Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har en diskusjon pågående om dagen. Vi har 2 barn sammen. Pga at jeg er student lever vi for tiden på 1 inntekt. Dette er mitt siste år med støtte fra lånekassen, så det siste året mitt som student må vi klare oss uten, og derfor sparer jeg i dag halve beløpet hver mnd sånn at vi skal klare oss neste år også.

Problemet er at vi bruker mer penger enn vi får inn hver mnd. Vi har en del penger på sparekonto, så det gjør at vi klarer oss likevel, men disse pengene er jo egentlig ment å bruke på oppussing på huset vi overtar ved nyttår. Vi satte oss ned og regnet på det her om dagen, og vi fant da at når alle vanlige regninger er betalt, og hvis vi bruker 3500 kr på mat i mnd (som ikke er mye etter min mening), så sitter vi igjen med ca 1500 kr. Dette skal da holde til tannlege, klær, snop, fritid, ferier, frisør, osv til en familie på 4. Det sier seg jo selv at det ikke holder. Bare denne mnd her har både jeg og mannen fjernet en visdomstann hver, og det kom på over 3000 tilsammen. Så da har vi egentlig brukt opp neste mnd penger også. Med 2 barn, hvorav ett i barnehage, så flyr pengene raskt. Vi har allerede tappet sparekontoen for nesten 100 000 på de siste 18 mnd ( noe pga bilkjøp). Til høsten begynner yngste i barnehage også, så da går vi i minus hver mnd. (men vi håper på noe lønnsøkning på mannen i vår da).

Vi ser jo at dette er galskap, og derfor har vi bestemt oss for å gjøre følgende tiltak: Jeg sier opp treningsabb mitt, vi selger den ene bilen (som egentlig var planen hele tiden, vi har bare utsatt det litt etter at vi kjøpte en større en), og jeg henger opp en lapp på nærbutikken og tilby å ta på meg vaskeoppdrag i hus i nærheten, og kanskje få inn en eller to tusenlapper på det i mnd. Jeg studerer med full studieprogresjon, samtidig som jeg er hjemme med sønnen vår 60-80% (mannen har resten), så det blir slitsomt for meg å vaske et par hus i uka i tillegg, men jeg er villig til å gjøre det for å bedre økonomien vår.

Så, her om dagen så kom jeg på en løsning som jeg synes hørtes lur ut for vår familie. Mannen har ca 4 mnd permisjon igjen å bruke fra den yngste sønnen vår når sommeren er over (jeg har ikke krav på permisjonspenger pga ikke inntekt) Opprinnelig er jo planen vår at begge barna går i barnehage til høsten når jeg avslutter min master, og at mannen slutter i jobben ved nyttår, og at vi flytter sørover etter dette. Men så tenkte jeg at hvis vi ikke tar yngstemann inn i barnehage til høsten, men at mannen er hjemme med ham fra september og ut desember, vil vi kunne få kontantstøtte for ham, og den er på 5000 kr i de mnd det gjelder. Da sparer vi jo også det det koster å ha ham i barnehage. Dvs at det vil tilsvare over 7000 kr mer for oss å rutte med i mnd. jeg synes dette er en vinn-vinn-vinn situasjon for familien. Eldstemann kan ha korte dager i barnehagen. Jeg får konsentrert meg fullt om masteren, uten å stresse for å hente barna så de ikke skal få for lange dager. Vi får mer penger. Yngste slipper å begynne i barnehage før han er 17 mnd, og han slipper å bytte barnehage når vi flytter etter bare 4 mnd. Og ikke minst får mannen mer tid med barna hjemme, og kan ta en del mer husarbeid enn han gjør i dag.

Men dette vil altså ikke mannen. Han sa bare "nei, det vil jeg ikke", og er lite sugen på å diskutere det noe mer. Han synes det er 'kjedelig å gå hjemme'. Jeg merker at jeg koker inni meg, og synes han er egoistisk og bare tenker på seg selv her. Men er jeg urimelig da..? Har ikke sagt noe, for jeg vet at jeg har en tendens til å hisse meg litt opp i slike saker

Det er snakk om 4 mnd, og det hadde lettet økonomien og logistikken i familien betraktelig. OG yngstemann kan slippe barnehage noen mnd ekstra, noe jeg ser på som veldig positivt. Jeg har alltid vært opptatt av at sønnen min skal slippe for lange dager i barnehagen, og spesielt det første året hans. Jeg har lest om kvelden for å kunne gå tidligere på dagen, osv. Jeg har vært glad for at jeg har vært student og har hatt den muligheten, men det har krevd mye, og det har vært slitsomt. Nå synes jeg mannen kan ta en tørn.

