Gå til innhold

Fortell en hemmelighet!


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg forsøker å la være å være anonym, fordi jeg vil ikke at dette skal være tabu.

- Blitt utsatt for grove seksuelle overgep. Slet en god del etter dette, men tror jeg er kommet meg nå.

- Har tidvis angstproblemer, men er veldig flink på å skjule de.

- Skulle ønske jeg var like tynn som Fotballfrue. :sjenert:

Tøffing!! :klemmer:

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har lyst ut i helga, men har ingen å reise ut med. Føler meg som en taper :sukk:

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Skulle feire ett år med kjæresten idag, han bestemte seg for å dra til en kompis og nå står jeg her med middagen på bordet, sminket og pyntet, men ingen kjæreste å se. Jeg hater forholdet mitt, men greier ikke å forlate han.

  • Liker 1
Skrevet

Engang skulle jeg til kiwi for å kjøpe et grønt paprika. Så var det en liten pakke med to paprikar en grønn og en rød som var pakket med plast. Jeg rev plasten og tok den grønne. Da jeg sto i kassa sa mannen " vi har ikkje individuelle grønne paprikar" Han trakk på en knapp og bare "piiip" spurte kollegan om de har grønne paprika, men det fantes ikke. Det jeg gjorde var å løpe ut med paprikan.

  • Liker 19
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er super betatt av en gutt som viser tydelig at han digger meg, men jeg klarer ikke å gå rundt og smile og være så lystig som jeg vet at jeg skal i denne situasjonen. Mange søte meldinger og han er bare megahærlig!!

Mamma har kreft, været er ekkelt og jeg ser lite lys i tunnelen. Håper jeg kan se lysere på alt det positive som skjer rundt meg, vet ikke hvorfor jeg er sånn som dette for tiden....

Skulle ønske jeg var tynnere, selv om bmi en er 19.

AnonymBruker
Skrevet

Gråter meg i søvne hver natt, fordi jeg er hemmelig forelska i en med dame.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Jeg er super betatt av en gutt som viser tydelig at han digger meg, men jeg klarer ikke å gå rundt og smile og være så lystig som jeg vet at jeg skal i denne situasjonen. Mange søte meldinger og han er bare megahærlig!!

Mamma har kreft, været er ekkelt og jeg ser lite lys i tunnelen. Håper jeg kan se lysere på alt det positive som skjer rundt meg, vet ikke hvorfor jeg er sånn som dette for tiden....

Skulle ønske jeg var tynnere, selv om bmi en er 19.

:klemmer:

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er misunnelig på alle som har jentekvelder med venninnene sine, bare fordi jeg ikke har noen jentevenner. :frown:

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vurderer å gå i fra mannen min fordi han ikke ønsker et barn til med meg. Vi har ett sammen fra før

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er trist- tenker ALT for mye!

Hater meg selv, absolutt alt ved meg selv.

+ personligheten min....

Sørger over et ''vennskap'' som er over:(

og er litt misunnelig pga grunnen.....høres dumt ut, men sånn er det:(

Spiser godis i skjul, selv om jeg ikke burde-! men det får vekk det vonde følelsene.

Jeg driver fortsatt med selvskading i skjul!

det gjør at jeg slapper av! føler lettelse......

ingen utdannelse. ingen jobb!

så her er et par hemmligheter.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er misunnelig på alle som har jentekvelder med venninnene sine, bare fordi jeg ikke har noen jentevenner. :frown:

:klemmer:

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker ofte at om den typen kjærlighet man ser på film overhodet ikke eksisterer så er det egentlig ingen grunn til å leve.

