Fortell en hemmelighet!

[AnonymBruker]

Husk at læreren er en fagperson som ikke misliker deg uansett hvor dårlig karakter du eventuelt får, man skiller mellom prestasjon og person. Og medelevene dine stresser nok allerede nok med sine egne framføringer. Prøv å begynn i det små, og rekk opp handa i timen når du er sikker på at du kan svaret? Jeg er sikker på at folk vil synes at du er tøff om du prøver, selv om de ikke sier noe.

Ja du har nok rett. Men når jeg står forran klassen så glemmer jeg hva jeg skal si, og det fører bare til at jeg ser dum ut. I tillegg begynner jeg å stamme og skjelve i stemmen fordi jeg er så nervøs. Får en følelse av at klassen ler av meg. Det er helt grusomt. Får hår håpe jeg kommer over den frykten en gang, siden vi ofte har fremføringer, og jeg vil gjerne få karakter

[Gjest Vampen]

Ja du har nok rett. Men når jeg står forran klassen så glemmer jeg hva jeg skal si, og det fører bare til at jeg ser dum ut. I tillegg begynner jeg å stamme og skjelve i stemmen fordi jeg er så nervøs. Får en følelse av at klassen ler av meg. Det er helt grusomt. Får hår håpe jeg kommer over den frykten en gang, siden vi ofte har fremføringer, og jeg vil gjerne få karakter

Har du snakket med læreren om det? På noen skoler løser man slike ting ved å la elever som sliter med nerver fremføre bare for læreren eller mindre grupper, for å trene seg og bli trygg. Som lærer er jeg først og fremst ute etter å tilrettelegge for at elevene skal få vist hva de kan og oppleve mestring. Så om en elev kom til meg og ba om hjelp til å finne ut av det, så hadde jeg utelukkende sett på det som positivt.

[AnonymBruker]

Har du snakket med læreren om det? På noen skoler løser man slike ting ved å la elever som sliter med nerver fremføre bare for læreren eller mindre grupper, for å trene seg og bli trygg. Som lærer er jeg først og fremst ute etter å tilrettelegge for at elevene skal få vist hva de kan og oppleve mestring. Så om en elev kom til meg og ba om hjelp til å finne ut av det, så hadde jeg utelukkende sett på det som positivt.

Nei har ikke snakket med læreren min enda, så jeg forstår at hun lurer på hvorfor jeg er borte. Men at jeg kan få lov til å fremføre for mindre grupper hørtes fantastisk ut. Kan ta deg opp med hun på mandag! Tusen takk for svar

[AnonymBruker]

Jeg elsker å sove. I natt sov jeg 14 timer!

[Cuddlegirl]

Jeg blir blir som oftest tiltrukket av badboys, selvom jeg prøver å overbevise meg selv om at det er feil

Endret 17. mars 2012 av Cuddlegirl

[Gjest Vampen]

Nei har ikke snakket med læreren min enda, så jeg forstår at hun lurer på hvorfor jeg er borte. Men at jeg kan få lov til å fremføre for mindre grupper hørtes fantastisk ut. Kan ta deg opp med hun på mandag! Tusen takk for svar

Bare hyggelig, og lykke til. Dette er noe mange sliter med, så jeg kan love deg at læreren ikke blir overrasket. Når du sliter så med dette at du skulker for å slippe, så er det i mine øyne mye bedre å finne alternative løsninger. Å fremføre i mindre grupper hjelper mange. Ikke bare fordi du da slipper å skulke, og læreren får vurderingsgrunnlag på deg, men også fordi det kan hjelpe deg til å takle fremføringer foran hele klassen på sikt. Øvelse gjør mester, og om du får prøve deg litt i mindre grupper, og blir trygg på det, så kanskje du klarer større grupper etterhvert.

[Gjest Purple Haze]

Bare triste ting her, jo Bortsett fra den med paprikaen, den var morsom

Jeg har liksom ingen store hemmeligheter, men en ting jeg helst ikke forteller så mange, er at jeg er veldig glad i sitcoms...det er min guilty pleasure

[AnonymBruker]

Jeg liker å se på barne-tv

[Gjest Anonym]

Uff..

- jeg er i et forhold.. Hvor Jeg elsker kjæresten min. Begge er like glad i hverandre, men jeg klarer ikke slå fra meg " slå opp" delen.. Aner ikke om jeg gjør det riktige ved å bli eller om å tilgi ( han var utro og slem i. 5 mnd for 2,5 år siden, men er en helt annen mann. Men jeg klarer ikke glemme:( )

- Jeg er ekstremt deprimert.. Ble mobbet fra jeg var 5 år til 15 år. Er nå 20 år,, men sliter.. Alle ser på meg som hun morsome og sterke jenta..

- jeg missuner de som dør.. De er heldige som slipper å leve, og jeg tenker " skullevært meg..." psyko...

- jeg får lett venner. Men mister de med en gang.. Tar ikke kontakt,og ikke er jeg interessert i å finne på noe heller. Så alle bare sklir unna.

- min største drøm er å vinne i lotto:p for jeg vil egentlig bare få et hus, noen barn, og leve et trygt fint liv:) men i stedet studerer jeg, og klarer ikke slutte å tenke på hvor mye jeg vil starte livet..

[AnonymBruker]

jeg kutter meg.

[Gjest Gjest]

Jeg savner pappaen min så utolig mye mer enn hva folk tror, jeg gråter om nettene, mens vennene og familien min tror jeg er kald..

