jeg altså at man ikke skal si at man "ga opp". Men man kan bestemme seg for å gi opp. F.eks at man bestemmer seg for at man ønsker å være singel.
Crissy1986 Skrevet 24. mars 2012 #22 Skrevet 24. mars 2012 Du lot han velge deg. Du var passiv som mange jenter/kvinner er. Ikke alltid så veldig smart. Nei, du ga ikke opp. Hadde du gitt opp så hadde du f.eks ikke gått ut på byen. Det kan være greit å se saker og ting som de virkelig er. Tro det eller ei, så hadde jeg gitt opp. Ja, jeg gikk ut på byen, men for å danse og ha det gøy sammens med venninnene mine Forventet ikke å møte drømmemannen på byen akkurat 2
Zakuro Skrevet 24. mars 2012 #23 Skrevet 24. mars 2012 Flyttet til ny by for å studere. Jeg hadde på dette punktet gitt opp. Folk ville jo ikke ta i meg med verneutstyr og en meterlang pølseklype så pass:P Jeg ville ha en utdannelse og så bruke livet på å reise og skrive. Men en dag kom det et brev i postkassen på nettby(ja, ja, jeg vet!). En kjekk kar på 28 spurte meg ut om kampsporten jeg drev med, spill(jeg er spill-nerd), data, alt som jeg var interessert i. Det var nesten for godt til å være sant. Men etter noen mnd. med utveksling av brev, bestemmer vi oss for å møtes på en kafe. Jeg dro tidlig og satte meg ned. Etter en stund kom den kjekke karen fra bildene inn; i sort frakk, rødt skjerf og sorte hansker. Han smilte bredt når han så meg med blanke, blå øyne og gav meg en klem. Og han luktet DEILIG! Jeg tenkte at dette bare kom til å bli pulings(kom jo ikke til å si nei til det:P), han var jo way out of my league. Denne helga har jeg og kjæresten min(bør vel venne meg til å si samboer snart:P) 3-år dag!:D 6
Maxi Skrevet 24. mars 2012 #24 Skrevet 24. mars 2012 Jeg var singel i 9 år, men plutselig dukket drømmemannen opp. Nå har vi vært gift i 7 mnd, og om 2 mnd blir vi foreldre. 2
Steinar40 Skrevet 24. mars 2012 #25 Skrevet 24. mars 2012 Tro det eller ei, så hadde jeg gitt opp. Ja, jeg gikk ut på byen, men for å danse og ha det gøy sammens med venninnene mine Forventet ikke å møte drømmemannen på byen akkurat Ja, det er jo ihvertfall aldri noen ulempe å ha flaks i dette livet
Rainbow Skrevet 24. mars 2012 #26 Skrevet 24. mars 2012 Ah, her er en tråd etter mitt hjerte! Jeg var alltid uheldig! Alltid. Jeg var singel helt til jeg var 29 år. Og jeg opplevde utrolig mye rart i datingperioden min. Jeg ble så ofte såra, så ofte forlatt og så ofte løyet til at jeg er overraska over at jeg ikke ga opp fullstendig. Jeg datet bare på nett, ettersom jeg sjelden går på byen og ikke har noe særlig skeive venner, så det var vanskelig å møte drømmedama ved en tilfeldighet. Jeg nevner i fleng av "artige opplevelser" på de drøye sju åra det tok fra jeg fant ut at jeg likte jenter og dermed begynte å date til jeg fant kjærligheten. * Var på konsert med en date som lurte på om hun kunne ta med en venninne. Vi hadde vært på date før, og hun flørta masse på sms. Uka etter sto de som i et forhold på Facebook. * Ble superforelska i en jente som ga meg store forhåpninger til at vi skulle bli sammen. Så sende hun meg en mail der hun ikke ville se meg mer. * Ble forelska igjen i en annen jente, som sa hun ikke var klar for forhold. Uka etter hadde hun et med en annen. * Datet folk som var superhyggelige og greie på date og på melding, før de plutselig ikke tok tlf eller slutta å sende melding. * Blitt lovet "gull og grønne skoger" av folk som aldri har tatt kontakt igjen. * Trodd jeg har vært på date med noen, til de begynner å snakke om en kjempefin dame de har møtt. Som ikke er meg. Åh, jeg ble så gal, og så frustrert!! Så ble jeg spleisa med en jente på nett. Via en annen nettvenn som ingen av oss hadde møtt. Alt stemte. Felles interesser, og en nydelig jente. Da vi møttes kunne vi ikke stoppe skravlinga og vi var så spente og glade og ivrige begge to... Nå har vi snart vært sammen i to år og er samboere. Så moralen er, ikke gi opp. Men ikke let for hardt heller. Min elskede kom inn i livet mitt da jeg var så lei av dating at jeg tenkte "whatever, det går sikkert dårlig, men jeg kan jo alltids henge på dette nettstedet lit til. Og det er jo ikke alle som finner kjærligheten heller. Det går bra. Jeg klarer meg alene". Vips så trengte jeg ikke klare meg alene likevel!
