Fortjener jeg bedre?

[AnonymBruker]

Trodde jeg hadde møtt drømmemannen, men nå er jeg ikke sikker lenger..

Han er nydelig, vi har akkurat samme humor og jeg trives utrolig godt med ham. Men han gir meg ikke noe tilbake, selv om jeg gir alt for ham..

Feks sier jeg hele tiden hvor fin han er, og at jeg er glad i ham. Når han har sagt det en gang,så blir det med det. Etterpå sier han bare "du vet hva jeg føler" når jeg spør. Han har gjort meg usikker flere ganger i begynnelsen, og jeg føler meg ikke trygg enda, så jeg søker bekreftelse fra ham. Noe jeg ikke føler jeg får.

Han viser jo at han er glad i meg, holder rundt meg og kjøper favorittmaten min osv, men han vil også ha mye "alenetid", vi møtes kanskje 2 ganger i uka. Av og til møtes vi ikke på en uke heller. Føler meg så tilsidesatt og verdiløs, og nå er jeg veldig sårbar fordi jeg er usikker.. Har sagt dette til ham, men lurer på om han bare er slik? Han sier han ikke vil såre meg, men jeg får ikke flere bekreftelser heller..

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvis han viser at han er glad i deg, er det da virkelig så viktig at han sier det like ofte?

[AnonymBruker]

Mye vil ha mer... Synes han høres helt topp ut jeg. Å kreve alenetid er en menneskerett!! Da har han mer å gi til deg når dere er sammen. Han er nok en type som trenger alenetid for å hente energi til omgivelsene sine.

[AnonymBruker]

Jeg møtte også en gutt for akkurat 1 år siden som var AKKURAT sånn som du beskriver han her, jeg følte aldri at jeg fikk nok tid med han, ble aldri inkludert i det han gjorde. og jeg ga alt jeg kunne til han og følte ik jeg fikk så mye tilbake. Det har gått 1 år nå og jeg tenker på han noen ganger fortsatt, men jeg tror ikke jeg ville sagt ja til han om han hadde kommet tilbake fordi jeg vet jeg fortjener bedre, uansett om jeg savner å ha en gutt, så følte jeg aldri at han var MIN. Syntes du skal gå videre, du FORTJENER bedre. Han kommer til å savne deg når du er borte, og merke at du var veldig bra for han, fordi ser ikke ut som han ser det nå

[AnonymBruker]

Jeg møtte også en gutt for akkurat 1 år siden som var AKKURAT sånn som du beskriver han her, jeg følte aldri at jeg fikk nok tid med han, ble aldri inkludert i det han gjorde. og jeg ga alt jeg kunne til han og følte ik jeg fikk så mye tilbake. Det har gått 1 år nå og jeg tenker på han noen ganger fortsatt, men jeg tror ikke jeg ville sagt ja til han om han hadde kommet tilbake fordi jeg vet jeg fortjener bedre, uansett om jeg savner å ha en gutt, så følte jeg aldri at han var MIN. Syntes du skal gå videre, du FORTJENER bedre. Han kommer til å savne deg når du er borte, og merke at du var veldig bra for han, fordi ser ikke ut som han ser det nå

Enig. Ikke kontakt ham og la ham lengte. Så ser han kanskje hva han kan miste.

[daemonia]

Trodde jeg hadde møtt drømmemannen, men nå er jeg ikke sikker lenger..

Han er nydelig, vi har akkurat samme humor og jeg trives utrolig godt med ham. Men han gir meg ikke noe tilbake, selv om jeg gir alt for ham..

(1)Feks sier jeg hele tiden hvor fin han er, og at jeg er glad i ham. Når han har sagt det en gang,så blir det med det. Etterpå sier han bare "du vet hva jeg føler" når jeg spør. Han har gjort meg usikker flere ganger i begynnelsen, og jeg føler meg ikke trygg enda, så jeg søker bekreftelse fra ham. Noe jeg ikke føler jeg får.