[AnonymBruker]

Jeg har utrolig lyst på barn. Men jeg har enda ikke turt å ta "praten" med kjæresten min, da jeg tror han fremdeles vil vente en stund (små ting han har sagt tilfeldig). Ingen vet at jeg har vært verpesyk veldig lenge, og jeg vet ikke helt hvordan jeg kan innlede en sånn prat. Leser masse på internett om graviditet/fødsel, ser jordmødrene på nett-tv osv Jeg må kvinne meg opp til "praten" snart!

Jeg føler meg ofte ensom, og har ikke så mange ordentlige venner. Kan også føle meg ensom blant mange andre, da jeg har litt andre interesser og syn enn flere av de jeg omgås med. Og den eneste venninnen jeg virkelig kan dele ALT med, har flyttet så langt unna. Jeg savner kafebesøkene og de gode samtalene.

[Gjest Levitate]

Jeg har dårlig samvittighet for at farmoren min døde, rett og slett fordi jeg er helt sikker på at det er min feil. Jeg kommer på dette hver eneste gang jeg er full og begynner å gråte på grunn av det, men snakker aldri om det. Ingen vet om dette, ikke engang bestevenninnen min som vet absolutt alt om meg. Ingen. Hvorfor er det min feil? Fordi jeg forlot henne og jeg brøt løftet mitt, jeg sa jeg alltid skulle være der, men så dro jeg. Jeg var det kjæreste barnebarnet hun hadde. Jeg var kjempe glad i henne. Men jeg lot meg påvirke av familieproblemer, og vips så skjedde det som skjedde. Jeg har besøkt graven hennes en gang etter hun døde, og hun døde for litt over 2 år siden. Jeg har lyst til å sette meg ned ved siden av gravsteinen hennes og fortelle henne hvordan det går med meg, hva som har skjedd etter at hun har gått bort. Fortelle henne at jeg er sammen med en fantastisk mann, og at jeg vet hun kjente bestefaren til kjæresten min. Hun likte bestefaren til kjæresten min utrolig godt, de var veldig gode venner i ungdomstiden sin. Fortelle henne at jeg sliter, for dette visste ikke hun. Fortelle henne at jeg innerst inne savner henne dypt og skulle ønske jeg gjorde ting annerledes.

Det verste er at natten før hun døde, drømte jeg at jeg var i begravelsen hennes og så henne i åpen kiste. Farmoren min døde ikke av kreft, sykdom, alder eller lignende - hun døde rett og slett av kjærlighetssorg og ensomhet. Farmoren min var alene. Helt alene. Jeg kunne vært der, men jeg var der faen ikke.. Og jeg hater meg selv for det.

[Gjest Vampen]

Ok, er det ingen som kan by på noen feelgood hemmeligheter, eller i det minste noe litt juicy? Denne tråden begynner å bli deprimerende..

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig samvittighet for at farmoren min døde, rett og slett fordi jeg er helt sikker på at det er min feil. Jeg kommer på dette hver eneste gang jeg er full og begynner å gråte på grunn av det, men snakker aldri om det. Ingen vet om dette, ikke engang bestevenninnen min som vet absolutt alt om meg. Ingen. Hvorfor er det min feil? Fordi jeg forlot henne og jeg brøt løftet mitt, jeg sa jeg alltid skulle være der, men så dro jeg. Jeg var det kjæreste barnebarnet hun hadde. Jeg var kjempe glad i henne. Men jeg lot meg påvirke av familieproblemer, og vips så skjedde det som skjedde. Jeg har besøkt graven hennes en gang etter hun døde, og hun døde for litt over 2 år siden. Jeg har lyst til å sette meg ned ved siden av gravsteinen hennes og fortelle henne hvordan det går med meg, hva som har skjedd etter at hun har gått bort. Fortelle henne at jeg er sammen med en fantastisk mann, og at jeg vet hun kjente bestefaren til kjæresten min. Hun likte bestefaren til kjæresten min utrolig godt, de var veldig gode venner i ungdomstiden sin. Fortelle henne at jeg sliter, for dette visste ikke hun. Fortelle henne at jeg innerst inne savner henne dypt og skulle ønske jeg gjorde ting annerledes.

Det verste er at natten før hun døde, drømte jeg at jeg var i begravelsen hennes og så henne i åpen kiste. Farmoren min døde ikke av kreft, sykdom, alder eller lignende - hun døde rett og slett av kjærlighetssorg og ensomhet. Farmoren min var alene. Helt alene. Jeg kunne vært der, men jeg var der faen ikke.. Og jeg hater meg selv for det.

[AnonymBruker]

Jeg har bestilt en reise til foreldrene mine, fordi de fortjener det! Dette er en hemmelighet som jeg ikke har fortalt enda

[AnonymBruker]

Ok, er det ingen som kan by på noen feelgood hemmeligheter, eller i det minste noe litt juicy? Denne tråden begynner å bli deprimerende..

Morsomme/feelgood-ting forteller jeg til mange, det er jo sjelden hemmelig. Juicy hemmeligheter er også ofte triste (utroskap, etc.). Du burde heller lese i en flause-tråd. De gir passe underholdning og er mer morsomme enn triste.

[AnonymBruker]

En gang sølte jeg tyttebær på en hvit sofa hos noen bekjente. Jeg snudde bare puta, og jeg vet ikke om de har merka det enda

[Gjest Vampen]

Morsomme/feelgood-ting forteller jeg til mange, det er jo sjelden hemmelig. Juicy hemmeligheter er også ofte triste (utroskap, etc.). Du burde heller lese i en flause-tråd. De gir passe underholdning og er mer morsomme enn triste.

Neida, ikke-deprimerende hemmeligheter både over og under deg. Til og med en av typen feelgood!

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt sex med mora til en kamerat - mange ganger! En skikkelig ettertraktet MILF :D