Bokmål og a-endelser

[Gjest Herr Drue]

Hva synes dere damer om dette? Selv er jeg tilhenger av a-endelser og et mer radikalt bokmål. Jeg oppfatter folk som bruker sånt språk som moderne og selvsikre, men jeg vet at ikke alle tenker som meg.

Her er et utdrag fra språkrådet, som forøvrig er skrevet på radikalt bokmål:

Hvorfor skriver ikke journalistene mer radikalt?

Sjøl om kontaktpersoner i fem av avisene sa at avisa tillater og ønsker å nærme seg det lokale talemålet, gjør avisene det bare i liten grad. Språkvalget ligger til slutt hos journalisten, og det kan være flere årsaker til at vedkommende velger å ikke bruke radikale og markerte former. En forklaring kan være at journalistene ikke har gode nok språkkunnskaper. For å kunne utnytte valgfriheten i bokmålsnormalen må journalisten kjenne den godt. En annen forklaring kan være påvirkning i konservativ retning fra avisene i Akersgata (Aftenposten, VG og Dagbladet). En tredje årsak kan muligens være journalistenes klassetilhørighet. Ifølge Thomas Mathiesen tilhører journalistene eliten, eller middelklassen, i Norge. Middelklassen vil vel gjerne identifisere seg med overklassen, ei befolkningsgruppe med et talemål som ligger nær den konservative bokmålspolen. En siste forklaring kan være frykt for å bli stempla politisk. Enkelte mener at Klassekampen har gjort sitt til at det radikale bokmålet for alltid vil koples til politisk venstreradikalisme. For å unngå å bli sett på som politisk venstreradikal vil muligens journalistene velge et mer konservativt bokmål. Avisas tidligere eller nåværende politiske ideologi kan selvfølgelig også være styrende. Men hva som er de virkelige årsakene til at avisjournalistene ikke skriver et mer radikalt bokmål, kan bare bli besvart gjennom en undersøkelse blant journalistene, gjennom å se på den enkeltes språkbruk og syn på denne.

Hva synes dere om folk som skriver "husa" istedenfor "husene", og "sein" istedenfor "sen" osv.?

Endret 18. mars 2012 av Herr Drue

[Gjest Eurodice]

Hva synes dere damer om dette? Selv er jeg tilhenger av a-endelser og et mer radikalt bokmål. Jeg oppfatter folk som bruker sånt språk som moderne og selvsikre, men jeg vet at ikke alle tenker som meg.

Her er et utdrag fra språkrådet, som forøvrig er skrevet på radikalt bokmål:

Hva synes dere om folk som skriver "husa" istedenfor "husene", og "sein" istedenfor "sen" osv.?

Jeg gjør meg ingen spesielle tanker om noen bare på grunn av språket. For meg faller det ikke naturlig å skrive eller snakke slik som i dine eksempler.

[AnonymBruker]

Jeg har fått høre at jeg skriver ganske konservativt bokmål. Kanskje er det fordi jeg har nynorsk som hovedmål?

Jeg er for en klar forskjell på skriftspråkene våre, men akkurat a-ending har jeg egentlig ingenting i mot.

[Gjest BamseB]

Vestkantfruene har kun 3 ord med a-ending.

Visa

Villa

Røa

[Gjest Spinell]

Jeg er ingen tilhenger av svært radikalt bokmål. Det minner meg om samnorsk (og flagrende SV-lærerinner fra 70-tallet) og virker kunstig og påtatt. Få ting er mer irriterende.

Selv om jeg kommer fra et sted der dialekten i høyeste grad har a-endelser, skriver jeg noe i nærheten av bergensk selv, mao nesten uten a-endelser. Unntaket er noen ytterst få hunkjønnsord, f.eks kua. Flertall av intetkjønnsord får også kun unntaksvis a-endelse. I øyeblikket kommer jeg kun på barna. (Men jeg liker det ikke, og foretrekker faktisk å skrive ungene )

Diftongering er heller ingen favoritt

Jeg ser det som naturlig at det er et skille mellom muntlig og skriftlig språk.

Innen nynorsk er jeg mer radikal. Siden dette skriftspråket er basert på norske dialekter, har jeg valgt å skrive dialektnær nynorsk. Dette innebærer at jeg ikke er blant de som bruker de "ultranynorske" formene av ord og gramatikk, men benytter de formene som ligger nærmest mitt muntlige språk.

[Gjest Spinell]

Vestkantfruene har kun 3 ord med a-ending.

Visa

Villa

Røa

Og i Bergen er det kun to ord; Hansa og Erna

[Gjest badeand1]

Jeg bruker det selv så for meg er det helt greit.

Hadde nok vært greit uansett når jeg tenker meg om.

[Gjest Ludovie]

Jeg er ingen tilhenger av svært radikalt bokmål. Det minner meg om samnorsk (og flagrende SV-lærerinner fra 70-tallet) og virker kunstig og påtatt. Få ting er mer irriterende.

