Bokmål og a-endelser

[Gjest Herr Drue]

Jeg bruker a-endelser i talemålet, men for det meste et-endelser når jeg skriver, uten å være helt konsekvent. Samme gjelder diftong versus lang vokal. Forøvrig, det som er feil, også i bokmål, er den bergenske varianten med en-endelser på hannkjønnsord. Dette er på ingen måte konservativt eller "fint", men beint frem galt.

På hunnkjønnsord, mener du vel? Men det er faktisk ikke feil å skrive "jenten". Sjekk ordboka

[Gjest Vampen]

Av alle ting jeg ikke gidder å bruke energi på å se ned på folk for, så er a-endinger ganske høyt oppe på listA.

[Okapi]

På hunnkjønnsord, mener du vel? Men det er faktisk ikke feil å skrive "jenten". Sjekk ordboka

Aye, gikk litt fort der. Interessant det du påpeker angående ordboka, virker som den har blitt oppdatert siden sist jeg sjekket. Dog, dette er som sagt ikke konservativt, men i aller høyeste grad radikalt. Jeg sjekket en hel remse hunnkjønnsord, og samtlige var også hannkjønnsord. Dette er nyvinninger, ikke tradisjon, og er sånn sett nærmere beslektet med "hvem bil" og "sukker biter" enn noe annet.

[Gjest Karm a]

Jeg liker a-endinger, og har ingen problemer med folk som skriver slik. Men problemet er, som også blir nevnt i HI, at folk generelt mangler språkkunnskaper, og driver en først med a-endinger, så er det fort gjort å skrive litt "shabby". Som sagt, en må ha gode språkkunnskaper for å dra a-edingene av.

[Gjest Herr Drue]

Aye, gikk litt fort der. Interessant det du påpeker angående ordboka, virker som den har blitt oppdatert siden sist jeg sjekket. Dog, dette er som sagt ikke konservativt, men i aller høyeste grad radikalt. Jeg sjekket en hel remse hunnkjønnsord, og samtlige var også hannkjønnsord. Dette er nyvinninger, ikke tradisjon, og er sånn sett nærmere beslektet med "hvem bil" og "sukker biter" enn noe annet.

Ja, det er faktisk et godt poeng at -en-endelsen i seg selv ikke er konservativ. "Kuen" og "jenten" er jo eksempler på det. Bergendialekta er en ting, men selverklærte konservative fra Oslos vestkant sier også "kuen" og "jenten". Hvordan de oppfatter hankjønnsvarianten av ku og jente som konservativt, er ganske spesielt. Men det viser jo bare at sålenge forandringene gagner dem, så er det greit. Når det er sagt, så ser jeg ikke på det som et problem at det er tillatt å skrive jenten, så lenge det ikke går utover mitt skriktspråk/talemål.

[Okapi]

Nei, jeg synes ikke det er et problem selv, og uansett lar språklig uvikling seg vanskelig stoppe samme hvor mye man ønsker det. Jeg synes bare det er litt festlig når historieløse selverklærte konservative kommer med slike påstander. Er ingen ekspert innen norsk språk selv, men har studert engelsk en stund, og der ser man til stadighet åndssnobber som foretrekker britisk engelsk fremfor amerikansk, fordi det er så mye mer "ekte", all den tid amerikanerne er mer konservative angående både uttale og grammatikk.

[Okapi]

(Forøvrig, parallellen britisk-amerikansk kan lett sammenlignes med norsk-islandsk. Sistenevnte er uendelig mye mer konservativ, og sånn sett nærmere "ekte" norsk, om du vil.)

[Gjest Herr Drue]

(Forøvrig, parallellen britisk-amerikansk kan lett sammenlignes med norsk-islandsk. Sistenevnte er uendelig mye mer konservativ, og sånn sett nærmere "ekte" norsk, om du vil.)

På en måte, ja. Men de konservative på Island har jo en del til felles med de radikale i Norge, hvis du tenker på "bekjempelsen" av det danske språkets innflytelse på norsk.

Edit: Det var kanskje det du mente?

Endret 18. mars 2012 av Herr Drue

[Okapi]

Det var forsåvidt ikke det jeg mente, men det er jo likevel et høyst relevant poeng. De konservative har det med å velge en bestemt periode å, eh, konservere til, uten å nødvendigvis ha en grisegod grunn til dette.

[Gjest Herr Drue]

Har nå forresten forandra emnetittelen til "Bokmål og a-endelser" for at det ikke skal virke som at jeg er tilhenger av å utelukkende bruke a-endelser.

[AnonymBruker]

Ja, det er faktisk et godt poeng at -en-endelsen i seg selv ikke er konservativ. "Kuen" og "jenten" er jo eksempler på det. Bergendialekta er en ting, men selverklærte konservative fra Oslos vestkant sier også "kuen" og "jenten". Hvordan de oppfatter hankjønnsvarianten av ku og jente som konservativt, er ganske spesielt. Men det viser jo bare at sålenge forandringene gagner dem, så er det greit. Når det er sagt, så ser jeg ikke på det som et problem at det er tillatt å skrive jenten, så lenge det ikke går utover mitt skriktspråk/talemål.

Man sier piken, ikke jenten.

