Hvordan dele økonomien

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det? Jeg er student uten deltidsjobb og han jobber og får utbetalt 22-28000 i mnd. Er det riktig at han skal betale mer?

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det? Jeg er student uten deltidsjobb og han jobber og får utbetalt 22-28000 i mnd. Er det riktig at han skal betale mer?

Det er riktig å dele på det. Utdanningen din er jo en investering for framtiden, og ikke noe kjæresten din skal betale for. Hadde du vært husmor hadde det vært noe annet. Da ville det vært naturlig at han betalte mer, siden du gjorde mer jobb i hjemmet.

[Gjest Regine]

Han burde definitivt betale mer. Det går an å dele fellesutgiftene (bolig m alt som hører med og mat og husholdningsartikler) etter inntekt, slik at han tar en større del. Da vil dere begge sitte igjen med lommepenger til eget forbruk, men slik at han uansett har mer igjen.

Eller så må han godta et det er din inntekt som setter standard for hva dere har råd til av mat, husvær etc., Dvs hvis dere skal dele alt på midten.

Dersom dere ikke er samboere så må han også enten betale mer hvis dere skal finne på ting, eller igjen la deg sette standarden utfra det din økonomi tillater.

[AnonymBruker]

Han burde definitivt betale mer.

Hvis han selv har lyst, så. Men å kreve det er umoralsk. Han har sikkert selv studert, og betalt en like stor del av husleia som den eller de han bor sammen med. Og så skal det plutselig forventes av han at han betaler mer.

[AnonymBruker]

Jenter som forventer at mannen betaler mer er gold diggers.

[AnonymBruker]

Jeg er student og han jobber. Det eneste vi har en klar avtale på er at han betaler 4400 i husleie og jeg betaler 3400. Han betaler i tillegg for strøm og internett (oppvarming, varmtvann og TV er inkludert i leien). Resten går egentlig for det meste av seg selv. Han handler mesteparten av maten og når vi handler sammen er det han som betaler. Når vi er ute og spiser drar han fram kortet sitt før jeg får sukk for meg. Han betaler også felles ferier.

Det er ikke sånn at jeg ikke betaler noe av det vi gjør sammen, men han betaler mesteparten. En periode da jeg hadde mye mer penger enn ham da vi begge var studenter gjorde jeg det samme. Vi er blitt enige om at når vi kommer i jobb skal vi ha felles lønnskonto.

[I Grosny]

Hvordan gjør dere det? Jeg er student uten deltidsjobb og han jobber og får utbetalt 22-28000 i mnd. Er det riktig at han skal betale mer?

Det har noe å si om forholdet er langsiktig eller kortsiktig. Er det langsiktig så bør han inn med mer penger enn om det er kortsiktig. I et fullstendig langsiktig forhold er felles økonomi aktuelt.

[AnonymBruker]

Jeg er student og han jobber. Det eneste vi har en klar avtale på er at han betaler 4400 i husleie og jeg betaler 3400. Han betaler i tillegg for strøm og internett (oppvarming, varmtvann og TV er inkludert i leien). Resten går egentlig for det meste av seg selv. Han handler mesteparten av maten og når vi handler sammen er det han som betaler. Når vi er ute og spiser drar han fram kortet sitt før jeg får sukk for meg. Han betaler også felles ferier.

Jeg vil kalle dette snylting.

Jeg er for delt økonomi, men at man dersom man bor sammen, har et felles kort som man handler ting til husholdningen med.

[AnonymBruker]

Jeg tjener rimelig godt. Er det irrasjonelt av meg å søke en partner som også har en god inntekt, for å unngå gold diggers?

[Gjest Tirkes]

Det rettferdige er at dere deler 50/50 uavhengig av inntekt.

Men for meg hadde det blitt kunstig (og jeg har vært i situasjonen der jeg har dradd inn størsteparten av inntekten, til de som måtte lure). For meg å ha mest og forvente at samboeren skulle bruke halvparten av sin inntekt på husholdningen mens jeg betaler 1/4 - 1/5 av min inntekt på husholdningen, hadde jeg ikke orket.

Om vi kun hadde delt leilighet, ja. (Typ kollektiv, uten noe forhold)

Samboere, nei. Da bør man kunne dele litt byrder også.