Selv om jeg kommer fra et sted der dialekten i høyeste grad har a-endelser, skriver jeg noe i nærheten av bergensk selv, mao nesten uten a-endelser. Unntaket er noen ytterst få hunkjønnsord, f.eks kua. Flertall av intetkjønnsord får også kun unntaksvis a-endelse. I øyeblikket kommer jeg kun på barna. (Men jeg liker det ikke, og foretrekker faktisk å skrive ungene )

Diftongering er heller ingen favoritt

Jeg ser det som naturlig at det er et skille mellom muntlig og skriftlig språk.

Omtrent som om jeg skulle sagt det selv.

For meg er dette først og fremst en følelsessak. Og jeg også har alltid hatt en trang til å gjøre opprør mot samnorsken som gjennomsyret alle fag da jeg gikk på skolen, og som dessuten føltes veldig fremmed, ettersom det var veldig forskjellig fra den norsken jeg hadde støtt på i f.eks. barnebøker og tegneserier. Og for meg har det heller ikke vært spesielt viktig at skriftspråket skulle være spesielt talemålsnært. I min bevissthet har disse to vært to separate systemer. Derfor føles det naturlig for meg å skrive "kastet", selv om jeg sier "kasta".

[Gjest Herr Drue]

Men spørsmålet er egentlig: Hva tenker dere når dere leser tekster som er skrevet sånn? Tenker dere for eksempel at dette er en lite danna person?

[Giacomo_P]

Jeg har ingen plads for a-endelser i mitt sprog, og jeg skal indrømme at jeg ikke er noe større menneske end at jeg iblandt tenker noen småstygge tanker om mennesker som skriver radikalt bokmål. I min verden låser de da sin eksistens til politiske retninger jeg ikke har noe til overs for.

I tillegg skjærer "den platte og særdeles pøbelaktige a" meg i både øyne og ører. Jeg synes det er forferdelig stygt.

[Gjest Ludovie]

Men spørsmålet er egentlig: Hva tenker dere når dere leser tekster som er skrevet sånn? Tenker dere for eksempel at dette er en lite danna person?

Nei, mer at det er en person som antagelig leser Klassekampen, hehe.

[Giacomo_P]

Men spørsmålet er egentlig: Hva tenker dere når dere leser tekster som er skrevet sånn? Tenker dere for eksempel at dette er en lite danna person?

Siden jeg allerede har udbasunert mine ufyselige og elitære holdninger i forhold til dette, skal jeg indrømme at jeg synes den tybe sprog du beskriver, vidner om liden grad av dannelse.

[Gjest MorAase]

Og i Bergen er det kun to ord; Hansa og Erna

Fana?

[Gjest Ludovie]

Siden jeg allerede har udbasunert mine ufyselige og elitære holdninger i forhold til dette, skal jeg indrømme at jeg synes den tybe sprog du beskriver, vidner om liden grad av dannelse.

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at det å ikke skrive a-endelser er elitistisk? For meg handler det om helt andre ting enn dette.

[Gjest MorAase]

Jeg savner samnorsken, virkelig. Jeg savner ett skriftspråk! Men igjen, jeg savner nok mest skikkelig nynorsk. Så dette blir litt som å besøke tidens beste sjokoladebutikk, men ikke få lov å handle. Utilfredsstillende.

[Giacomo_P]

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at det å ikke skrive a-endelser er elitistisk? For meg handler det om helt andre ting enn dette.

Dette har nok kanskje sammenheng med at jeg har fått servert den beskyldningen utallige ganger fra radikalistene. Uavhengig av hva jeg har skrevet. I tillegg har jeg fått høre at jeg er en oppblåst vestkantklyse, på bakgrund av hvorledes jeg snakker.

Jeg synes nok ikke selv at det er en elitisitisk holdning, men har stadig fått høre at det er det, og derfor udtrykte jeg meg ad mindste modstands vei, trodde jeg.

[Tabris]

Jeg får assosiasjoner til arbeiderklasse og dårlig språk når jeg leser slike a-endinger. Litt på samme måte som når folk bruker "dem" i stedet for "de", og "Hvem bil?" i stedet for "Hvilken/hva slags bil?"

Endret 15. mars 2012 av Tabris

[pinar]

Jeg bruker stort sett a endinger, men av og til en endinger. Tror ikke jeg tenker over det, men er kanskje litt avhengig av hvem jeg er med.

[Gjest Ludovie]

Jeg får assosiasjoner til arbeiderklasse og dårlig språk når jeg leser slike a-endinger. Litt på samme måte som når folk bruker "dem" i stedet for "de", og "Hvem bil?" i stedet for "Hvilken/hva slags bil?"

Akkurat dét synes jeg er litt merkelig. For det å bruke "dem" som subjektsform (eller "de" som objektsform - noe som tross alt er veldig mye mer utbredt), er FEIL i henhold til norske skriveregler. Det å skrive "kasta", "husa" og "sola" derimot, er helt i tråd med reglene.

[JollyJolly]

Jeg synes de som balanserer hunkjønns- og hankjønnsord godt er de som skriver best og mest sofistikert norsk. At man er bevisst på hvilke ord man bruker a-endinger på og klarer å gjøre det konsekvent. Selv roter jeg noe veldig. Den enkleste løsningen er jo å bare bruke -en, bortsett fra på åpenbare ord som jenta. Men jeg liker bedre at det er noen -a endelser innimellom. Som buksa, sola, stranda, sanda, senga, hånda, døra!