Vil høre solskinnshistorier

[Gjest _Blomsten_]

Noen som har solskinnshistorier. Vil høre historier fra dere som var "evig" single og uheldige i datingverdenen, men som det plutselig ordnet seg for. Trenger litt oppmuntring og det å se at det finnes håp

[Tabris]

Jeg var single (bortsett fra et kortvarig og stormfullt forhold) frem til jeg var ca 26-27 år, og traff min samboer. Vi er nå sammen på åttende året, og har det kjempebra sammen.

[Gjest _Blomsten_]

Jeg var single (bortsett fra et kortvarig og stormfullt forhold) frem til jeg var ca 26-27 år, og traff min samboer. Vi er nå sammen på åttende året, og har det kjempebra sammen.

Flott er sånt jeg vil høre. Prøver å vende meg av med katastrofetankene mine som forteller meg at alt må ende galt.

[Gjest Anna.S]

Jeg skal komme tilbake til deg når vi har vært kjærester i noen år, men jeg har i allefall hatt MANGE dater i ett år uten å ha treffet den rette før det nå endelig har klaffet!

Akkuratt nå er jeg bare så taknemlig for at jeg ikke har tatt til takke med noen av de jeg har vurdert fordi de er snille og greie og kanskje det beste jeg kan få.

Stå på og let.. plutselig så står han der!

[Crissy1986]

Jeg var vel den jenta som alltid valgte feil mann å satse på, eller de valgte meg kanskje? Etter å ha blitt skikkelig brent av en mann jeg virkelig var glad i(han forlot meg til fordel for ei jente på 17), så ga jeg rett og slett opp. Månedene gikk og jeg kom over kjærlighetssorgen. En kveld var jeg ute på byen å fikk en god tone med en veldig kjekk mann, vi begynte å tilbringe hver dag sammen og ble tilslutt veldig forelsket. Etter noen måneder flyttet vi sammen og etter bare tre måneder som samboere ble jeg gravid Vi skal gifte oss til sommeren! Som min søster sa til meg to uker før jeg møtte drømmemannen; - du møter nok drømmemannen når du minst venter det

[Steinar40]

Jeg var vel den jenta som alltid valgte feil mann å satse på, eller de valgte meg kanskje?

Du lot han velge deg. Du var passiv som mange jenter/kvinner er. Ikke alltid så veldig smart.

Etter å ha blitt skikkelig brent av en mann jeg virkelig var glad i(han forlot meg til fordel for ei jente på 17), så ga jeg rett og slett opp.

Nei, du ga ikke opp.

Månedene gikk og jeg kom over kjærlighetssorgen. En kveld var jeg ute på byen å fikk en god tone med en veldig kjekk mann, vi begynte å tilbringe hver dag sammen og ble tilslutt veldig forelsket. Etter noen måneder flyttet vi sammen og etter bare tre måneder som samboere ble jeg gravid Vi skal gifte oss til sommeren! Som min søster sa til meg to uker før jeg møtte drømmemannen; - du møter nok drømmemannen når du minst venter det

Hadde du gitt opp så hadde du f.eks ikke gått ut på byen.

Det kan være greit å se saker og ting som de virkelig er.

[Steinar40]

Noen som har solskinnshistorier. Vil høre historier fra dere som var "evig" single og uheldige i datingverdenen, men som det plutselig ordnet seg for. Trenger litt oppmuntring og det å se at det finnes håp

Det finnes alltid håp så lenge du ikke gir opp.

[Gjest Tidssone]

Man kan helt fint gå ut på byen selv om man ikke har lyst på en partner, Steinar. Selv om _du_ ikke gjør det, så kan andre gjøre det.

Jeg går ofte ut for å ta et par glass vin med venninner og så tar jeg tolv-bussen hjem.

[Steinar40]

Man kan helt fint gå ut på byen selv om man ikke har lyst på en partner, Steinar. Selv om _du_ ikke gjør det, så kan andre gjøre det.

Jeg går ofte ut for å ta et par glass vin med venninner og så tar jeg tolv-bussen hjem.

Ja, sikkert nok. Men poenget mitt var bare at det ikke har noe å gjøre med å gi opp.