Om man er så rigid på pengene sine at man ikke kan dele litt byrder/goder, så lurer jeg på om de samme parene (som har striks 50/50-deling) også lager middag annenhver uke, vasker opp annenhver gang og skifter på rent sengetøy på egen halvdel av dobbeltsenga. Og sitter hjemme og er sulten og sur og venter på at den som har middagsuka skal komme hjem. Det blir litt rart for meg, man hjelper og gjør det man kan og har lyst til i et forhold.

Merk: Har lyst til. Han kan fint forvente at du betaler halvparten. Men, stort men: Da må du ha råd til å bo der. Og da kan du forvente/forlange at du ha ett ord med i laget til hva type/hvor og hvor stor leie du har råd til å være med på, om dere har råd til kabel-TV og han må tåle å ta på genser om det blir kjølig, for du er tross alt student og skal kunne ha råd til halve utgiftene. Satt veldig på spissen, men ja.

Om han tjener godt så er sjansen stor for at han ikke bor like kummerlig som en student ofte gjør - har du da RÅD til å dele utgiftene på 50/50?

Endret 16. mars 2012 av Tirkes

[AnonymBruker]

Jeg vil kalle dette snylting.

Jeg er for delt økonomi, men at man dersom man bor sammen, har et felles kort som man handler ting til husholdningen med.

Snylting? Du valgte å overse denne delen: "Det er ikke sånn at jeg ikke betaler noe av det vi gjør sammen, men han betaler mesteparten. En periode da jeg hadde mye mer penger enn ham da vi begge var studenter gjorde jeg det samme."

Vi har vært sammen i fem år, bodd sammen i fire av disse. I perioder har jeg betalt husleien for ham og i perioder har han betalt husleien for meg. Vi har hele tiden gjort det slik at den som har hatt mest penger er den som har betalt mest. Da vi begge var studenter betalte vi like mye i husleie og delte på strømmen og internett-regningen. Da han begynte å jobbe foreslo han at siden han har mer penger enn meg kunne han betale mer enn meg i husleie. Og siden strøm og internett står i hans navn har han latt være å si i fra når regningene har kommet, og heller informert meg i ettertid om at han har betalt. Når jeg så har tilbudt meg å betale min halvdel har han sagt at han fra nå av betale de regningene, for han har mer penger (vi har diskutert det flere ganger).

Han ønsker å betale mer enn meg i en periode for at vi skal ha en høyere levestandard, og det skal han få lov til. Hadde vi skulle delt alt 50/50 hadde vi ikke spist så godt som vi spiser i dag, vi hadde heller ikke bodd så fint som det vi gjør i dag og vi hadde ikke hatt råd til å reise og oppleve så mye sammen som det vi gjør i dag.

Hvis det gjør meg til en snylter i dine øyne får det bare være.

[FantasDick]

Jeg har 14k utbetalt, han har litt over 20k. Vi deler husleia i to (jeg setter over litt ekstra for strøm og sånt også, vi har ikke regna på det), mat, klær og tull betaler vi litt her og der - alt ettersom. Har ikke vært på ferie sammen enda, så vet ikke hvordan vi gjør det.

[AnonymBruker]

Jeg tjener greit/normalt (ikke veldig bra), han er student med deltidsjobb og tjener derfor litt mindre. Vi bor sammen i en leilighet han har råd til å betale halve av, og jeg bruker derfor heller litt mer på mat, utstyr til barnet som skal komme, og sparer på BSU så vi kan kjøpe noe etterhvert.

Det plager ikke meg at jeg har mye mer enn ham på BSU heller, vi bidrar med det vi kan, og han har ikke en snyltete livsstil der han kan få holdt en formue "for seg selv" fordi jeg "gir ham penger" - jeg har mer, og betaler derfor mer, men ingen av oss får skodd seg noe på den andre heller.

Inntektsforskjell er ikke automatisk det samme som snylting!

[AnonymBruker]

Det rettferdige er at dere deler 50/50 uavhengig av inntekt.

Jeg er helt enig, og synes det er flott å se at det finnes jenter som mener dette også.

Hvis dama mi tjente mer enn meg ville jeg ikke likt å levd som en parasitt på hennes lommebok heller.

Generelt lønner deg seg nok å finne en som tjener noenlunde det samme, så slipper man eventuelle krangler om økonomien, og man slipper å mistenke at partneren er en golddigger.

[-Turtle]

Jeg er lærling, han er ferdig utdannet. Sier seg selv at han tjener mer enn meg. MYE mer enn meg...