Jeg fatter heller ikke hvordan så mange finner det helt naturlig å sette både venner og familie foran partneren.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg klarer ikke dusje med øynene igjen, fordi jeg er redd for at noen skal dukke opp bak dusjforrhenget(selv om døra er låst) :sjenert:

  • Liker 8
Gjest Nuppdupp
Skrevet

Engang skulle jeg til kiwi for å kjøpe et grønt paprika. Så var det en liten pakke med to paprikar en grønn og en rød som var pakket med plast. Jeg rev plasten og tok den grønne. Da jeg sto i kassa sa mannen " vi har ikkje individuelle grønne paprikar" Han trakk på en knapp og bare "piiip" spurte kollegan om de har grønne paprika, men det fantes ikke. Det jeg gjorde var å løpe ut med paprikan.

:skratte:

  • Liker 1
Skrevet

Jeg klarer aldri å bli fornøyd med meg selv, finner hele tiden noe galt ved meg i hele mitt liv

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er alvorlig syk, men har ikke fortalt det til mine nærmeste. Jeg er for feig, og kanskje for ego.

De er så lykkelige, jeg klarer å spille med, men jeg klarer ikke å knuse lykken.

Gjest Nuppdupp
Skrevet

Jeg er alvorlig syk, men har ikke fortalt det til mine nærmeste. Jeg er for feig, og kanskje for ego.

De er så lykkelige, jeg klarer å spille med, men jeg klarer ikke å knuse lykken.

så utrolig dårlig gjort. hvordan klarer du å leve med deg selv? :klemmer:

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har mistet nesten alle vennene mine pga en jeg valgte å bli sammen med..Det er slutt nå, og jeg savner han faktisk mer enn mine "venner"..

AnonymBruker
Skrevet

Dette blir tungt å skrive, og det kommer ikke på tale å være meg selv, det blir som anonym.

Jeg er emosjonellt veldig avhengig av mann, når jeg først får en mann. Ingen hadde trodd det. Jeg er selvstendig, sterk, har overlevd veldig mye stygt i livet mitt, jeg er den typen som klarer seg. Helt til jeg treffer en mann.... Jeg tror det kan ha noe med å gjøre oppveksten min, og barndommen min, jeg hadde aldri noen som var der for meg, tro det eller ei. Nå har jeg møtt en mann igjen, og vi har det så fantastisk. Men med en gang jeg ikke hører noe, så tenker jeg det verste, jeg kan ikke beskrive hvordan følelsene mine daler. Ofte skriver jeg forskjellige tråder om det på kg, for trøst og omtanke, dere er så snille. Når jeg får følelser, blir jeg ekstremt sårbar, og jeg vil så gjerne ha noen jeg også. Når jeg trodde han skulle dumpe meg ble jeg iskald over hele kroppen, tårene rant, og jeg kjente angsten for å bli forlatt trengte seg på.

Tro det eller ei, det har vært verre før, men det er enda litt ille. Jeg jobber veldig hardt med meg selv..

AnonymBruker
Skrevet
Dette blir tungt å skrive, og det kommer ikke på tale å være meg selv, det blir som anonym.

Jeg er emosjonellt veldig avhengig av mann, når jeg først får en mann. Ingen hadde trodd det. Jeg er selvstendig, sterk, har overlevd veldig mye stygt i livet mitt, jeg er den typen som klarer seg. Helt til jeg treffer en mann.... Jeg tror det kan ha noe med å gjøre oppveksten min, og barndommen min, jeg hadde aldri noen som var der for meg, tro det eller ei. Nå har jeg møtt en mann igjen, og vi har det så fantastisk. Men med en gang jeg ikke hører noe, så tenker jeg det verste, jeg kan ikke beskrive hvordan følelsene mine daler. Ofte skriver jeg forskjellige tråder om det på kg, for trøst og omtanke, dere er så snille. Når jeg får følelser, blir jeg ekstremt sårbar, og jeg vil så gjerne ha noen jeg også. Når jeg trodde han skulle dumpe meg ble jeg iskald over hele kroppen, tårene rant, og jeg kjente angsten for å bli forlatt trengte seg på.

Tro det eller ei, det har vært verre før, men det er enda litt ille. Jeg jobber veldig hardt med meg selv..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, annet enn at jeg vil gi deg en klem :klemmer:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...