Alle slags tilpassninger etter 22.Juli.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Men jeg begynner å bli lei. MEKTIG lei. Ingen rundt meg vet det, for jeg kan jo ikke si det høyt. Men jeg er lei av å bøye meg for utøya-overlevende.

Ikke misforstå. Jeg gråt nok like mye som hele Norge når alt dette skjedde, enda jeg ikke kjente noen som døde. Det var en forferdelig ting som skjedde, og jeg må innrømme at jeg ofte kan finne på å sørge litt for familiene som er etterlatt.

MEN:

Jeg er lei oppstyret. Som på nyttårsaften. Da sto det jo i VG; "Vær vennlig å begrens rakett oppskytningen rundt nyttårsaften." Dette var ment sånn at vi måtte vente til akkurat kl.00 til å sende opp raketter så de var forberedt. Fordi det hørtes ut som skudd. Men hva med barna som ikke klarer holde seg så lenge våken? Eller de som sovner før, og man sparer litt raketter til dagen etterpå så de får se?

I tillegg så så sa de lokale utøya-overlevende til avisen at de ville helst sett at de ikke var noe rakett oppskytning.

Jeg skjønner at de er redde og kan få etterdønninger. Hadde jeg hatt en venninne som hadde vært på Utøya så kunne vi to sittet ned i en kjeller å hørt på noe musikk istedet for å være ute.

Russestyret vårt arrangerte også en russekro, der du kunne kle deg ut som det du ville.

Selvfølgelig klikket de igjen, og sa de skulle anmelde den første som kom inn i politi kostyme. Det er jo vanlig blant jenter å kle seg ut som politi, og vi spurte om ikke det heller var lov da, men da fikk vi et rungende NEI.

Har forresten fått klar beskjed om å ikke spille musikk som er "trist" på skolen, så ikke noen skal få et tilfeldig gråte anfall.

Mener ikke at alle utøya-overlevende er slik da. Dette er snakk om enkelt personer som drar med seg resten. Samboeren min fikk en ny lærling på jobben som hadde vært på utøya. Dette viste selvfølgelig ikke sambo noe om. Lærlingen knakk foten i flukten. Samboeren min slang ut en fort kommentar ; "Uheldig i helga?". Personen det er snakk om bare lo av ham og fortalte at han har vært på utøya. Sambo ble litt satt ut, men denne personen tok det ikke tungt i det hele tatt. De er gode venner nå. Lærlingen vil ikke på noen måte identifisere seg med de andre utøya overlevende i byen.

Hadde jeg slengt ut en slik kommentar skal vi ikke se bort i fra at en av disse personene hadde forlangt meg utvist.

Jeg er lei av å gå på tær. Jeg vil leve igjen, å ikke trenge å passe meg for hva jeg sier eller gjør.

[Gjest snoopy_93]

Jeg er egentlig ganske enig i det du sier.

Selv om alt dette triste og helt forferdelige har skjedd så kan vi ikke slutte å leve. Jeg skjønner jo dem som er pårørende og de som er overlevende også, men uansett. Man kan heller ikke sette alle busser osv på lydløs for å skåne andre mot "ulydene" en buss osv kan lage.

[KikiEco]

Jeg stusser over mediahåndteringen til de pårørende og overlevende. Eller mangel på sådan.

Mange har gått ut i media og erklært at nå vil de ha fred og ber om ro til å bearbeide sorg og tap, noe jeg syntes er forstålig. Samtidig har du også flere som er i gang med bøker om hendelsen, den første kom ut allerede før jul, da hadde det ikke gått 6 måneder engang...Mange blogger om opplevelelsene sine, et raskt søkt og jeg fant 17 kun om Utøya. Så har du også alle som til stadighet dukker opp i media, seneste jeg kommer på nå er Dagbladet fredag om de tomme ungdomsrommene, lørdagsrevyen forrige lørdag med lillebror som savner storebror. Selvsagt savner han broren sin, hva slags nyhetsverdi har slike historier?