Jeg betaler halve husleia + en del av maten. Han betaler andre regninger og en del av maten. Den som har penger, betaler

[AnonymBruker]

Synes det er drøyt å kalle jenter for gold diggers bare fordi mannen (som dessverre ofte tjener mest) betaler mer. Hvis jeg tvang samboeren min til å betale mer er det feil, men da kunne han jo nektet. Synes ofte jenter får mye pes for at de er gold diggers, hva med de gamle grisene som velger seg pene unge damer med store pupper uten utdanning? De vet jo hva de går til?

Uansett, jeg er enda student, samboeren min har jobbet i to år og tjener godt. Han betaler mesteparten av husleia, jeg betaler penger til felleskonto pluss at det som oftest er jeg som handler mat og husholdningsartikler. Har aldri forventet at han skal betale for meg, men hvis han vil at vi skal gå ut og spise eller gå på konsert er det ikke alltid jeg har råd og da "må" han betale. Ser ikke noe problem med det(ikke han heller!). Hadde jeg vært førstemann (kvinne) ut i arbeidslivet hadde jeg betalt mer enn ham. Da vi var studenter var det en stund jeg jobbet og ikke han og da betalte jeg mest. Når vi skal på ferie sparer vi så mye vi kan hver, jeg ønsker meg penger i julegave og bursdagsgave til ferie og bruker alle feriepenger og evt skattepenger jeg har spart opp. Til sammen bruker nok han mer på ferien enn meg, men å kalle meg gold digger av den grunn blir for dumt.

Det viktigste er at man er enig i hvordan man skal dele økonomien og at begge er fornøyde meg ordningen. Eksen min og jeg fikk problemer fordi jeg tjente mer penger enn ham og jeg brukte pengene på oss, mens når han (noen få ganger) hadde mer enn meg brukte han det på seg selv. Det var skjevfordeling!

Min nåværende samboer er fornøyd med hvordan vi har det og han har lovet meg å si i fra hvis noe plager ham. Vi håper jo at det skal bli oss resten av livet, men blir det ikke det tviler jeg på at han kommer til å angre på at han brukte penger på oss!

[Gjest Chrystal]

Jeg tjener veldig bra, får utbetalt godt over 30.000 i måneden, samt at jeg gjør noen småoppdrag på si via mit eget enkeltpersonsforetak. Samboeren min er student, bor i min leilighet, og betaler husleie som er godt under markedsleie. Han studerer et fag som gir en begynnerlønn på tilnærmet det nivået jeg er nå. Om noen år vil han altså tjene en god del mer enn meg. (Altså - hans utdannelse, hans investering). På samme måte som at jeg betalte enda mer da jeg studerte. Hadde vi eid felles bolig kunne vi hatt en annen fordelingsnøkkel, men vi har kun vært sammen i to år, bodd sammen i ett. Jeg har godt betalt, ja, men ikke så bra at jeg har mulighet til å sponse en student i hele hans studietid. Jeg har da mitt studielån/boliglån å betale ned på.

Så, nei, jeg synes ikke det er riktig at den ene parten skal betale mer. På samme måte betaler jeg følgelig like mye av fellestutgifter den dagen han tjener mest (med mindre jeg må jobbe redusert pga familieforsøkelse, noe han ønsker sterkt.)

Vi er begge i midten av tjueårene, hvis det har noe å si.

[Gjest Doh]

Jeg betalte husleia til borettslaget og han alt annet som hadde med leiligheten å gjøre(han eier leiligheten). Mat har jeg pleid å betale for i hverdagen og så har han tatt helgehandlinga(som oftest hvertfall). Da jeg hadde deltidsjobb betalte vi halve ferien hver, etter at jeg slutta å jobbe har jeg betalt det jeg har kunnet. Vi ble enige om at jeg ikke skulle jobbe ved siden av studiene for å få mer tid til hverandre, og derfor synes også han det var greit å betale mer. Vi har hatt semifells økonomi det siste året hvertfall(altså at han gir meg penger om jeg er tom og kjøper klær til meg). Det har funka for oss, men man må nesten bare bli enige seg imellom

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det må bli litt stusselig om den "rike" i forholdet skal legge om vanene sine og begynne å vanke på McDonalds fordi det er det den "fattige" har råd til å betale halvparten av om man skal gå ut og spise sammen. Kanskje litt satt på spissen, men...

[AnonymBruker]

... Eller om de må bo sammen på 20kvm fordi det er det den "fattige" kan betale halvparten av?