[Okapi]

Man sier piken, ikke jenten.

Mange sier jenten, og nå har de altså også støtte fra ordbøkene.

[Gjest Ludovie]

Man sier piken, ikke jenten.

Samma det, vel! Men i Bergen sier man i hvert fall "jenten". I mine øyne ser forresten begge deler veldig sånn oppstyltet og kunstig ut. (Når det gjelder "piken" handler dette selvfølgelig ikke om bruken av hankjønn her, for "pike" er jo uansett et hankjønnsord. Det handler mer om det at man faktisk bruker dette ordet (og da sett bort fra de tilfellene hvor det er ment å skulle bety "hushjelpen".))

[Giacomo_P]

Mange sier jenten, og nå har de altså også støtte fra ordbøkene.

Det har jeg aldrig hørt i Oslo. Piken er et langt mere naturlig ord, hvis man ønsker å undgå a-endelser.

[Gjest Ludovie]

Mange sier jenten, og nå har de altså også støtte fra ordbøkene.

Men da må man også ta med i betraktning hvordan man lager ordbøker. For bokmål, f.eks., bestemte de seg for å få til mest mulig gjennomgående og konsekvente oppslag. Dermed vedtok de at samtlige hunkjønnsord også skulle ha hankjønn som mulighet. Derfor - dette betyr på ingen måte at de anbefaler hankjønn i enkelte ord, men bare at de ville sikre et mest mulig konsistent system.

Riksmålsordboken er laget på en litt annen måte, idet de kommer med anbefalinger. De er altså ganske mye mer normerende enn det Bokmålsordboka (og Nynorskordboka) er. Jeg foretrekker en slik tilnærmelsesmåte, selv om jeg på ingen måte er riksmålstilhenger.

[Gjest Herr Drue]

Det har jeg aldrig hørt i Oslo. Piken er et langt mere naturlig ord, hvis man ønsker å undgå a-endelser.

Nå er dette uansett ikke snakk om enkelttilfeller, men oppfatninga av "en" som felleskjønn. Men jeg må uansett spørre: Hva med variabelen dama/damen? En annen interessant variabel er fitta/fitten (har aldri hørt noen i Oslo si "fitten". Kun i Bergen).

Endret 18. mars 2012 av Herr Drue

[Giacomo_P]

Nå er dette uansett ikke snakk om enkelttilfeller, men oppfatninga av "en" som felleskjønn. Men jeg må uansett spørre: Hva med variabelen dama/damen? En annen interessant variabel er fitta/fitten (har aldri hørt noen i Oslo si "fitta". Kun i Bergen).

Jeg sier og skriver "damen". Det andre ordet du nevner er ikke et jeg liker å anvende, så der kan jeg ikke gi noe godt svar.

[Gjest Valiumsjunkie]

Jeg er fra Bergen, og snakker bergensk, og har til og med sagt "barnene" i stedet for "barna". Da ble jeg litt skremt over meg selv. Har aldri hatt noen kunstig en/a-tilnærming siden alt sies naturlig med en-endelse, og jeg har gått på skoler hvor alle skriver med en-endelser. De skolene jeg gikk på fantes det egentlig bare hannkjønn og intetkjønn, hunnkjønn eksisterte ikke, utenom "beina" og "barna", osv. Så samnorsk har jeg ikke vært borti i praksis, I guess, men så er jeg født sent på 80-tallet.

Husker jeg sa "Kleiva" engang om en plass i Bergen, og da freste en dame mot meg "KLEIVEN!!!!". Det står "Kleiva" på skiltet, og det er mange sinte bergensere som klager inn til Vegvesenet (?) fordi det står "Kleiva" på skiltet, og ikke O' hellige "Kleiven".

Og er det jo kommet en ny bokmålsreform hvor dte er lov til å skrive jentEN og Hverken i 2008 eller noe?

Hvis det er tekst på nynorsk så klør jeg meg mest i hodet, all slags nynorsk jeg leser er så RADIKAL nynorsk. Nynorsk osm ligner på bokmål er OK, men den andre varianten orker jeg ikke å lese siden jeg hele tiden må oversette de rare ordene til bokmål.

Egentlig liker jeg a-endelser der hvor de hører hjemme når det er skriftlig, men egentlig bryr jeg meg ikke noe særlig. Men å skrive pompøst minner meg bare om folk som muligens sliter med mindreverdighetskomplekser, og det er bare flaut. Hvis bergensere skriver hyttEN er det OK, hvis en fra Oslo gjør det samme føler jeg bare at det blir for pretensiøst. Blæh.

[Gjest Eurodice]

Nå er dette uansett ikke snakk om enkelttilfeller, men oppfatninga av "en" som felleskjønn. Men jeg må uansett spørre: Hva med variabelen dama/damen? En annen interessant variabel er fitta/fitten (har aldri hørt noen i Oslo si "fitta". Kun i Bergen).

I den siste setningen mener du vel at du ikke har hørt dette ordet med en-endelse i Oslo, men bare i Bergen.

[Gjest Ludovie]

Jeg sier og skriver "damen". Det andre ordet du nevner er ikke et jeg liker å anvende, så der kan jeg ikke gi noe godt svar.

Sier du altså "damen min"?