Syntes også det er interessant hvor forskjellig utøya ofrene og de ansatte i regjeringskvartalet opptrer. Ja, selvsagt, utøya ofrene var ungdom i motsetning til de i regjeringskvartalet, men burde ikke foreldrene og mediarådgivere oppfordre til litt mer måtehold fremfor å stadig legge ut om personlige tragedier i media?

Endret 6. mars 2012 av KikiEco

[MockingJay]

Syntes også det er interessant hvor forskjellig utøya ofrene og de ansatte i regjeringskvartalet opptrer. Ja, selvsagt, utøya ofrene var ungdom i motsetning til de i regjeringskvartalet, men burde ikke foreldrene og mediarådgivere oppfordre til litt mer måtehold fremfor å stadig legge ut om persolnlig tragedier i media?

siterer

[Gjest O___o]

jeg synes dekningen var fantastisk de første 2 månedene.

etter det har jeg følt at avisene prøver å tjene penger på løssalg.

" HUN HADDE SIN FØRSTE DAG PÅ JOBB DEN 22.JULI - EN DAG HUN SOM RESTEN AV NORGE ALDRI VIL GLEMME " var et av nyhetsninnslagene på tv i dag.

jeg synes også det har blit et absurd forventningspress overfor alle de overlevende.

ALLE må jo være sterke.

ALLE skal jo klare seg.

ALLE skal jo på død og liv ikke føle noen som helst negative følelser rundt det som har skjedd.

jeg er bekymret hvilket press dette medfører de enkelte ungdommene som ikke klarer å følge disse "følelsesreglene"

[Gjest Hard Ride]

Har forresten fått klar beskjed om å ikke spille musikk som er "trist" på skolen, så ikke noen skal få et tilfeldig gråte anfall.

Haha, det var da veldig! Har ikke hørt om noe så tåpelig siden den elektronikksjappe et sted i Norge som tok bort spill som World of Warcraft og flere, fordi de trodde slike spill kunne brukes til terror-trening og skape mordere.

Ang. politikostymet, så sender man jo ikke akkurat ut bra signaler til ungdommer om man skal forsterke frykten for politiuniformer. Man vil vel helst at folk har et positivt forhold til politiet?

Det har vært en del rare reaksjoner etter 22. Juli, og jeg synes ikke man bør være redd for å si i fra om noe virker overdrevent eller dumt, og det går jo an så lenge man sier i fra på en måte som ikke fornærmer.

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja hørte om det med spillene også, synes den var å trekke det litt langt. Bare pga at Brevik spilte Call of duty, skal ikke resten av folket i Norge får nyte spillet? For det er faktisk ganske artig. Det er ikke slik at jeg da går ut på gaten med et større ønske om å skyte folk.

Det blir vel nesten det samme som at man må vandels teste alle som skal flytte på gård, for der kan man bygge bomber i skjul.

Man prøver jo å være høflig, men det er nesten det samme som å prøve å prate fornuft i en 3 åring i trass alderen. Man bare sukker og gir de en til kjærlighet på pinne.

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja hørte om det med spillene også, synes den var å trekke det litt langt. Bare pga at Brevik spilte Call of duty

Ikke Call of Duty men Modern Warfare 2. Dette er det spiller ABB spilte for å trene seg på å skyte uskyldige mennesker som løp for livet. Se for deg denne scenen, bare med barn som løper og skriker i stedet.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg er litt delt i denne saken. På den ene siden synes jeg at det er bra at de som vil får snakke ut om historien sin, fordi jeg kan tenke meg at det kan være en måte for dem å komme seg videre på. Selv om jeg personlig er litt lei av å høre om person nr. en million som har overlevd Utøya, så synes jeg det er bra om det å stå fram i media er noe som hjelper disse ungdommene til å takle ting bedre.

Det jeg sliter med, er at jeg føler at det kan virke som om mange mener at de som har vært på Utøya er viktigere enn andre offer. Jeg er selv utsatt for traume, og har fått en alvorlig psykisk lidelse som følge av det.