[AnonymBruker]

Dette skal da holde til tannlege, klær, snop, fritid, ferier, frisør, osv til en familie på 4.

Her er det sikkert noe dere kan kutte i. Tannlege må selvfølgelig prioriteres, men om du kjøper en klippemaskin kan du fort tjene inn de kronene det koster å gå til frisøren. Snop finnes i alle prisklasser, og de fleste kan med fordel kutte ned på forbruket her. Hva ferier og fritid angår aner jeg ikke hva dere bruker.

[AnonymBruker]

Evt. må du studere deltid samtidig som du jobber da? Eller som AB over sier, noe må det da gå an å kutte ned på?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan vi kutte mer, men det vi har holder ikke likevel. Vi har allerede klippemaskin som vi bruker på mann og sønner. Jeg var hos frisøren sist gang i juni, så jeg er ikke noen storforbruker på det heller. Til våren må vi ha nye sommerdekk på bilen, i mai skal vi i en konfirmasjon 60 mil unna, i juni skal vi bryllup. Ferien skal brukes hos familie. Eldste må ha nytt regntøy, støvler, joggesko og sesongtøy om et par mnd.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så har vi det trangt frem til jul. 1500 til alt annet enn mat og faste regninger, holder ikke for oss 4.

Jeg kan jo studere på deltid, men det blir jo som å pisse i buksa for å holde varmen, for da er jeg jo student enda lenger, og det tar lenger tid før jeg kan få meg en ordentlig jobb. Dessuten vil jo det gå utover barna igjen, som må ha lange dager i barnehagen. Jeg er ferdig studert til jul hvis jeg tar det på heltid, vi har allerede et hus vi skal overta 60 mil unna her, vi ønsker begge to å flytte da. Jeg står allerede på for fullt for å fullføre dette løpet nå, med å gå full progresjon samtidig som jeg har en liten en. jeg har t.o.m sagt meg villig til å vaske hus i tillegg.

Men hvorfor skal jeg måtte ofre meg helt, og ikke mannen? Vi kan få det til ved å knipe inn her og der, kutte ut alt av fritidsaktiviteter, at jeg jobber ekstra, barna er lange dager i barnehagen, osv ELLER ved at mannen tar permisjon med full lønn og at vi hever kontantstøtte og sparer en barnehageutgift

....og vi skal velge det første fordi mannen synes det er "kjedelig"? Nei f..., jeg synes det er ego jeg. Hadde håpet på mer støtte her, men jeg ser at dere ikke mener jeg har noen sterk sak. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har en diskusjon pågående om dagen. Vi har 2 barn sammen. Pga at jeg er student lever vi for tiden på 1 inntekt. Dette er mitt siste år med støtte fra lånekassen, så det siste året mitt som student må vi klare oss uten, og derfor sparer jeg i dag halve beløpet hver mnd sånn at vi skal klare oss neste år også.

Problemet er at vi bruker mer penger enn vi får inn hver mnd. Vi har en del penger på sparekonto, så det gjør at vi klarer oss likevel, men disse pengene er jo egentlig ment å bruke på oppussing på huset vi overtar ved nyttår. Vi satte oss ned og regnet på det her om dagen, og vi fant da at når alle vanlige regninger er betalt, og hvis vi bruker 3500 kr på mat i mnd (som ikke er mye etter min mening), så sitter vi igjen med ca 1500 kr. Dette skal da holde til tannlege, klær, snop, fritid, ferier, frisør, osv til en familie på 4. Det sier seg jo selv at det ikke holder. Bare denne mnd her har både jeg og mannen fjernet en visdomstann hver, og det kom på over 3000 tilsammen. Så da har vi egentlig brukt opp neste mnd penger også. Med 2 barn, hvorav ett i barnehage, så flyr pengene raskt. Vi har allerede tappet sparekontoen for nesten 100 000 på de siste 18 mnd ( noe pga bilkjøp). Til høsten begynner yngste i barnehage også, så da går vi i minus hver mnd. (men vi håper på noe lønnsøkning på mannen i vår da).

Vi ser jo at dette er galskap, og derfor har vi bestemt oss for å gjøre følgende tiltak: Jeg sier opp treningsabb mitt, vi selger den ene bilen (som egentlig var planen hele tiden, vi har bare utsatt det litt etter at vi kjøpte en større en), og jeg henger opp en lapp på nærbutikken og tilby å ta på meg vaskeoppdrag i hus i nærheten, og kanskje få inn en eller to tusenlapper på det i mnd. Jeg studerer med full studieprogresjon, samtidig som jeg er hjemme med sønnen vår 60-80% (mannen har resten), så det blir slitsomt for meg å vaske et par hus i uka i tillegg, men jeg er villig til å gjøre det for å bedre økonomien vår.

Så, her om dagen så kom jeg på en løsning som jeg synes hørtes lur ut for vår familie. Mannen har ca 4 mnd permisjon igjen å bruke fra den yngste sønnen vår når sommeren er over (jeg har ikke krav på permisjonspenger pga ikke inntekt) Opprinnelig er jo planen vår at begge barna går i barnehage til høsten når jeg avslutter min master, og at mannen slutter i jobben ved nyttår, og at vi flytter sørover etter dette. Men så tenkte jeg at hvis vi ikke tar yngstemann inn i barnehage til høsten, men at mannen er hjemme med ham fra september og ut desember, vil vi kunne få kontantstøtte for ham, og den er på 5000 kr i de mnd det gjelder. Da sparer vi jo også det det koster å ha ham i barnehage. Dvs at det vil tilsvare over 7000 kr mer for oss å rutte med i mnd. jeg synes dette er en vinn-vinn-vinn situasjon for familien. Eldstemann kan ha korte dager i barnehagen. Jeg får konsentrert meg fullt om masteren, uten å stresse for å hente barna så de ikke skal få for lange dager. Vi får mer penger. Yngste slipper å begynne i barnehage før han er 17 mnd, og han slipper å bytte barnehage når vi flytter etter bare 4 mnd. Og ikke minst får mannen mer tid med barna hjemme, og kan ta en del mer husarbeid enn han gjør i dag.

Men dette vil altså ikke mannen. Han sa bare "nei, det vil jeg ikke", og er lite sugen på å diskutere det noe mer. Han synes det er 'kjedelig å gå hjemme'. Jeg merker at jeg koker inni meg, og synes han er egoistisk og bare tenker på seg selv her. Men er jeg urimelig da..? Har ikke sagt noe, for jeg vet at jeg har en tendens til å hisse meg litt opp i slike saker

Det er snakk om 4 mnd, og det hadde lettet økonomien og logistikken i familien betraktelig. OG yngstemann kan slippe barnehage noen mnd ekstra, noe jeg ser på som veldig positivt. Jeg har alltid vært opptatt av at sønnen min skal slippe for lange dager i barnehagen, og spesielt det første året hans. Jeg har lest om kvelden for å kunne gå tidligere på dagen, osv. Jeg har vært glad for at jeg har vært student og har hatt den muligheten, men det har krevd mye, og det har vært slitsomt. Nå synes jeg mannen kan ta en tørn.

Syntes du hadde en god ide jeg. Så lenge mannen din er enig at du skal studere da.

[AnonymBruker]

Syns ikke du er urimelig nei, virker som du har gjort de du kan så må mannen gjøre det han kan også.

[Edvarda]

Jeg støtter deg!

Og ikke nødvendigvis på grunn av økonomi eller studier, men det er jo snakk om at han skal ha pappapermisjon med sønnen sin. At han synes det er "kjedelig" høres så barnslig og selvopptatt ut at jeg blir helt matt.

Og hadde jeg vært deg, med det livet du beskriver, hadde jeg vært minst like irritert som du er

[Suzy]

Jeg syns det høres ut som du har funnet en god løsning og jeg syns i allefall at mannen din kunne ta seg tid til å snakke skikkelig gjennom forslaget før han forkaster det.

[AnonymBruker]

TAKK for at noen er enig med meg!!

Jeg holder nemlig på å klikke i vinkel over at mannen kan avskrive hele diskusjonen med at han ikke vil. Merker på hele ham at han ikke vil snakke om det, ser bare intenst på meg og sier; "Det der er virkelig ikke noe jeg har lyst til", i håp om at jeg skal la det ligge.

Men med litt støtte harfra, kommer jeg ikke til å la det ligge så veldig mye, nei..

Og jeg er enig med deg, Edvarda. Pga at jeg ikke har jobbet, og at jeg studerer på fulltid, har mannen krav på 35 uker permisjon. Han tar det foreløpig ut gradert, men har ingen plan for hvordan de siste 20 ukene skal tas ut. Jeg synes det er en god idé å ta de ut når han likevel skal slutte i jobben for å flytte. Han syntes det er en grei idé å ikke ta de ut, tror jeg dessverre.

[AnonymBruker]

Syntes du hadde en god ide jeg. Så lenge mannen din er enig at du skal studere da.

Det er han selvsagt enig i.

