Gå til innhold

Hvem savner du?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg savner en mor, en søster, en onkel og øvrig familie. De lever men jeg kan alikevel ikke ha noe kontakt, det er vanskelig og trist.

Jeg har på en måte en usynelig sorg, for det folk ser er at jeg avstår fra kontakt med min familie, men så er det ikke sånn at dette er noe jeg har gjort fordi jeg har noe valg. I samtaler med folk som faktisk har mistet noen, noen som er døde så føler jeg meg usynelig, for jeg kan liksom ikke sette ord på min sorg, de jeg savner er jo i live. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært lettere om de var døde, altså for all del, jeg ønsker IKKE at noen av dem skal dø. Men om det hadde vært sånn så kunne jeg fått utløp for sorgen, folk hadde kanskje spurt meg og kanskje forstått meg. Nå bærer jeg det hele alene å jeg kjenner det er tungt i perioder, selvom jeg jo også er veldig glad og lettet for at jeg slipper å ha kontakt med disse menneskene. Jeg savner en mamma, en som alltid er der, en som bryr seg, en som er trygg, en som vil meg godt, men det fins ikke.

Sorg kan nok være så mangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tusen takk for god klem :) Ja dette ligger tungt over meg, på tide å finne en måte å få det ut på!

Ja, det er nok en god ide :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke spørsmålet ditt, men i korthet skrev jeg blant annet om at min mann omkom i en ulykke, mange familiemedlemmer som har dødd, menn jeg har vært i forhold med, tragedier i mitt familieliv... Dødsfallene skjedde for flere år siden, andre ting er høyst til stede også i dag. Jeg fikk aldri noen "krisehjelp" og har nok mye fortrengt sorg og smerte.

Jeg ser at det i dette forumet blir skrevet om "fersk" sorg. Derfor slettet jeg i første rekke mitt innlegg.

Det var utruleg vondt å høyre. Vonar at det går betre med deg. Sorg er noko vi alle ber med oss, og jauda det går betre etter eit bel. Men dei vonde minna let seg aldri trengje bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner tjueåra - hardt og inderlig. Jeg savner fremtidsutsiktene, tro på gode ting og ikke minst at man har årevis på seg før man trenger å stresse med barn.

Jeg savner naiviteten jeg en gang hadde og urokkelig tro på meg selv og fremtiden.

Jeg savner meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Savner pappa som døde for 16 år siden. Spesielt i disse juletider. Julen ble aldri den samme igjen. . . . .

Anonym poster: 39b6109dc43cdaacad764db617cdfa6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med deg, men jeg ville aldri tenkt tanken på å sidestille kjærlighetssorg med sorgen over å miste noen til døden. Det er altfor sterkt og ureverserende til å nevnes som i nærheten av den type sorg som den man føler når kjemien med kjæresten feiler.

Mine tanker går til alle dere som har mistet noen, og som religiøs vil jeg si jeg er sikker på at de vil ende opp på et bedre sted nå. Det vet og ønsker jeg for alle mine elskede som jeg også har mistet, som dessverre er vel mange om man tar til ettertanke. Fred være med dem, og de er i mine minner til den dagen vi gjenforenes. Måtte Gud spare oss for flere tap i nærmeste fremtid. Amen.

En kjærlighetssorg kan være minst like vond som tapet av en som er gått bor.Er noen gått bort er det så definitivt og ikke noe å gjøre med.Det er det ikke når det gjelder kjærlighetssorg.Grusomt vondt er begge deler ! AMEN.

Anonym poster: 10d08c24076a92bd0fcae98970d612b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner tjueåra - hardt og inderlig. Jeg savner fremtidsutsiktene, tro på gode ting og ikke minst at man har årevis på seg før man trenger å stresse med barn.

Jeg savner naiviteten jeg en gang hadde og urokkelig tro på meg selv og fremtiden.

Jeg savner meg selv.

Det gjør jeg og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg savner jeg tre svært gode menn. Moren min sin samboer, onkelen min og faren min sin beste venn.

De var helt unike og det er fattigere her uten dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_drømmer4livet

Mine barn. min mor. min bror, bestemor og far. og exen, samt bikkja.

Endret av drømmer4livet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære snille far som døde brått for snart 2 år siden. Savner han veldig mye, og gleder meg til å se han når min tid kommer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest proteinet

Jeg savner min kjære mamma. Det er to år siden hun ble borte, men jeg savner henne mer enn noen gang. Jeg klarer ikke å gråte, men jeg blir veldig sentimental og melankolsk hver gang jeg kommer hjem til barndomshjemmet mitt - alt her minner meg om henne.

Jeg savner det å dele mine hemmeligheter med henne, fortelle henne om gode resultater i skolesammenheng, hennes gode og varme klemmer, optimismen hennes, alt det kloke hun brukte å si... Å tenke på at jeg aldri får se henne igjen gjør ufattelig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner min kjære mamma. Det er to år siden hun ble borte, men jeg savner henne mer enn noen gang. Jeg klarer ikke å gråte, men jeg blir veldig sentimental og melankolsk hver gang jeg kommer hjem til barndomshjemmet mitt - alt her minner meg om henne.

Jeg savner det å dele mine hemmeligheter med henne, fortelle henne om gode resultater i skolesammenheng, hennes gode og varme klemmer, optimismen hennes, alt det kloke hun brukte å si... Å tenke på at jeg aldri får se henne igjen gjør ufattelig vondt.

:klemmer:

Anonym poster: d2bad72fb15e93f2560cbd27851df955

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner faren min som døde i jula i fjor. Har takla det dårlig, og går hos psykolog nå. Tøff tid dette her, jula blir aldri den samme. Tar meg i å tenke på ting jeg må ringe og fortelle han, hvor stolt han hadde vært når jeg fikk ny jobb, at han aldri fikk se sitt første barnebarn osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Savner faren min noe så fryktelig... Føler liksom ikke at savnet noen gang går bort, savner han og tenker på han hver dag. Blir alltid ekstra lei nå under juletiden... Det ødelegger meg helt innvendig at min far aldri får se meg gifte meg eller aldri får se barnebarn. Har også utrolig mye problemer mellom min mor, min lillebror og meg. Hver dag tenker jeg at alt som har skjedd aldri hadde skjedd dersom min far bare hadde vært her...

Anonym poster: 903c5cee091c4a12213fbb5043fa8030

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjærlighetssorg kan være minst like vond som tapet av en som er gått bor.Er noen gått bort er det så definitivt og ikke noe å gjøre med.Det er det ikke når det gjelder kjærlighetssorg.Grusomt vondt er begge deler ! AMEN.

Anonym poster: 10d08c24076a92bd0fcae98970d612b0

Det er de så vel. Men for min del er ikke smerten over at en mann jeg elsker ikke vil ha meg mer, like stor som smerten over at en jeg elsker aldri mer får oppleve noe som helst i denne verden igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner pappa akkurat nå. Jeg vil holde han i hånda og være der når farmor går bort. Det gjorde vondt langt inn i hjerterota når han gråt på telefon istad. Det eneste han klarte å stamme frem var at han elsket meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...