Det har blitt tatt ekstra hensyn til folk som har vært på Utøya, blant annet ble maksbeløpet for voldsoffererstatning økt med tilbake kraft til 01.01.11, slik at de som var med på Utøya skulle falle inn under denne endringen. Det var også noe med skolestart og persmisjon som fikk utsatt frist kun for de som var på Utøya.

Jeg som selv sliter med traumer, føler på mange måter at de som har vært på Utøya er "bedre" enn meg, og er mer offer enn meg. Det blir tatt mer hensyn til dem enn til andre traumeutsatte, og det synes jeg sender litt feil signaler.

Angående at man skal ta hensyn med tanke på triggere er jeg også litt delt. Jeg skjønner at det er vanskelig for folk å bli utsatt for triggere, for det kan gjøre så ufattelig vondt. Men man kan ikke ta hensyn til alle, og man kan ikke leve resten av livet uten å bli utsatt for en trigger.

[AnonymBruker]

TS her

Ikke Call of Duty men Modern Warfare 2. Dette er det spiller ABB spilte for å trene seg på å skyte uskyldige mennesker som løp for livet. Se for deg denne scenen, bare med barn som løper og skriker i stedet.

Nå kan dere gjerne kalle meg dum å alt mulig annet dere føler for, men jeg er fremdeles ikke enig i at dette spillet skal fjernes. Av å bare se den snutten så ser det jo helt forferdelig ut. Men som alle andre spill, så har det en historie. Det er ikke et spill hvor du skal "trene" på å skyte uskyldige mennesker. Akkuratt denne banen varer i 1 min av spille. Og den du styrer skal egentlig drepe minst mulig mennesker siden du er en undecover agent. Men man må "spille med" for å overleve.

Dette er en så liten del av selve spillet at det ikke er noe å krangle på eller bortvise. Ingen (inkludert meg selv) tenkte på at dette var "uskyldige mennesker". Vet dere hvorfor? DET ER KUN ET SPILL. DE LEVER I EN VIRTUELL VERDEN OG DET KAN IKKE SAMMENLIGNES MED VIRKELIGHETEN

Vist dette lærer deg å skyte folk, så burde de vel sette miletæret foran disse spillene i stedet for å betale i dyre dommer simulatorer og diverse.

Jeg kjenner at jeg er litt delt i denne saken. På den ene siden synes jeg at det er bra at de som vil får snakke ut om historien sin, fordi jeg kan tenke meg at det kan være en måte for dem å komme seg videre på. Selv om jeg personlig er litt lei av å høre om person nr. en million som har overlevd Utøya, så synes jeg det er bra om det å stå fram i media er noe som hjelper disse ungdommene til å takle ting bedre.

Det jeg sliter med, er at jeg føler at det kan virke som om mange mener at de som har vært på Utøya er viktigere enn andre offer. Jeg er selv utsatt for traume, og har fått en alvorlig psykisk lidelse som følge av det.

Det har blitt tatt ekstra hensyn til folk som har vært på Utøya, blant annet ble maksbeløpet for voldsoffererstatning økt med tilbake kraft til 01.01.11, slik at de som var med på Utøya skulle falle inn under denne endringen. Det var også noe med skolestart og persmisjon som fikk utsatt frist kun for de som var på Utøya.

Jeg som selv sliter med traumer, føler på mange måter at de som har vært på Utøya er "bedre" enn meg, og er mer offer enn meg. Det blir tatt mer hensyn til dem enn til andre traumeutsatte, og det synes jeg sender litt feil signaler.

Angående at man skal ta hensyn med tanke på triggere er jeg også litt delt. Jeg skjønner at det er vanskelig for folk å bli utsatt for triggere, for det kan gjøre så ufattelig vondt. Men man kan ikke ta hensyn til alle, og man kan ikke leve resten av livet uten å bli utsatt for en trigger.

