Hvordan dele økonomien

[Eriks]

Det har noe å si om forholdet er langsiktig eller kortsiktig. Er det langsiktig så bør han inn med mer penger enn om det er kortsiktig. I et fullstendig langsiktig forhold er felles økonomi aktuelt.

Hvordan vet man om et forhold skal vare veldig lenge eller ikke?

For min del støtter jeg 50/50, men dersom den parten som tjener mest vil bo dyrt eller dra på kostbare reiser den andre ikke har råd til, burde førstnevnte spytte inn litt ekstra.

[flickan]

Jeg er student, mannen er i jobb. Vi har felles økonomi og den som har penger betaler, dvs stort sett han. Vi har 2 barn og er gift, men har hatt det sånn siden vi ble samboere.

[Timseh]

Jeg er i mammaperm og får utbetalt en ok sum i mnd. Han er selvstendig næringsdrivende og har en HEL del mer enn meg i året. Her er det mannen som betaler for husleie, strøm o.l, mens jeg handler inn nødvendigheter og setter penger på sparekonto for sønnen vår - og vår felles sparekonto

[Gjest Chrystal]

... Eller om de må bo sammen på 20kvm fordi det er det den "fattige" kan betale halvparten av?

Vel, vi bor ikke på verdens største plass, ca. 50 kvadrat. For min del handler det om at jeg ønsker visshet om at jeg kan betale min del av renter og avdrag uavhengig av samboeren min. Om vi skulle kjøpt noe større sammen, hadde det raskt kostet dobbelt så mye, og samboeren vil slite med å dekke sin andel av lånet. Begge foreldrepar har god økonomi, og hjelper oss mer enn gjerne med større leilighet, når han er ferdig med studiene. (For øvrig vil jeg si det er mer fornuftig å bo på 20-30 kvadrat og at den som jobber er sikker på å kunne svare for lånet, enn å kjøpe seg opp, og å slite økonomisk). Vet at renten forblir lav en stund fremover etc., men det er da mulig å tenke forsvarlig i forhold til egen økonomi likevel.

[Genesis]

Det er da umulig å "planlegge" hvor langsiktig et forhold skal være. For min egen del hadde det vært uaktuelt å betale mer enn kjæresten min i fellesutgifter, selvom hun skulle ha vært student med vesentlig dårligere råd.

Vi kunne heller bodd litt billigere til hun var ute i jobb, det hadde ikke plaget meg nevneverdig.

Jeg hadde syntes det var trivligere å kunne spandere noen weekendturer i ny og ne, enn å være den som alltid betaler litt ekstra i "kjedelige" utgifter. Som nevnt er tross alt en utdannelse en investering i fremtidig høy lønn. Derfor synes jeg ikke det er noen automatikk i at en kjæreste skal støtte dette økonomisk, det har man lån og stipendordninger til. Man får faktisk 10 000 i måneden (hvis man fordeler stipendet utover), og for de fleste studieretninger kan man lett jobbe noen kvelder og helger uten at det går nevneverdig utover karakterene. Ergo: man kan helt fint ha en grei økonomi som student uten å måtte gå helt i kjelleren.

[Gjest Privatmat]

Jeg er ufør og min mann er i full jobb. Sier jo seg selv at han bidrar mer enn meg, med tanke på huslånet vårt og sånn. Men skulle det bli slutt mellom oss så har jeg fortsatt krav på halve boligen.

[Gjest Nuppdupp]

Jeg er ufør og min mann er i full jobb. Sier jo seg selv at han bidrar mer enn meg, med tanke på huslånet vårt og sånn. Men skulle det bli slutt mellom oss så har jeg fortsatt krav på halve boligen.

ingenting som sier seg selv. kanskje du sier det til deg selv :gjeiper:

trodde det var vanlig med 50/50

[Gjest Regine]

Er man gift så har partene gjensidig forsørgerplikt fore hverandre. Da er man forpliktet til å skjevdele utgifter forholdsmessig etter inntekt.

Er man bare samboer har man ingen forsørgerplikt overfor hverandre.

Det jeg likevel syns er rart i diskusjoner som denne, er hvor mange som absolutt ikke skal dele noe av sitt overskudd m den man bor sammen med. Det snakkes om at det skal være rettferdig, men det er ikke "rettferdig" å dele alle utgifter på midten om den ene har vesentlig mindre enn den andre. Skal en spise biff og den andre havregryn?

Selv om man ikke garantier for at et forhold varer, så syns jeg det blir merkelig å skulle dele hus og hjem, men pengene, nei det er mitt. Eller flytter folk bare sammen fordi det er praktisk, selv om de vet at det bare er et tulleforhold? Da er det nok naturlig m helt adskilt økonomi, men ikke ellers.

[Gjest Hekla]

Deler man så deler man. Det er helt vanvittig at kvinner tror at mannen skal betale mer fordi han tjener mer. Helt på trynet.

Deler man 50-50 så deler man 50-50. Da blir et helt feil at mannen skal "straffes" fordi han tjener mer, slik at kvinnen kan leve i sus og dus i studenttilværelsen.

