I natt sprakk jeg

[Gjest Annaires]

Et lite hjertesukk i fra meg som mann: Generelt opplever jeg at kvinner (ikke alle og ikke alltid) er redd for å påføre sine barn ubehag i form av kjeft og konsekvente reaksjoner for å korrigere barns oppførsel og får dårlig samvittighet når de er streng. Der synes jeg at menn kan være flinkere til tider. Jeg snakker ikke om å være fysisk med barna, men å sette tydelige grenser selv om barnet begynner å gråte av det. Det virker som om en del kvinner frykter denne reaksjonen fra barn.

Og et fra meg som kvinne; jeg har det samme inntrykket, bare du bytter ut kvinne med mann.

I alle forhold med barn jeg kjenner, (bort sett fra et), et det mor som er den strenge, mens far lar ting fare...

[AnonymBruker]

Kaller du det å sprekke? Du gjorde kun det du burde gjort for lenge siden.

Ikke bli en av de folk ikke orket å besøke eller ha på besøk pga uoppdragne unger. For både din og ungenes skyld.

[pressplay]

Og et fra meg som kvinne; jeg har det samme inntrykket, bare du bytter ut kvinne med mann.

I alle forhold med barn jeg kjenner, (bort sett fra et), et det mor som er den strenge, mens far lar ting fare...

Jeg snakker ikke om hva man reagerer på, men hvordan man reagerer når man først reagerer. Vi menn ser nok mer igjennom fingrene ved vilter lek og spillopper (ja, da har jeg skrevet det ordet og) da vi er slik selv av natur, men min erfaring er at menn er strengere generelt sett, når det reageres.

[Jens]

Og et fra meg som kvinne; jeg har det samme inntrykket, bare du bytter ut kvinne med mann.

I alle forhold med barn jeg kjenner, (bort sett fra et), et det mor som er den strenge, mens far lar ting fare...

Det er jeg faktisk heeelt enig i.

Menn er som regel "fun dad"...

[Gjest Annaires]

Jeg snakker ikke om hva man reagerer på, men hvordan man reagerer når man først reagerer. Vi menn ser nok mer igjennom fingrene ved vilter lek og spillopper (ja, da har jeg skrevet det ordet og) da vi er slik selv av natur, men min erfaring er at menn er strengere generelt sett, når det reageres.

Helt feil av hvilket inntrykk jeg har.

[sjøhest]

Det der var ingenting å ha dårlig samvittighet for i mitt hode.

[Harlekin]

Selvfølgelig går det ann å være for hard, men i dette tilfellet høres det ut som det er første gang moren reagerer hardt for å korrigere oppførsel. Med andre ord på tide. Jeg trodde som andre her at TS hadde gitt datteren sin en lusing eller noe slikt, men å snakke strengt til sine barn av og til er bare sunt.

Men du ser jo at jeg skriver at jeg synes det TS gjorde var helt greit. Den første delen av innlegget mitt var myntet på den jeg siterte.

Endret 21. mars 2012 av Harlekin

[Teriyaki]

Ja, en to-åring. Et lite barn. Mine barn har sovet sammen med meg til de var fire. Fantastisk trygge barn alle sammen. Ser ikke problemet med å gi barna sine trygghet.

Fint dette har fungert for deg, men må si det at for oss (og for de fleste vil jeg tro), er det ikke aktuelt å ha barnas seng på samme soverom helt opp til fireårsalderen. Jeg og min samboer trenger det rommet for oss selv, slik at vi kan pleie forholdet vårt litt når roen senker seg.

__

Jeg synes som alle andre, at det er helt i orden å snakke med streng tone til et barn på to år. Foreslår du fortsetter å vise henne at du setter grensene, ikke henne. Da vil hun forhåpentligvis forstå at det ikke nytter å skrike seg til oppmerksomhet.

[-lykke-]

Foreldre som ikke trøster barna når de har mareritt, men bare lar ungen være lene til han har roet seg igjen, burde hatt et foreldrekurs. De har sannsynligvis aldri hatt mareritt selv heller...

Helt enig!!

Er stor forskjell på å "sy puter" og å være så "hard".

Synes forresten ikke at du skal ha dårlig samvittighet TS