Dette er noe jeg aldri har tenkt på, men det er sant som du sier. Og det er ikke bra i det hele tatt! Alle som opplever noe traumatisk burde få den samme hjelpen og erstatningen. Det er ganske mystisk det der at det er så store forskjeller, men det har jo vært et problem i samfunnet før også.

Eksempler kan være at en 10 åring blir antastet i skogen. Dette kan oppleves som svært traumatisk og dette barnet kan trenge masse hjelp både da og seinere.

Men det blir på en måte ikke tatt like seriøst, rett og slett fordi at mannen ikke voldtok henne. Men hennes opplevelse kan være like så sterk, og traumene kan ligge like dype.

En vist dette var en karriere kvinne da? Som ble antastet i parken. Ingen vil si mer en "huff da". Det gjør ikke noe vist hun ikke ble redd og engstelig. Men har angsten først satt seg, så blir den ofte der. Kvinnen kan være redd for å gå ute eller være hjemme alene i månedsvis, men fra samfunnet sin side så har hun jo ingen grunn til det. Hallo, hun ble jo ikke voldtatt? Da blir det ikke tatt noen store hensyn på arbeidsplass eller skole. Men likevel trenger hun hjelp. Og det er ikke bare bare å forklare det til en arbeidsgiver. Utøya ofrene trenger egentlig bare si 3 ord. "Jeg var på Utøya."

Samfunnet har på en måte krevd at disse skal få det beste av alt. Og på den veien har de glemt alle andre ofre som finnes i Norge i dag. Deres rettigheter er glemt bort. Skulle likt å se at de endret en lov for meg om jeg plutselig ble skutt.

Vet ikke helt om det var det du tenkte på, meeen...

[AnonymBruker]

TS igjen.

Glemte forresten å si at Modern Warfare 2, er Call of duty..

Som; Call Of Duty:Modern Warfare 2.

Slik som The Lord of the rings; Fellowship of the ring

Eller Pirates of the carabien; At worlds end

Selv om filmen heter at worlds end, så er det fremdeles Pirates of the carabien. Got it?

Vet ikke om det var så relevant, men følte en trang til å rette på det.. Er forresten en helt normal jente vist noen lurte. Kan spille litt spill vi også

[yes2yes]

Med all respekt for de omkommne og de pårørende, må jeg si jeg selv begynner å bli lei hvordan situasjonen stadig dukker opp i media. Norsk presse var fantastisk de første ukene, og jeg er fortsatt interesert når de tar opp saker om straff og dom for Behring Breivik, da dette er relevant. Men dukker det et innlegg til opp om hvilken skjorte han har på seg, hvordan hans far er skuffet over han eller det avskyelige smilet hans en gang til på VG, vet jeg jaggu meg ikke hva jeg gjør. Det smilet altså.... direkte kvalmende.

De eksemplene du nevner i startinnlegget er nokså ekstreme, og jeg kan ikke huske å ha vært borti noe slikt blant de pårørende her i byen. Tvert imot, har jeg all respekt for hvordan de har håndtert den grusomme perioden, og at de tross alt lever videre med deres kjære i tankene.

Forresten, skal jeg være såpass krass og si at jeg ble kraftig provosert da et av de pårørende/offrene ga ut ei bok om saken såpass tidlig etter terroren. Vet ikke hvorfor, men det bare rørte noe i meg som bare sa 'nei, vettu hva!'.

[Gjest Hard Ride]

Ikke Call of Duty men Modern Warfare 2. Dette er det spiller ABB spilte for å trene seg på å skyte uskyldige mennesker som løp for livet. Se for deg denne scenen, bare med barn som løper og skriker i stedet.

Du får ikke noe trening ut av dette. Det er ca. like mye trening som å sitte og se på en actionfilm.