[AnonymBruker]

Deler man så deler man. Det er helt vanvittig at kvinner tror at mannen skal betale mer fordi han tjener mer. Helt på trynet.

Deler man 50-50 så deler man 50-50. Da blir et helt feil at mannen skal "straffes" fordi han tjener mer, slik at kvinnen kan leve i sus og dus i studenttilværelsen.

Vi har felles barn på 2 år, som går i barnehage.

Han jobber og tjener ca 30 000 i mnd

Jeg får stipend på ca 7000 i mnd. Jeg får ikke småbarnstilleg, fordi samboeren min har den lønna han har. Jeg får ikke noe av lånet omgjort til stipend, fordi samboeren min har den lønna han har. Jeg har ikke mulighet til å jobbe ekstra, fordi han jobber så mye.

Mener du virkelig at vi burde dele alt 50/50 ?? Det hadde vært komplett umulig for oss.

[Gjest PinkLeaf]

Vi betaler for oss etter evne, og velger hvilken prisklasse vi ønsker (på husleie, ferier osv) etter den felles summen vi drar inn. Jeg tjener ca 35-40% av det, siden jeg er student. Han foreslo løsningen, så det har ingenting med at jeg snylter hvis jeg ber om penger for å kunne dra til frisøren eller andre utgifter hvis min konto er tom. Vi får lønn på ulikt tidspunkt, og dermed er det den som har penger på konto som betaler. Har jeg litt ekstra en måned setter jeg det på sparekonto til uforutsette utgifter, uansett om det er at jeg må ha ny mobil, eller om hans bil må på verksted.

Vi har heller aldri kranglet om penger, så dette er den ideelle løsningen for oss.

[AnonymBruker]

Deler man så deler man. Det er helt vanvittig at kvinner tror at mannen skal betale mer fordi han tjener mer. Helt på trynet.

Deler man 50-50 så deler man 50-50. Da blir et helt feil at mannen skal "straffes" fordi han tjener mer, slik at kvinnen kan leve i sus og dus i studenttilværelsen.

I vårt tilfelle har det variert hvem som har hatt mest penger, og den som har hatt mest penger har "underholdt" den som har hatt minst. Skulle heller den som satt på mest penger knuget på pengene og sett på at den som hadde minst strevde med å opprettholde levestandarden i perioder? Det hadde vært uaktuelt både for meg og for kjæresten min, og heldigvis for det!

[AnonymBruker]

Jeg mener det er vel så mye snylting (faktisk mer!) at en mann spiser maten samboeren har betalt og bruker strøm som samboeren har betalt, mens han bare betaler på sitt eget huslån (sparer til seg selv). Ved et brudd er hans penger oppspart (kun til han), og hennes penger er brukt opp (av begge), selv om hans utgifter til boliglån kanskje har vært større enn hennes utgifter til mat og strøm.

[Inwe]

Hos oss har det variert hvem som har tjent mest gjennom hele forholdet. I begynnelsen var jeg student og jobba en dag i uka, men han jobba fast. Så hadde jeg ikke jobb og bare studielån, og han jobba fast. Så tjente vi likt en periode, da jeg hadde en ganske god deltidsjobb. Nå har han vært arbeidsledig en stund mens jeg har jobba 100%, og nå er vi tilbake til at begge jobber og tjener greit.

Vi har hele veien sett på alle pengene som kommer inn som våre penger.

[Gjest Tirkes]

Hos oss har det variert hvem som har tjent mest gjennom hele forholdet. I begynnelsen var jeg student og jobba en dag i uka, men han jobba fast. Så hadde jeg ikke jobb og bare studielån, og han jobba fast. Så tjente vi likt en periode, da jeg hadde en ganske god deltidsjobb. Nå har han vært arbeidsledig en stund mens jeg har jobba 100%, og nå er vi tilbake til at begge jobber og tjener greit.

Vi har hele veien sett på alle pengene som kommer inn som våre penger.

Dette er sånn vi har hatt det også. Heldigvis. Jeg har bekjente/venner og familie som skiller økonomien strengt i "mitt" og "ditt" selv om de eier sammen, eller har barn sammen.

At Familien Separatøkonomi skal på ferie og mor i huset har 60 000 tilbake på skatten og far i huset har -2000 på kreditt fordi bilen hans røyk og måtte på verksted - så ferien blir avlyst til fordel for et besøk hos mormor og morfar en langhelg - det er helt på trynet for meg.

Jeg forstår at folk deler økonomien, det er nok ikke alle det er smart å åpne økonomien sin for. Men jeg er døtte meg glad for at jeg og mannen aldri har sett som penger som viktig, og aldri sløst eller gått i luksusfellene. Og at vi har jovialt delt med hverandre (begge veier - til golddigger-kråkene) hele veien. Våre penger, vår økonomi, våre biler. Og vår kommende ferietur.

"Åh faen, herr Tirkes - jeg er tom for penger på konto, tar du studielånet mitt innen fredag? Jeg kan sette opp begge årsavgiftene hos meg, for jeg har fått lønn innen da."

Endret 17. mars 2012 av Tirkes

[Gjest BamseB]

Sett dere ned og snakk om det, hva med å betale prosentvis av inntekten?