Han viser jo at han er glad i meg, holder rundt meg og kjøper favorittmaten min osv, men han (2)vil også ha mye "alenetid", vi møtes kanskje 2 ganger i uka. Av og til møtes vi ikke på en uke heller. Føler meg så tilsidesatt og verdiløs, og nå er jeg veldig sårbar fordi jeg er usikker.. Har sagt dette til ham, men lurer på om han bare er slik? Han sier han ikke vil såre meg, men jeg får ikke flere bekreftelser heller..

1)

Du sier til ham hele tiden hva du føler og hvor flott du synes han er. Hvis du mener hele tiden helt seriøst så vil jeg tro at han begynner å bli lei av å høre på det. Vis det med handling, i stedet for å mase det ihjel med ord

2)

Alle trenger alenetid, slik er det bare. Grunnen til at han trenger så mye kan jeg ikke si noe direkte om, men om du sender mye meldinger "hele tiden" også for eksempel (ikke vet jeg) så kan det kanskje tenkes at han begynner å bli lei.

Hvis du vil forstå ham så snakk med ham om det ut fra hans perspektiv i stedet for å bare prøve å få ham til å forstå og ta hensyn til din side av saken. Og prøv å ikke "mase" om det.

Han høres ut som en flott fyr som faktisk er glad i deg, men som trenger pause "mellom slagene" rett og slett.

Dette er ikke ment som drittslenging eller noe mot deg, og jeg håper ikke du tar det slik. Men prøv å se det fra hans side også

[AnonymBruker]

Ja, du fortjener bedre.

[Havbris]

Du trenger iallefall å tenke igjennom om du ønsker en mann som er mer lik deg selv, som gjør slik du gjør, som har de samme forventningene som du har og som har samme behov for alenetid som du har. Denne mannen tenker og handler ikke som deg - så spørsmålet er vel ikke om du fortjener noe bedre - men om du klarer å se de kvalitetene han har, slik han er. Du må rett og slett slutte med å bruke deg selv om referanse, og respektere han for den han er.

[I Grosny]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men f.eks i 40-årsalderen så er det mange som liker å være med sin kjære ett par dager i uka. Tiden flyr, og mange ting må ordnes. Kjærlighet er ikke like morsomt hvis man må kutte for hardt i resten av livets tidsplan. Tidspress er ubehagelig.

[Tullepia]

Trodde jeg hadde møtt drømmemannen, men nå er jeg ikke sikker lenger..

Han er nydelig, vi har akkurat samme humor og jeg trives utrolig godt med ham. Men han gir meg ikke noe tilbake, selv om jeg gir alt for ham..

Feks sier jeg hele tiden hvor fin han er, og at jeg er glad i ham. Når han har sagt det en gang,så blir det med det. Etterpå sier han bare "du vet hva jeg føler" når jeg spør. Han har gjort meg usikker flere ganger i begynnelsen, og jeg føler meg ikke trygg enda, så jeg søker bekreftelse fra ham. Noe jeg ikke føler jeg får.

Han viser jo at han er glad i meg, holder rundt meg og kjøper favorittmaten min osv, men han vil også ha mye "alenetid", vi møtes kanskje 2 ganger i uka. Av og til møtes vi ikke på en uke heller. Føler meg så tilsidesatt og verdiløs, og nå er jeg veldig sårbar fordi jeg er usikker.. Har sagt dette til ham, men lurer på om han bare er slik? Han sier han ikke vil såre meg, men jeg får ikke flere bekreftelser heller..

Dette handler for det første om din egen selvtillit, og dernest om de ulike kjærlighetsspråkene folk har, og til sist om kommunikasjonsutfordringer.

Du må jobbe mer med å bli sikker på deg selv, trygg i ditt eget skinn, slik at du ikke har behov for stadig bekreftelse.

Du må også våge å bli mer kjent med kjæresten din på det dypere plan, og våge å snakke sammen om hvilke forventninger og behov dere har i et forhold, hvordan dere uttrykker tanker og følelser. Sannsynligvis er han ikke den som viser sin kjærlighet i så mange ord, men heller i handling. Snakk om dette slik at dere kan snakke hverandres språk og begge føle dere forstått!