Hvem savner du?

[Capricorn]

Jeg savner besteforeldrene mine og alle de skjønne dyra jeg har hatt. Trøsten er at jeg tror vi ses igjen.

[Lille Blåklokke]

Jeg savner min kjære pappa som døde brått og uventet for ca 3 år siden

Men jeg vet han er hær hos meg, jeg ser han i drømmene mine å velger å tro at det er hans måte og kommunisere med meg på. Det går ikke en dag uten at han er i mine tanker.

Kjære pappaen min, jeg tenner et lys ved siden av ditt bilde hver kveld og forteller deg at jeg savner deg.

Gleder meg til den dagen vi møtes igjen i himmelen og jeg kan sitte på fanget ditt igjen, slik jeg alltid gjorde da jeg var lita jente. Savnet er så stort, men du er ikke død. Du har bare dratt til en bedre plass hvor du kan hvile deg, så er du frisk og rask når vi ses igjen.

Så glad i deg min kjære pappa.

Jeg vil for alltid være det lille rusket ditt.

[kaprifolen]

*poff*

For personlig.....

Endret 28. mars 2012 av kaprifolen

[Loveangel]

jeg savner min kjære pappa som døde av lungekreft for 1 år og 6 mnd siden <3 tenner lys for deg hver kveld.

heldigvis tror jeg at vi sees igjen i himmelen når min tid er ute

til alle som har mistet noen de er glade i.

[AnonymBruker]

Mor og far som døde så altfor tidlig. Verdens beste foreldre som jeg minnes med glede og respekt hver eneste dag.

Det verste er sorgen jeg føler når det slår meg at jeg aldri mer få se dem igjen - det er nesten ikke til å holde ut

[AnonymBruker]

Mor og far som døde så altfor tidlig. Verdens beste foreldre som jeg minnes med glede og respekt hver eneste dag.

Det verste er sorgen jeg føler når det slår meg at jeg aldri mer få se dem igjen - det er nesten ikke til å holde ut

[Måndagsbarn]

Jeg savner bestemor, som var så mye mer enn "bare" en mormor. Jeg vokste opp hos henne, hun tok vare på meg når foreldre sviktet, tok meg med ut på reise over hele verden, ga meg gode ord og lagde favorittretten min når som helst. Trodde på meg og var der for meg - alltid! Selv i voksen alder var jeg helst sammen med henne på fritiden min. Feiret jul sammen hvert år, bare vi to.. bortsett fra det siste året før hun døde. Da hadde jeg endelig forsonet meg med moren min, slik som hun ønsket.. og jeg feiret julen der for første gang på mange år.

Jeg kan fortsatt ikke tro at hun er borte, jeg drømmer om henne stadig vekk. Hun var alt for meg og jeg kommer nok aldri til å greie å forsone meg med tanken på at jeg ikke var der hos henne når hun gikk bort.

Sender en klem til alle som savner noen.

Endret 26. mars 2012 av frøkenfryd

[AnonymBruker]

Jeg savner exen min Svein. Han får aldri vite at jeg elsker han, aldri vite at det var av interne familiegrunner jeg måtte avslutte forholdet.Aldri se at min bråkjekkhet var fake. Ønsker min store kjærlighet alt godt her i livet.

[AnonymBruker]

Jeg savner min mamma.

Vi hadde våre ting og noen år så hadde vi liten kontakt. Noen år etter det så syntes jeg at alle mine valg ble møtt med kritikk. Så kom en tøff situasjon og periode og respekt kom ut av det. Respekt for hverandre. Jeg kan kan med hånden på hjertet si at vi ikke hadde noe usnakket da hun døde. Ja, jeg savner henne uendelig. Den eneste personen som alltid var i livet mitt. Nå er hun borte og jeg står helt alene.

[AnonymBruker]

Savner ex-samboern min Han slo opp for 2 uker siden fordi jeg skal studere på andre siden av landet, og han vil ikke ha et avstandsforhold.. Blir så mye verre å komme over han når han sa så tydelig at han fortsatt elsker meg og at han vil være med meg, selvom det ikke går

Har kun gått 2 uker, men føles som om det har gått over et år..

Går i bølgedaler. Noen dager går det veldig greit, og så plutselig husker jeg på hvordan vi lå og holdt rundt hverandre og gråt dagene før jeg reiste, og hvordan han kysset meg før toget gikk.. Torturerer meg med minnene, men klarer i det minste å unngå å sende melding. :'( Vil ha kontakt med han, men ikke om det skal være som en eks, eller en venn. Det blir for vondt

[AnonymBruker]

Savner ex-samboern min Han slo opp for 2 uker siden fordi jeg skal studere på andre siden av landet, og han vil ikke ha et avstandsforhold.. Blir så mye verre å komme over han når han sa så tydelig at han fortsatt elsker meg og at han vil være med meg, selvom det ikke går

Har kun gått 2 uker, men føles som om det har gått over et år..

Går i bølgedaler. Noen dager går det veldig greit, og så plutselig husker jeg på hvordan vi lå og holdt rundt hverandre og gråt dagene før jeg reiste, og hvordan han kysset meg før toget gikk.. Torturerer meg med minnene, men klarer i det minste å unngå å sende melding. :'( Vil ha kontakt med han, men ikke om det skal være som en eks, eller en venn. Det blir for vondt

Du vet ihvertfall at han lever og kanskje har et fint liv selv uten deg. Denne tråden handler om de som har mistet noen permanent, til døden. Kjærlighetssorg er en vanskelig sorg, misforstå meg rett - men det er ikke det samme.

[Capricorn]

Du vet ihvertfall at han lever og kanskje har et fint liv selv uten deg. Denne tråden handler om de som har mistet noen permanent, til døden. Kjærlighetssorg er en vanskelig sorg, misforstå meg rett - men det er ikke det samme.

Hvor skriver ts at det kun er de døde vi kan savne i denne tråden?

[søstertusenfryd]

Jeg savner mamman min og pappan min,de døde for 12 og 11 år siden.I dag har jeg tenkt mye på pappa.

[AnonymBruker]

Hvor skriver ts at det kun er de døde vi kan savne i denne tråden?

Det var vel ganske underforstått, kjærlighetssorg kan man vel skrive om i en annen tråd/under en annen tittel enn "vi som sørger".

[Capricorn]

Det var vel ganske underforstått, kjærlighetssorg kan man vel skrive om i en annen tråd/under en annen tittel enn "vi som sørger".

Tittelen sier "Hvem savner du?". Syns ikke det gjør noe at noen skriver om folk som lever, men som de har mistet. Kjærlighetssorg kan være beinhardt.

Endret 28. mars 2012 av Capricorn

[AnonymBruker]

Du vet ihvertfall at han lever og kanskje har et fint liv selv uten deg. Denne tråden handler om de som har mistet noen permanent, til døden. Kjærlighetssorg er en vanskelig sorg, misforstå meg rett - men det er ikke det samme.

Jeg savner bestemoren min utrolig mye. Hun lever - dvs hun ligger på sykehjemmet. Hun kjenner meg ikke igjen etter flere hjerneslag og blir bare redd om jeg tar henne i handa f.eks. Hun er redd og det er helt grusomt å se på. Nå er jeg sluttet å besøke henne, for det virket bare som om hun ble forstyrret.

Hun var en ressurs i mitt liv. Hun var Bestemor med stor B. Det er ufattelig

[Alvedans]

Savner min oldemor som jeg mistet for litt over en måned siden... Hun var et fantastisk menneske, og jeg kommer aldri til å glemme henne. I ettertid har jeg slitt med en voldsom skyldfølelse for at jeg ikke besøkte eller ringte henne mer. Håper virkelig hun visste hvor mye hun betydde for meg.. For hele familien. Trøster meg med at hun ikke lider lenger, at hun alltid hadde selskap de dagene hun lå på sykehuset, og at jeg var der helt til siste slutt. Hvil i fred, oldemor.

[AnonymBruker]

Jeg savner mamman min og pappan min,de døde for 12 og 11 år siden.I dag har jeg tenkt mye på pappa.

[Celestia]

Jeg savner farfaren min, og en hund familien vår hadde før, men som vi måtte avlive

[summerrain]

Akkurat i dag er savnet etter min bestevenn utrolig sterkt. 24år i dag <3 Tenk at vi aldri fikk feire det.

Savnet etter en annen god venn, bestefar og hunden min kommer også mye sterkere frem på slike dager.

Mars er den hardeste mnd for meg, åpnet med 23års dagen til den andre gode vennen min som gikk bort i sommer, dødsdagen til bestefar, dødsdagen til hunden min og slutter i dag med bursdagen av bestevennen min. En ekstremt kontrastfylt dag, da jeg først skal sette lys på grava hans, så feire bursdagen til bestemor som nettopp har fyllt 87. Føles merkelig.