[Gjest Tidssone]

Ja, sikkert nok. Men poenget mitt var bare at det ikke har noe å gjøre med å gi opp.

På hvilken måte da?

[Steinar40]

På hvilken måte da?

Det å gi opp betyr at man ikke er interessert lenger. Uansett.

[Gjest Tidssone]

Det å gi opp betyr at man ikke er interessert lenger. Uansett.

Men man kan gå på byen selv om man ikke er interessert lenger?

Hun fortalte jo bare at hun hadde møtt ham på byen.

[Steinar40]

Men man kan gå på byen selv om man ikke er interessert lenger?

Hun fortalte jo bare at hun hadde møtt ham på byen.

Tja, når man virkelig gir opp så går man nok ikke på byen lenger heller.

Fordi at da er hele motivasjonen borte.

[Gjest Tidssone]

Tja, når man virkelig gir opp så går man nok ikke på byen lenger heller.

Fordi at da er hele motivasjonen borte.

Nei. Motivasjonen for å gå ut en tur, er ikke alltid at man skal finne seg en partner. De aller fleste mennesker tar seg en tur ut en gang imellom. Feks med jobben, med venner, med ektefellen osv. Hva mener du motivasjonen for disse er?

[Steinar40]

Men kanskje jeg blir en solskinnshistorie en vakker dag?

Skal bare først se om ho dama satser alt på meg og oss i sammen når mannen har flyttet ut.

[Steinar40]

Nei. Motivasjonen for å gå ut en tur, er ikke alltid at man skal finne seg en partner. De aller fleste mennesker tar seg en tur ut en gang imellom. Feks med jobben, med venner, med ektefellen osv. Hva mener du motivasjonen for disse er?

Motivasjon er alltid individuell. Og det kan være ulike årsaker til hvorfor man går ut. Som f.eks:

-Behov for å være sosial

-Behov for endring (man kjeder seg)

-Behov for å treffe "noen"

-Behov for å treffe nye folk ellers

-Man er tørst og/eller sulten

-Man liker å danse

-Man liker å høre på musikk

-Fordi noen andre vil ut (altså egentlig av plikt)

-etc.

[Gjest Tidssone]

Motivasjon er alltid individuell. Og det kan være ulike årsaker til hvorfor man går ut. Som f.eks:

-Behov for å være sosial

-Behov for endring (man kjeder seg)

-Behov for å treffe "noen"

-Behov for å treffe nye folk ellers

-Man er tørst og/eller sulten

-Man liker å danse

-Man liker å høre på musikk

-Fordi noen andre vil ut (altså egentlig av plikt)

-etc.

Nettopp. Man kan gå ut på helt annet motivasjonsgrunnlag enn å finne seg en partner. Sånn funker det også for single mennesker.

[Gjest Tidssone]

Noen som har solskinnshistorier. Vil høre historier fra dere som var "evig" single og uheldige i datingverdenen, men som det plutselig ordnet seg for. Trenger litt oppmuntring og det å se at det finnes håp

Selvsagt finnes det håp. Jeg kjenner mange som har vært single i åresvis og som plutselig finner den store kjærligheten.

Jeg tror det egentlig bare handler om å treffe rett person til rett tid. Noen ganger er man rett og slett ikke i modus for å treffe noen, feks når man har det for travelt. Andre ganger er man for mye i modus og klarer ikke å fokusere på så mye annet enn å finne seg en kjæreste.

Eller kanskje det bare er sånn at ting skjer når en minst venter det? Og når pokker er det?

[Steinar40]

Nettopp. Man kan gå ut på helt annet motivasjonsgrunnlag enn å finne seg en partner. Sånn funker det også for single mennesker.

Jada. Men når man virkelig har gitt opp så blir det altså ingen solskinnshistorie ut av det. Det er mitt poeng.

[Gjest Tidssone]

Jada. Men når man virkelig har gitt opp så blir det altså ingen solskinnshistorie ut av det. Det er mitt poeng.

Å. Men du endrer jo poenget ditt hele tiden.

Jeg tror ikke mennesket er i stand til å fullstendig gi opp. Så lenge det er liv, er det håp. Vanskeligere enn det er det ikke.