Jeg skal ikke ta fullstendig av og analysere hele greia, men se på videoen og tenk etter hva de liksom skal lære fra denne videoen: Man lærer ikke noe taktikk eller nødvendige strategier for å drepe mennesker. Man blir heller ikke flink til å skyte av å sitte med en kontroller i hendene. Man trenger ikke et videospill for å skjønne at man kan drepe mennesker med maskingevær. Dette spillet inneholder null "trenigsverdi", for å si det sånn. De går bare rundt og peker et maskingevær på folk og trykker på en avtrekker.

Hvis du vil prate om treningen til Breivik, så kan jeg jo nevne skytebanen hvor han trente med å skyte på bevegelige mål. Dette er nok den eneste relevante og ordentlige treningen han har gjort for å skyte mennesker som vi vet om så langt. Allikevel er det ingen som vil bannlyse skytebaner med bevegelige mål, fordi det blir for dumt. Folk liker å peke på videospill fordi de ikke vet nok om dem selv.

Hvis man ser på "No Russian" i Modern Warfare 2 fra et nogenlunde analytisk perspektiv, så ser man at det ikke gir deg noen ordentlig opplæring eller annet som kan skape terrorister. Tro meg, hvis alle terrorister hadde vært lært opp av videospill hadde vi hatt tidenes udugelige terrorister. Desverre så får de nok treninga si fra mer seriøse ting enn videospill.

[AnonymBruker]

Er forresten en helt normal jente vist noen lurte. Kan spille litt spill vi også

Jeg spiller BF3 og har møtt på en og annen jente der. Det finnes ingen lettere å plaffe ned enn jenter. Nei, jenter kan ikke spille spill. Eller var det sims du mente?

[Gjest norah]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Men jeg begynner å bli lei. MEKTIG lei. Ingen rundt meg vet det, for jeg kan jo ikke si det høyt. Men jeg er lei av å bøye meg for utøya-overlevende.

Ikke misforstå. Jeg gråt nok like mye som hele Norge når alt dette skjedde, enda jeg ikke kjente noen som døde. Det var en forferdelig ting som skjedde, og jeg må innrømme at jeg ofte kan finne på å sørge litt for familiene som er etterlatt.

MEN:

Jeg er lei oppstyret. Som på nyttårsaften. Da sto det jo i VG; "Vær vennlig å begrens rakett oppskytningen rundt nyttårsaften." Dette var ment sånn at vi måtte vente til akkurat kl.00 til å sende opp raketter så de var forberedt. Fordi det hørtes ut som skudd. Men hva med barna som ikke klarer holde seg så lenge våken? Eller de som sovner før, og man sparer litt raketter til dagen etterpå så de får se?

I tillegg så så sa de lokale utøya-overlevende til avisen at de ville helst sett at de ikke var noe rakett oppskytning.

Jeg skjønner at de er redde og kan få etterdønninger. Hadde jeg hatt en venninne som hadde vært på Utøya så kunne vi to sittet ned i en kjeller å hørt på noe musikk istedet for å være ute.

Russestyret vårt arrangerte også en russekro, der du kunne kle deg ut som det du ville.

Selvfølgelig klikket de igjen, og sa de skulle anmelde den første som kom inn i politi kostyme. Det er jo vanlig blant jenter å kle seg ut som politi, og vi spurte om ikke det heller var lov da, men da fikk vi et rungende NEI.

Har forresten fått klar beskjed om å ikke spille musikk som er "trist" på skolen, så ikke noen skal få et tilfeldig gråte anfall.

Mener ikke at alle utøya-overlevende er slik da. Dette er snakk om enkelt personer som drar med seg resten. Samboeren min fikk en ny lærling på jobben som hadde vært på utøya. Dette viste selvfølgelig ikke sambo noe om. Lærlingen knakk foten i flukten. Samboeren min slang ut en fort kommentar ; "Uheldig i helga?". Personen det er snakk om bare lo av ham og fortalte at han har vært på utøya. Sambo ble litt satt ut, men denne personen tok det ikke tungt i det hele tatt. De er gode venner nå. Lærlingen vil ikke på noen måte identifisere seg med de andre utøya overlevende i byen.