-Fiona- Skrevet 24. mars 2012 #27 Skrevet 24. mars 2012 (endret) Steinar, ikke vær så bitter fordi du har satt på deg skylappene for ei dame som er lysår unna. Jeg vil gjerne høre solskinnshistoriene jeg og, ikke Steinars fasit på hensikten med å gå ut på byen. Har ikke vært singel DRITlenge (vi snakker 1.5 år), men jeg sitter også med katastrofetankene, og de er så håpløse. Jeg kommer jo GARANTERT til å ende opp alene liksom... Jeg kan på en måte si at jeg har gitt opp jeg og, og med det mener jeg at jeg har gitt opp å lete for det har vist seg å funke meget dårlig for meg. Endret 24. mars 2012 av -Alva-
Gjest _Blomsten_ Skrevet 24. mars 2012 #29 Skrevet 24. mars 2012 (endret) Takk til alle som har svart i tråden. Hyggelig at selv dere som har vært uheldige med en rekke menn ender opp med en bra en. Håper det også skjer meg til slutt... Endret 25. mars 2012 av MissStiles
*Vilje* Skrevet 26. mars 2012 #30 Skrevet 26. mars 2012 Jeg skal komme tilbake til deg når vi har vært kjærester i noen år, men jeg har i allefall hatt MANGE dater i ett år uten å ha treffet den rette før det nå endelig har klaffet! Akkuratt nå er jeg bare så taknemlig for at jeg ikke har tatt til takke med noen av de jeg har vurdert fordi de er snille og greie og kanskje det beste jeg kan få. Stå på og let.. plutselig så står han der! Litt sånn off topic... Hvor mange engangsdater hadde du ca? Holder på med nettdating selv og har truffet et tosifret antall menn uten å være nærmere noe forhold
Gjest Anna.S Skrevet 26. mars 2012 #31 Skrevet 26. mars 2012 Leting funker dårlig for de fleste. Leting er DET som fungerer! For leter man ikke finner man ikke. Jeg har ikke tatt til takke med noen greit nok, selv om muligheten har vært der og det er jeg så utrolig taknemlig for nå. Ja, man har mange kiipe opplevelser, ja man får hjertet knust noen ganger, men plutselig så sier det pang og da er alt det man har vært gjennom sååå verdt det! Så ikke gi opp, ikke slutt å let. Ta sjanser og slutt å spille spillet er mitt råd! 1
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2012 #32 Skrevet 27. mars 2012 Min tante datet, men var aldri i et ordentlig forhold helt til hun ble 37år. Et år tidligere var hun hos en spådame som spådde at hun aldri kom til å få seg mann og barn. Like etter at hun fylte 37 år møter hun verdens skjønneste fyr på nett og de faller pladask. Den dag i dag (4 år etter) bor de på går i lag og har verdens skjønneste datter. Jeg unner henne virkelig dette! Er forresten ikke noe galt med henne, hun er verdens herligste, pen, smart, klarer å forsørge seg selv osv. Men hun er kresen og tar ikke hva som helst eller den "første og beste"
Gjest _Blomsten_ Skrevet 27. mars 2012 #33 Skrevet 27. mars 2012 Min tante datet, men var aldri i et ordentlig forhold helt til hun ble 37år. Et år tidligere var hun hos en spådame som spådde at hun aldri kom til å få seg mann og barn. Like etter at hun fylte 37 år møter hun verdens skjønneste fyr på nett og de faller pladask. Den dag i dag (4 år etter) bor de på går i lag og har verdens skjønneste datter. Jeg unner henne virkelig dette! Er forresten ikke noe galt med henne, hun er verdens herligste, pen, smart, klarer å forsørge seg selv osv. Men hun er kresen og tar ikke hva som helst eller den "første og beste" Sånne historier liker jeg!
Knirke Skrevet 27. mars 2012 #34 Skrevet 27. mars 2012 - du møter nok drømmemannen når du minst venter det Denne setningen er den absolutt dummeste jeg vet om Både fordi det ikke er sant (da skal jeg i så fall møte min drømmemann akkurat NÅH, og han må bryte seg inn igjennom kjellerdøra), og fordi den alltid blir uttalt av folk som tror at alle mennesker og skjebner er helt lik sin egen 1
Gjest _Blomsten_ Skrevet 27. mars 2012 #35 Skrevet 27. mars 2012 Denne setningen er den absolutt dummeste jeg vet om Både fordi det ikke er sant (da skal jeg i så fall møte min drømmemann akkurat NÅH, og han må bryte seg inn igjennom kjellerdøra), og fordi den alltid blir uttalt av folk som tror at alle mennesker og skjebner er helt lik sin egen Enig med deg. Dessuten venter man jo aldri å møte drømmemannen, så uansett når man møter han så venter man det minst. Jeg har mer tro på å ta skjebnen i egne hender og gjøre noe selv. Derfor dater jeg mye og satser på full klaff før eller siden
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå