AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #81 Skrevet 16. mars 2012 så utrolig dårlig gjort. hvordan klarer du å leve med deg selv? Hvorfor må du si noe slikt til denne personen? Er det ikke ille nok at han/hun er alvorlig syk, og så må du komme med dette i tillegg? 5
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #82 Skrevet 16. mars 2012 Det kunne jeg tenke meg også. Bor du tilfeldigvis i Bergen? Jente, 24 Ja det gjør jeg faktisk! 5
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #83 Skrevet 16. mars 2012 For det første kan du slippe å være alene med problemet og for det andre kan du få hjelp til å få det bedre. Trenger ikke bety medisiner, men behandling, trening, et eller annet du kanskje trenger. Lykke til, jeg tror det er lurt å snakke med noen, ikke hold det for deg selv. Ja, du har i hvert fall fått meg til å vurdere det seriøst, det ville jo vært det fornuftige å gjøre. Takk for råd. 1
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #84 Skrevet 16. mars 2012 Jeg har sagt til folk at jeg har stått på ski i år, for å virke sporty! Men det har jeg altså ikke. 7
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #85 Skrevet 16. mars 2012 Har lyst ut i helga, men har ingen å reise ut med. Føler meg som en taper Sånn har jeg hatt det de fleste helger i 3-4 år.
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #86 Skrevet 16. mars 2012 Jeg skal besøke foreldrene mine på hytta deres, selv om jeg synes det er dritkjedelig, men jeg gjør det fordi det betyr mye for dem. Jeg har egentlig ikke noe behov for å besøke dem. 1
Gjest BamseB Skrevet 16. mars 2012 #87 Skrevet 16. mars 2012 HAAAAAATER større forsamlinger, selv om det bare er kjente! 2
Gjest Nuppdupp Skrevet 16. mars 2012 #88 Skrevet 16. mars 2012 Hvorfor må du si noe slikt til denne personen? Er det ikke ille nok at han/hun er alvorlig syk, og så må du komme med dette i tillegg? fordi tenk hva som skjer i ettertid. ingen får vite at han er syk fordi han valgte å være egoistisk og når sykdomme kommer frem etter dødsfallet, så tenker familien "tenk om vi hadde oppdaget det før. kanskje vi kunne reddet livet hans" 1
Gjest gjest Skrevet 16. mars 2012 #89 Skrevet 16. mars 2012 Jeg prøver hele tiden å finne en mann jeg kan falle for og bli forelsket i. Jeg har hatt flere mannlige sexpartnere, og prøvd å lure meg inn i en tro om at jeg er forelsket flere ganger, og selvom jeg helt innerst inne vet at jeg er skeiv, klarer jeg ikke slutte å lete. Jeg er absolutt ikke homofob, men av en eller annen grunn er jeg skrudd fast inni skapet. Og jeg synes det er helt latterlig å oppføre seg som jeg gjør.
Gjest gjest Skrevet 16. mars 2012 #90 Skrevet 16. mars 2012 Jeg prøver hele tiden å finne en mann jeg kan falle for og bli forelsket i. Jeg har hatt flere mannlige sexpartnere, og prøvd å lure meg inn i en tro om at jeg er forelsket flere ganger, og selvom jeg helt innerst inne vet at jeg er skeiv, klarer jeg ikke slutte å lete. Jeg er absolutt ikke homofob, men av en eller annen grunn er jeg skrudd fast inni skapet. Og jeg synes det er helt latterlig å oppføre seg som jeg gjør.
