AnonymBruker Skrevet 15. mars 2012 #1 Skrevet 15. mars 2012 Er det bare meg som kjenner at det vrenger seg inni meg når jeg hører eller leser ordet "særkullsbarn"? Til dere som bruker dette ordet, hvorfor gjør dere det? Jeg synes det er et helt forferdelig ord rett og slett. Joda, jeg vet veldig godt hva ordet betyr og i hvilken sammenheng, men i mine ører så er selve ordet i samme gate som f.eks "lausunge".. det høres bare så miserabelt ut. Dessuten er det DYR som får "kull". Ikke mennesker! 5
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2012 #2 Skrevet 15. mars 2012 Det er et juridisk begrep, helt greit, vekker ingen følelser hos meg. Ordet "lausunge" har jeg heller ikke noe forhold til. Det tilhører en annen tidsalder og gir null mening i dag. Hva slags begrep syns du man skal bruke for å si at man har barn fra tidligere forhold uten å måtte bruke masse forklarende ord? jeg står ikke til ansvar for noen og er ikke forklaringspliktig, derfor syns jeg særkullsbarn er et fint begrep. 11
Nimorna Skrevet 15. mars 2012 #3 Skrevet 15. mars 2012 Meget godt skrevet, gjest. Jeg mener det samme, men er langt mer klønete med ord. Derfør nøyer jeg meg med å plusse på ditt.
Gjest frøken am Skrevet 15. mars 2012 #4 Skrevet 15. mars 2012 Hva menes med særkullsbarn? Hører det overalt, men må bare innrømme jeg ikke forstår betydningen. Stebarn? Skilt mor og fars barn?
Inx Skrevet 15. mars 2012 #5 Skrevet 15. mars 2012 Hva menes med særkullsbarn? Hører det overalt, men må bare innrømme jeg ikke forstår betydningen. Stebarn? Skilt mor og fars barn? Det brukes i arverett, det er barn du har fra et tidligere forhold 1
sequin Skrevet 15. mars 2012 #6 Skrevet 15. mars 2012 Nå har jeg sagt det så mange ganger at jeg ikke føler noe som helst... Men jeg tenkte i sted at det er et veldig rart ord å bruke på et barn, litt sterilt, men ikke noe jeg ville hengt meg opp i
helenaa Skrevet 16. mars 2012 #7 Skrevet 16. mars 2012 Jeg er særkullsbarn, og opplever vel ikke ordet som nydelig, akkurat. Hvis jeg skal sette ord på mine assosiasjoner, så går de i retning av: "de rare barna, ikke de egentlige barna, barn fra en annen - tilbakelagt - periode." 1
Gjest Gjest Skrevet 16. mars 2012 #8 Skrevet 16. mars 2012 Jeg er særkullsbarn, og opplever vel ikke ordet som nydelig, akkurat. Hvis jeg skal sette ord på mine assosiasjoner, så går de i retning av: "de rare barna, ikke de egentlige barna, barn fra en annen - tilbakelagt - periode." Hvis man tenker på det, så er det jo særkullsbarna som er de "egentlige" barna, sett f.eks ifht arverekker og sånt i royale kretser - bare en liten digresjon... hehe 2
Gjest Gjest Skrevet 16. mars 2012 #9 Skrevet 16. mars 2012 Hvis man tenker på det, så er det jo særkullsbarna som er de "egentlige" barna, sett f.eks ifht arverekker og sånt i royale kretser - bare en liten digresjon... hehe Ja, det stemmer. Særkullsbarn er langt bedre sikret i lovverket enn felles-barn. Økonomisk sett er det en fordel å være særkull når forsørger faller fra. 1
Mamma1 Skrevet 16. mars 2012 #10 Skrevet 16. mars 2012 Har ingen følelser ang det ordet. Men, lausunge derimot.. For ikke å snakke om uekte barn...
Gjest Hildegerd Skrevet 16. mars 2012 #11 Skrevet 16. mars 2012 Vel, det er jo det de er. Om dere synes det er fælt, får dere slutte å oppføre dere som dyr da. Når man har flere barn med ulike fedre, da begynner vi å snakke om kull! 3
kopperlis123 Skrevet 17. mars 2012 #12 Skrevet 17. mars 2012 Det er et juridisk begrep, helt greit, vekker ingen følelser hos meg. 3
Gjest Doh Skrevet 17. mars 2012 #13 Skrevet 17. mars 2012 Hva mener du det burde hett i stedet da TS?
Mamma1 Skrevet 17. mars 2012 #14 Skrevet 17. mars 2012 Vel, det er jo det de er. Om dere synes det er fælt, får dere slutte å oppføre dere som dyr da. Når man har flere barn med ulike fedre, da begynner vi å snakke om kull! Er det nødvendig?!
Gjest Misteltein Skrevet 17. mars 2012 #15 Skrevet 17. mars 2012 Jeg håper jeg treffer en mann som ikke ser på min som mitt særkullbarn, men som en del av familien. Det er det eneste jeg tenker over det ordet.
Gjest Gjest Skrevet 17. mars 2012 #16 Skrevet 17. mars 2012 Jeg håper jeg treffer en mann som ikke ser på min som mitt særkullbarn, men som en del av familien. Det er det eneste jeg tenker over det ordet. Det er fortsatt kun et juridisk begrep, i seg selv helt nøytralt. Hvilket forhold en ny partner får til ditt barn, er det du selv som legger premissene for
Gjest Gjest Skrevet 17. mars 2012 #17 Skrevet 17. mars 2012 (endret) Jeg håper jeg treffer en mann som ikke ser på min som mitt særkullbarn, men som en del av familien. Det er det eneste jeg tenker over det ordet. Tja... Hva skal man si... Spiller liten rolle hva din mann gjør, det er hva DITT barn gjør.. Den dagen du dør vil hjelpet det lite hvordan din nye mann har inkludert barnet deres.. På grunn av at du lå med en ANNEN mann enn din nye mann da særkullsbarnet ditt ble til har dette barnet rett til å kreve sin arv umiddelbart, og alt det du og ham gar bygd opp sammen blir tatt fra din mann.. Mens om din nye mann dør først sitter du trygt i uskiftet bo... Innlegget er ryddet for personangrep. Yvonne (mod) Endret 18. mars 2012 av Yvonne
Gjest Gjest Skrevet 17. mars 2012 #18 Skrevet 17. mars 2012 Vel, det er jo det de er. Om dere synes det er fælt, får dere slutte å oppføre dere som dyr da. Når man har flere barn med ulike fedre, da begynner vi å snakke om kull! Utrolig bra sagt!!! Signerer !
Gjest Gjest Skrevet 17. mars 2012 #19 Skrevet 17. mars 2012 Er det nødvendig?! Syntes komentaren var bra jeg, Så vil absolutt si det var nødvendig...
Gandalff Skrevet 17. mars 2012 #20 Skrevet 17. mars 2012 pappa kalte meg særkullsbarn når jeg var liten. følte meg veldig fjong, men tydeligvis ikke...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå