Jobbe for enhver pris?

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å jobbe 60%. Hele dager og lang reisevei. Jeg er så sliten at jeg orker ingenting når jeg kommer hjem. Må i tillegg ha 1-2 dager helt fri etterpå for å hente meg inn igjen. Jeg har begrenset sosialt liv fordi jeg ikke orker. Jeg vet at andre da hadde valgt å uføretrygde seg. Jeg velger det ikke. Jeg får så mye igjen av å jobbe. Ting som ikke kan måles i kroner og ører. Økonomisk så ville det ha vært mest lønnsomt for meg å uføretrygde meg. Forsikring trår i kraft samt at gjeld i Lånekasse blir slettet. Allikevel så er det ikke noe alternativ for meg.

Jeg mener at man skal ha overskudd til normale huslige aktiviteter, slik som å lage middag, støvsuge og vaske klær i tillegg til jobb.

Hobbyer og sosial omgang ser ikke jeg på som like nødvendig.

Meg som er AB som jeg siterte.

For meg personlig så fikk jeg ikke gjort så mye mer da jeg bare gikk hjemme. Da kjenner jeg nemlig på hvor syk jeg er og hvor lite jeg klarer. Jobben gir meg energi, selv om den også tar. Jeg føler at jeg lever ved å jobbe. Det gjorde jeg ikke da jeg bare gikk hjemme. Jeg har ingen økonomisk uttelling for å jobbe.

Nå er jeg heldig som jobber i en bransje med stor fleksibilitet, men også tidspress. Jeg har en sjef som sier at det spiller ingen rolle om jeg jobber hele dager, deler det opp, er borte en dag for å ta det igjen en søndag.

Jeg kan skjønne den med hobby, men sosial omgang er viktig for mennesker. Vet du hvordan det er å bare gå hjemme og ikke se eller prate med noen i 14 dager?

Personlig så vet jeg at har jeg vært ute på farta en dag så orker jeg ikke en gang til. Hovedårsaken er at jeg er avhengig av offentlig transport. Det tar tid og det tar krefter. Det jeg da gjør er å treffe venner rett etter jobb. For en time eller to. Så drar jeg hjem, får i meg litt mat og er i seng rundt kl. 20-21.

Hadde jeg hatt barn så hadde nok ting vært anderledes. Kanskje jeg da ikke hadde klart å jobbe?

[AnonymBruker]

Helt riktig at en kan velge. Men er en såpass sliten at en føler en ikke har overskudd til noe etter jobb og ønsker det, har en gjort noen feile valg.Men en får ikke ting både i pose og sekk.

Selvfølgelig står det å forsørge seg selv høyest.

Skal en ha råd til "alt" en ønsker seg. Leilighet sentralt, pen bil, siste mote av klær, sminke, dyr mat (spise ute ofte), sydenturer osv. Trenger en en jobb hvor en tjener bra. Slike jobber følger det ofte med at en jobber mye ekstra i tillegg. Det kreves av en. Går det på bekostning av andre ting.

Da har en kanskje ikke ork eller overskudd etter jobben slik at en kan nyte disse godene i tillegg.

Men en har det meste av økonomiske goder og lever svært bra.

Hvor i all verden tar du det fra at folk som er utslitt etter jobb bruker mye penger på luksusvarer?