Bjørn82 Skrevet 16. mars 2012 #91 Skrevet 16. mars 2012 Er forresten flere ting. Jeg blir veldig fort hissig når jeg står i kø. Jeg bruker å kjefte spydig på dem som sniker i køen.... Jævla frekt å snike. Kan gå i taket for ganske lite tidlig på morgenen. Jeg liker å være ute i skogen å hugge ved... hehe.. (Det er jo kanskje ikke sååååå hemmelig, men litt flaut kanskje)
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #92 Skrevet 16. mars 2012 Jeg sliter tidvis med depresjon og angst, men er fast bestemt på å ordne det selv... Jeg vet jeg veier for mye,og at jeg burde gå ned i vekt. Men hver gang jeg ser meg selv i speilet, så ser jeg ikke poenget. Jeg føler meg bra selv om jeg har strekkmerker og fett jeg. Føler meg litt omvent anorektisk, jeg ser meg selv som tynnere enn det jeg er tror jeg jeg har en søster med psykisk utviklingshemming. Siden jeg var liten har jeg alltid vært redd for (og egentlig overbevist om) at jeg også var det, men at ingen turte å fortelle meg, men alle visste. Det har vært opphav til mange tanker og til dels selvforakt. Det er egentlig først nå som jeg blir regnet som voksen at jeg begynner å lære meg at jeg er normal.. Begge innleggene kunne jeg ha skrevet selv, så du er hvertfall ikke alene Jeg prøver hele tiden å finne en mann jeg kan falle for og bli forelsket i. Jeg har hatt flere mannlige sexpartnere, og prøvd å lure meg inn i en tro om at jeg er forelsket flere ganger, og selvom jeg helt innerst inne vet at jeg er skeiv, klarer jeg ikke slutte å lete. Jeg er absolutt ikke homofob, men av en eller annen grunn er jeg skrudd fast inni skapet. Og jeg synes det er helt latterlig å oppføre seg som jeg gjør. Mange mange til du! Å lykke til på veien ut av skapet, den er skummel, men værdt det! Jeg kan begynne å kaste deg ut i det med litt skeiv flørting
Gjest Elle Melle:) Skrevet 16. mars 2012 #93 Skrevet 16. mars 2012 Ja det gjør jeg faktisk! Kult! Gammel er du/hvor kunne du evt. tenke deg å gå ut?
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2012 #94 Skrevet 16. mars 2012 Jeg har et forhold til en mann som er i et forhold. Jeg vet jeg fortjener bedre, men klarer ikke slutte. Håper hun finner det ut og går fra han.
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2012 #95 Skrevet 17. mars 2012 Jeg var gift med en notorisk utro mann i nesten 15 år. Nå er jeg i det forholdet jeg har ønsket meg hele livet. Vi passer så perfekt sammen, og jeg er så forelsket at jeg nesten holder på å dø på meg, selv etter snart to år, og jeg får all den bekreftelsen jeg trenger og mer til. Jeg har aldri følt meg så ivaretatt, sett, elsket og begjært, av en mann som er langt kjekkere, smartere og langt mer vellykket enn eksen min noensinne har vært. Og så er jeg noen ganger så fryktelig redd for at han kommer til å være (eller allerede er) utro mot meg siden jeg tydeligvis er så utiltrekkende og så ubrukelig som samlivspartner at eksmannen min ville ha hvem som helst istedenfor meg.
Gjest Eurodice Skrevet 17. mars 2012 #96 Skrevet 17. mars 2012 Jeg har et forhold til en mann som er i et forhold. Jeg vet jeg fortjener bedre, men klarer ikke slutte. Håper hun finner det ut og går fra han. Hva er dette for slags tankegang? Det er da vel du som skal holde deg unna når du vet han er i et forhold. Se deg heller om etter en ubundet mann. 1
Ragg Skrevet 17. mars 2012 #97 Skrevet 17. mars 2012 Jeg sørger fortsatt over min dødfødte datter. Hun ville blitt tolv år for tre dager siden. Og jeg tør liksom ikke si det til noen. 1
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2012 #98 Skrevet 17. mars 2012 - Jeg hater fremføringer, og skulker gjerne timer for å slippe - Om jeg får en mld så venter jeg med å svare etter en stund, for å virke som om jeg er opptatt(selv om jeg sitter med tlf i handa)
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2012 #99 Skrevet 17. mars 2012 Hva er dette for slags tankegang? Det er da vel du som skal holde deg unna når du vet han er i et forhold. Se deg heller om etter en ubundet mann. Tro meg jeg prøver! Jeg ringer/skriver aldri til han. Han ringer til meg osv. Ønsker sånn å glemme han, og å klare la være å ta telefonen når han ringer. Men han er mitt heroin. I kveld skal jeg på byn for å finne noe bedre, så det er ikke det at jeg ikke leter.. Dessuten var det deling av hemmeligheter, ikke dømming av folk sine hemmeligheter... 7
AnonymBruker Skrevet 17. mars 2012 #100 Skrevet 17. mars 2012 - Jeg hater fremføringer, og skulker gjerne timer for å slippe Husk at læreren er en fagperson som ikke misliker deg uansett hvor dårlig karakter du eventuelt får, man skiller mellom prestasjon og person. Og medelevene dine stresser nok allerede nok med sine egne framføringer. Prøv å begynn i det små, og rekk opp handa i timen når du er sikker på at du kan svaret? Jeg er sikker på at folk vil synes at du er tøff om du prøver, selv om de ikke sier noe. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå