Bokmål og a-endelser

[Anglofil]

Selvsagt ser jeg ikke ned på de som bruker a-endringer, jeg bruker det jo mye selv. De som ser ned på de som bruker a-endringer ser jeg heller på som snobbete og pompøse.

Og selv om jeg skriver "husene", så er det mest naturlig for meg å si "husa". For meg er det unaturlig å si "hytten", jeg sier "hytta", jeg sier "bygda" og ikke "bygden".

Mvh Yvonne

Endret 15. mars 2012 av Yvonne

[Tabris]

Akkurat dét synes jeg er litt merkelig. For det å bruke "dem" som subjektsform (eller "de" som objektsform - noe som tross alt er veldig mye mer utbredt), er FEIL i henhold til norske skriveregler. Det å skrive "kasta", "husa" og "sola" derimot, er helt i tråd med reglene.

Ja, jeg skal ikke påstå at mine assosiasjoner alltid er i tråd med språkreglene.

[Gjest Ludovie]

Dette har nok kanskje sammenheng med at jeg har fått servert den beskyldningen utallige ganger fra radikalistene. Uavhengig av hva jeg har skrevet. I tillegg har jeg fått høre at jeg er en oppblåst vestkantklyse, på bakgrund av hvorledes jeg snakker.

Jeg synes nok ikke selv at det er en elitisitisk holdning, men har stadig fått høre at det er det, og derfor udtrykte jeg meg ad mindste modstands vei, trodde jeg.

Javel?

Uansett er det ikke til å komme bort fra at du på ingen måte kan sies å skrive korrekt norsk, all den tid du blander inn en masse dansk hele tiden.

[Gjest Applecore]

Som opprinnelig østfolding så burde jeg vel kanskje være veldig glad i a-endelser,

men jeg liker det i grunnen svært dårlig.

Signerer Giacomo_P når han beskriver a'en som "platt og særdeles pøbelaktig"

Fikk reaksjoner allerede på ungdomsskolen på at jeg snakket for "fint", men det var et bevisst valg for min del.

[Gjest uAnonymBruker]

bruker a-endinger i tekstmeldinger, og i forumsposter og sånne ting, det faller mest naturlig for meg siden jeg snakker med a-endinger. Men i skoleinnleveringer, brev, søknader o.l bruker jeg ikke a-endinger.

[Gjest Herr Drue]

bruker a-endinger i tekstmeldinger, og i forumsposter og sånne ting, det faller mest naturlig for meg siden jeg snakker med a-endinger. Men i skoleinnleveringer, brev, søknader o.l bruker jeg ikke a-endinger.

Her er vi inne på noe. Jeg regner med at du oppfatter a-endinger og lignende som useriøst, siden du ikke skriver det i formelle sammenhenger, selv om det kanskje faller deg naturlig. Jeg går ut i fra at du oppfatter det som useriøst når du leser det også. Hva er grunnen til det, tror du?

[Mamma1]

Jeg savner samnorsken, virkelig. Jeg savner ett skriftspråk! Men igjen, jeg savner nok mest skikkelig nynorsk. Så dette blir litt som å besøke tidens beste sjokoladebutikk, men ikke få lov å handle. Utilfredsstillende.

Hvor gammel er du da?

[Gjest uAnonymBruker]

Her er vi inne på noe. Jeg regner med at du oppfatter a-endinger og lignende som useriøst, siden du ikke skriver det i formelle sammenhenger, selv om det kanskje faller deg naturlig. Jeg går ut i fra at du oppfatter det som useriøst når du leser det også. Hva er grunnen til det, tror du?

Nei jeg oppfatter det useriøst akkurat, det blir for voldsomt. Men jeg syns det er litt for løssluppent og muntlig på en måte. Jeg syns skriftspråket vårt er så fint og vil gjerne holde det sånn og ikke konsekvent blande inn masse ord og vendinger som man bruker når man snakker.

Gir det mening?

Lagt til: Og jeg vil gjerne se nynorsk bli skrevet oftere rundt om kring. Det er så vakkert

Endret 15. mars 2012 av uAnonymBruker

[Giacomo_P]

Javel?

Uansett er det ikke til å komme bort fra at du på ingen måte kan sies å skrive korrekt norsk, all den tid du blander inn en masse dansk hele tiden.

...og så har jeg heller aldrig på noe tidspunkt påstått at jeg skriver et korrekt norsk. Jeg synes igrunden at normert bokmål er relativt uelegant, selv om den er konservativ. Jeg mener forøvrig ikke å starte noen ny diskusjon om dette. Det bare min oppfatning av materien.

Som opprinnelig østfolding så burde jeg vel kanskje være veldig glad i a-endelser,

men jeg liker det i grunnen svært dårlig.

Signerer Giacomo_P når han beskriver a'en som "platt og særdeles pøbelaktig"

Fikk reaksjoner allerede på ungdomsskolen på at jeg snakket for "fint", men det var et bevisst valg for min del.

Det er ikke meg du skal kreditere for dette udsagnet, men linguisten Knud Knudsen.

[Gjest Ludovie]

...og så har jeg heller aldrig på noe tidspunkt påstått at jeg skriver et korrekt norsk. Jeg synes igrunden at normert bokmål er relativt uelegant, selv om den er konservativ. Jeg mener forøvrig ikke å starte noen ny diskusjon om dette. Det bare min oppfatning av materien.

Og det synes jeg helt oppriktig at du er i din fulle rett til å føle.

Det er ikke meg du skal kreditere for dette udsagnet, men linguisten Knud Knudsen.

Som jo levde i en helt annen tid, hvor den språklige virkeligheten var en helt annen enn den er nå.

[Testosteron]

Hva synes dere om folk som skriver "husa" istedenfor "husene", og "sein" istedenfor "sen" osv.?

Jeg er veldig positiv til "radikalt" bokmål siden jeg selv er vestlending og er oppvokst med nynorsk.

Endret 15. mars 2012 av Testosteron

[Grønt blad]

jeg tenker at personen som har skrevet det er opptatt av språk, og at personen er eller har vært aktiv i SU/RU/RV. Han/hun leser Klassekampen.

Jeg liker at folk skriver bokmål med a-endinger og synes det er forfriskende

[Gjest Herr Drue]

...og så har jeg heller aldrig på noe tidspunkt påstått at jeg skriver et korrekt norsk. Jeg synes igrunden at normert bokmål er relativt uelegant, selv om den er konservativ. Jeg mener forøvrig ikke å starte noen ny diskusjon om dette. Det bare min oppfatning av materien.

Det er ikke meg du skal kreditere for dette udsagnet, men linguisten Knud Knudsen.

Nå veit jeg ikke hva du jobber med, men må likevel spørre: Skriver du på denne måten til enhver tid?

[Testosteron]

Jeg har fått høre at jeg skriver ganske konservativt bokmål. Kanskje er det fordi jeg har nynorsk som hovedmål?

Jeg er for en klar forskjell på skriftspråkene våre, men akkurat a-ending har jeg egentlig ingenting i mot.

Jeg også skriver konservativt bokmål når det kommer til hvordan ordene skrives mens jeg unngår riksmåls-måten å bygge setninger på. Med sistnevnte mener jeg f.eks. at man skriver "hennes hus" istedet for "huset hennes". Jeg foretrekker altså sistnevnte alternativ.

Jeg har ikke noe ønske om at det skal være noen klar forskjell på bokmål og nynorsk og ser gjerne at målførene nærmer seg hverandre. Det beste hadde vært å hatt bare ett norsk skriftspråk.

[Anglofil]

Her er vi inne på noe. Jeg regner med at du oppfatter a-endinger og lignende som useriøst, siden du ikke skriver det i formelle sammenhenger, selv om det kanskje faller deg naturlig. Jeg går ut i fra at du oppfatter det som useriøst når du leser det også. Hva er grunnen til det, tror du?

Jeg er også som henne, som skriver mer formelt der situasjonen krever det. Og sånn er det med alle situasjoner, man tilpasser ofte skriftspråk og talespråk utifra situasjon, jeg tror det er ganske normalt. Snakker jeg med andre sier jeg "moren min", snakker jeg med bekjente og de som er nære meg sier jeg "mamma". For meg er det forskjell på det formelle og uformelle. Men det betyr ikke at jeg ser på a-endinger som useriøst, men jeg ser på det som mer avslappet og uformelt. Og jeg sier "hytta" uansett om det er en formell sammenheng eller ikke.

Bare for å ha sagt det, jeg legger ikke fullstendig om, f.eks i et jobbintervju. Man kan fint høre at jeg er fra østkanten i Oslo (mest fordi jeg ikke bruker -en-endelser i alle sammenhenger), men jeg kan fint "justere" og være "litt finere på det". Nå skal det sies, jeg har aldri snakket kjempebredt østkant-"Oslosk".

Mvh Yvonne

Endret 15. mars 2012 av Yvonne

[Testosteron]

Jeg ser det som naturlig at det er et skille mellom muntlig og skriftlig språk.

Jeg har det motsatte synet idet jeg ser det skriftlige språket som en "skygge" av det muntlige. Skriftspråket kommer jo ut av det muntlige og er jo bare en avspeiling av den muntlige kommunikasjonen. Hva skulle være vitsen med å lage forskjeller mellom det skriftlige og det muntlige? Hvorfor lage slike hindre?

Endret 15. mars 2012 av Testosteron

[Giacomo_P]

Nå veit jeg ikke hva du jobber med, men må likevel spørre: Skriver du på denne måten til enhver tid?

Jeg kan skrive korrekt bokmål hvis jeg er nødsaget til det, men jeg liker det ikke.

[Gjest Herr Drue]

Men det er jo selve oppfatninga av a-endelser jeg vil stille spørsmålstegn ved. Ingen tvil om at man alterer språklig register utifra kontekst. Spørsmålet er bare: Trenger vi fortsatt å se på en-endinger som "penere"? Denne oppfatninga impliserer jo at en-endinger er "bedre".

[Gjest MorAase]

Hvor gammel er du da?

Gammel

[Gjest Ludovie]

Jeg har det motsatte synet idet jeg ser det skriftlige språket som en "skygge" av det muntlige. Skriftspråket kommer jo ut av det muntlige og er jo bare en avspeiling av den muntlige kommunikasjonen. Hva skulle være vitsen med å lage forskjeller mellom det skriftlige og det muntlige? Hvorfor lage slike hindre?

Jeg er enig i at det ikke er noe poeng i å lage forskjeller mellom det skriftlige og det muntlige. Men i mange tilfeller eksisterer det av ulike årsaker slike skiller allerede. Det var for eksempel tilfelle da dansk/riksmål var skriftspråk i Norge, og slik er det for eksempel i Sveits, hvor man snakker sveitsertysk, men skriver høytysk. Og sånn er det for øvrig nødvendigvis i alle land hvor talespråket varierer stort, for det er upraktisk å skape et skriftspråk som tar høyde for alle mulige muntlige uttrykksmåter.

Derfor synes jeg også at skriftspråk og talespråk ikke nødvendigvis trenger å være tilnærmelsesvis sammenfallende. Jeg har vokst opp med bokmål selv om dialekten min er ganske annerledes, så jeg er vant med at talespråket og skriftspråket er to separate systemer. Og det har jeg alltid sett på som den naturligste ting i verden.