[AnonymBruker]

jeg hadde delt det 50/50 så mye som mulig. Fks har dere annenhver uke der dere skal handle inn til mat.... du handler inn dine uker med det budsjettet du har. Han kan handle inn litt dyrere/velge å dra på restaurant hvis han VIL. Men det bør jo selvsagt ikke være noe krav om det.

Ting som oppvaskmiddel, toalettpapir, såper, shampoo osv kan dere også kjøpe annenhver gang når det begynner å bli tomt. Du kan jo se etter tilbud og handle inn når det er, ellers så er first price osv ganske billig.... så kan han velge hva slags merker han vil kjøpe...

Så kan dere jo også ha annanhver ferie/helg der en av dere finner på noe sammen. I dine helger kan du velge å leie en film og kjøpe inn snacks... og kjæresten din kan spandere på deg en hotellreise.

Da har begge et valg om hvor mye penger de vil bruke...

Så må jo du selvfølgelig ikke være "gjerrig" og bare bruke minimalt med penger enn det du faktisk kan Sier ikke at du ikke gjør det, men vis han at du prøver å gjøre så godt du kan:)

Samtidig må ikke kjæresten din føle at han er nødt til å bruke mye penger i sine helger.... men det er vel bare å ta en ordentlig prat om det og finne en løsning begge er enige i.... Jeg kjenner ingen av dere så jeg vet ikke om det hadde funket.

Om han betaler mat og sånn annenhver gang, så får du jo spart opp litt ekstra penger... så kan dere kanskje spleise på en ferietur sammen når sparekontoen din går i pluss!

[Gjest ommultur take f]

Vi er samboere og har bodd sammen siden 2003. Vi har bygd eget hus, og lånet et 50/50. Hun tjener ca 170.000,- me ri ået enn jeg. Mat og faste utgifter deler vi på.

Hun har ikke fører kort, og vi har kun en gammel bil. Den er det jeg som betalte lånet på, de hun ikke var i arbeid på den tid bilen ble kjøpt inn. (hun er utenlandsk stastborger, og hadde ikke jobb det første året hun kom til Norge).

Jeg betaler forsikring, veiavgift og bensin på bilen, (hun betaler litt nå i det siste)...

Men kan ikke forvente at hun skal betale på bilen, når hun ikke kjører den....annet enn når jeg henter henne.... (prøver å være snill jeg... )

Ofte har jeg ikke penger igjen på konto etter at regninger er betalt, og hun har mye igjen. Vi trenger den del verktøy til huset, og dette mener hun jeg må betale selv, da hun ikke bruker dette, eller vil bruke dette. Men jeg måtte pent betale halvparten da hun uten min ide, hadde kjøpt hagemøbler uten at jeg var klar over dette. Dette gikk på felles på huset som begge bruker sa hun.... (selv om jeg egentlig ikke hadde råd der og da den mnd, til å betale halvparten...)

Hva mener dere om en slik fordeling? Ok, eller er jeg vanskelig her ?

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det? Jeg er student uten deltidsjobb og han jobber og får utbetalt 22-28000 i mnd. Er det riktig at han skal betale mer?

Jeg vil si at det i utgangspunktet er riktig å dele på utgiftene, men hvis dere har veldig høy husleie kan det være greit at han betaler litt mer. Men det er ikke noe du bør forvente.

[I Grosny]

Vi er samboere og har bodd sammen siden 2003. Vi har bygd eget hus, og lånet et 50/50. Hun tjener ca 170.000,- me ri ået enn jeg. Mat og faste utgifter deler vi på.

Hun har ikke fører kort, og vi har kun en gammel bil. Den er det jeg som betalte lånet på, de hun ikke var i arbeid på den tid bilen ble kjøpt inn. (hun er utenlandsk stastborger, og hadde ikke jobb det første året hun kom til Norge).

Jeg betaler forsikring, veiavgift og bensin på bilen, (hun betaler litt nå i det siste)...

Men kan ikke forvente at hun skal betale på bilen, når hun ikke kjører den....annet enn når jeg henter henne.... (prøver å være snill jeg... )

Ofte har jeg ikke penger igjen på konto etter at regninger er betalt, og hun har mye igjen. Vi trenger den del verktøy til huset, og dette mener hun jeg må betale selv, da hun ikke bruker dette, eller vil bruke dette. Men jeg måtte pent betale halvparten da hun uten min ide, hadde kjøpt hagemøbler uten at jeg var klar over dette. Dette gikk på felles på huset som begge bruker sa hun.... (selv om jeg egentlig ikke hadde råd der og da den mnd, til å betale halvparten...)

Hva mener dere om en slik fordeling? Ok, eller er jeg vanskelig her ?

Jeg synes hun bør inn med 50% på bilen også. Siden dere har hus sammen, , og har bodd sammen i nesten ti år, så virker det som dere satser langsiktig. Hun tjener mer, og bør inn med så mye mer at du slipper å ha stressa økonomi.

At du som tjener minst putter inn mest er helt feil.

Endret 31. mars 2012 av I Grosny