Jeg har visst glemt å signere innleggene mine med TS, men jeg håper dere har skjønt hva som har vært mine innlegg likevel.

TS

[Brukernavn]

Jeg er enig i at du har den beste ideen for løsning (men jeg ville tatt eldstemann også ut av bhg, for da sparer dere jo enda mer pr. mnd - permisjon fra bhg de mnd det gjelder?), MEN, og det er et stort men....hvis pappaen overhodet ikke vil være hjemme med barna sine: hvor koselig blir det for barna å være hjemme med pappa da?

[Gjest Annaires]

Syns absolutt du har en god løsning.

At mannen din syns det er kjedelig å gå hjemme.... Nei, det får han tåle i fire mnd. Alt annet er jo ego syns jeg.

[Jerle]

Det er en kjempe bra løsning! Han overlever 4 måneder, dessuten er jeg nesten sikker på at han kommer til å kose seg også. Ikke kjede seg

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at du har den beste ideen for løsning (men jeg ville tatt eldstemann også ut av bhg, for da sparer dere jo enda mer pr. mnd - permisjon fra bhg de mnd det gjelder?), MEN, og det er et stort men....hvis pappaen overhodet ikke vil være hjemme med barna sine: hvor koselig blir det for barna å være hjemme med pappa da?

Jeg har tenkt på å ta ut eldstemann også, men han trives veldig godt i barnehagen og har fine lekekamerater der. De gjør mye artig der, og han gleder seg til barnehagen hver dag. Jeg tror det vil være bedre om han heller kan få korte dager på 4-5 timer. Men det er klart, vi hadde jo spart mer penger da, men 7000 kr hjelper jo allerede mye, så vet ikke om det viktig å suge ut de siste par tusenlappene i tillegg. Men det er absolutt noe jeg har tenkt på.

Jeg tror at hvis mannen min først bestemmer seg for å være hjemme, så vil han og barna ha det bra. Han er en veldig god pappa for barna våre.

[AnonymBruker]

Syns absolutt du har en god løsning.

At mannen din syns det er kjedelig å gå hjemme.... Nei, det får han tåle i fire mnd. Alt annet er jo ego syns jeg.

Da er du enig med meg Takk!

Det er en kjempe bra løsning! Han overlever 4 måneder, dessuten er jeg nesten sikker på at han kommer til å kose seg også. Ikke kjede seg

Det tror faktisk jeg og. Og jeg klarer faktisk heller ikke å synes synd på en som sier han vil kjede seg hjemme med barnet sitt. Finn på noe, da vel! Han er jo en voksen mann, for f..

[sullå]

Jeg synes også dette høres ut som en bra ide. Det er jo bare snakk om 4 måneder - og en del penger å spare. "Det vil jeg ikke" er ikke et bra svar, dere må snakke skikkelig om det. Jeg håper det ordner seg for dere!

[Eudyptula]

Jeg regner med mannen din også ser at dere ar det trangt økonomisk. Hvis han ikke engeng vil diskutere ditt forslag, vel, da får han komme med en bedre løsning selv da!

[AnonymBruker]

Men hvordan argumenterer man mot "jeg vil ikke"? Jeg kan jo ikke tvinge fyren heller.

Jeg kommer hvertfall ikke til å ta på meg vaskeoppdrag i andres hus hvis han ikke er villig til dette. For jeg synes nemlig det er kjedelig å vaske hus

[sullå]

Men hvordan argumenterer man mot "jeg vil ikke"? Jeg kan jo ikke tvinge fyren heller.

Jeg kommer hvertfall ikke til å ta på meg vaskeoppdrag i andres hus hvis han ikke er villig til dette. For jeg synes nemlig det er kjedelig å vaske hus

Nei du kan ikke tvinge ham. Men nå er det sånn at man faktisk må gjøre ting man ikke vil i blant. Jeg synes nesten han høres ut som et lite barn, hvis han ikke kan komme med bedre svar. Hvilke fordeler har dere av at han blir hjemme vs at han jobber? Sett dere ned og finn ut av det..

[AnonymBruker]

Jeg regner med mannen din også ser at dere ar det trangt økonomisk. Hvis han ikke engeng vil diskutere ditt forslag, vel, da får han komme med en bedre løsning selv da!

Hans løsning er at vi kutter ned til beinet, og at jeg tar på meg vaskeoppdrag i tillegg til å studere og passe barn, og at barna er i barnehagen 8-9 timer om dagen. Og mest sannsynlig tærer med på sparekontoen. (det siste vil han egentlig ikke, men det kommer til å bli resultatet og det vet han.)