Hadde jeg slengt ut en slik kommentar skal vi ikke se bort i fra at en av disse personene hadde forlangt meg utvist.

Jeg er lei av å gå på tær. Jeg vil leve igjen, å ikke trenge å passe meg for hva jeg sier eller gjør.

Så du føler deg utsatt - fordi du har lest i avisa at noen ønsket begrensning på raketter, fordi du ikke kunne kle deg i ett spesifikt kostyme på ei russekro - og fordi man ikke ønsker veldig trist musikk avspilt på skolen over høyttalere?

Hva er det med dette som gjør at du ikke kan leve livet ditt - i motsetning til de som ikke sover ei full natt, som har kontinuerlige mareritt, sterke angstplager og kanskje aldri kan få et normalt liv igjen?

Ingen kan begynne å forstå hva de har gått igjennom, og at du synes det er kjedelig å måtte velge et annet kostyme på russekroa er jo bare et bevis på at du har et stort privilegie; nemlig å kunne komme med uempatiske ytringer fordi du ikke vet bedre og heldigvis ikke har behøvd å oppleve det de har.

[Quijote]

Så du føler deg utsatt - fordi du har lest i avisa at noen ønsket begrensning på raketter, fordi du ikke kunne kle deg i ett spesifikt kostyme på ei russekro - og fordi man ikke ønsker veldig trist musikk avspilt på skolen over høyttalere?

Hva er det med dette som gjør at du ikke kan leve livet ditt - i motsetning til de som ikke sover ei full natt, som har kontinuerlige mareritt, sterke angstplager og kanskje aldri kan få et normalt liv igjen?

Ingen kan begynne å forstå hva de har gått igjennom, og at du synes det er kjedelig å måtte velge et annet kostyme på russekroa er jo bare et bevis på at du har et stort privilegie; nemlig å kunne komme med uempatiske ytringer fordi du ikke vet bedre og heldigvis ikke har behøvd å oppleve det de har.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv!

Alle vi som sitter utenfor har litt for lett for å si "det er sørgerlig, stakkars dem", og tenke at vi vil leve videre. De menneskene det gjelder vil antakelig ikke kunne "leve videre" på veldig, veldig lenge.

Det mest empatiske vi uteforstående kan gjøre er å fortsette og ta hensyn. Er det vanskelig å droppe politikostymet? Er det vanskelig å ikke leke med fyrverkeri? Er det vanskelig å trå litt varsomt?

Nei, det er det faktisk ikke.

[AnonymBruker]

Litt sånn på siden av det hele, men jeg har faktisk alltid ment at nyttårsraketter kun skal opp rundt kl. 00. Barn som ikke klarer å holde seg våkne, får vente til neste år.

[AnonymBruker]

Jeg spiller BF3 og har møtt på en og annen jente der. Det finnes ingen lettere å plaffe ned enn jenter. Nei, jenter kan ikke spille spill. Eller var det sims du mente?

Hvordan i all verden vet du at det er jenter da? Jeg har ikke noen pekere om hvilket kjønn jeg er noen plasser, og jeg bruker ikke mic. Så det så.

Selv om du sitter der med en killstreak på 4/40 så trenger du ikke være misundelig på oss jenter som har 30/10 og most valuble player;)

Så du føler deg utsatt - fordi du har lest i avisa at noen ønsket begrensning på raketter, fordi du ikke kunne kle deg i ett spesifikt kostyme på ei russekro - og fordi man ikke ønsker veldig trist musikk avspilt på skolen over høyttalere?

Hva er det med dette som gjør at du ikke kan leve livet ditt - i motsetning til de som ikke sover ei full natt, som har kontinuerlige mareritt, sterke angstplager og kanskje aldri kan få et normalt liv igjen?

Ingen kan begynne å forstå hva de har gått igjennom, og at du synes det er kjedelig å måtte velge et annet kostyme på russekroa er jo bare et bevis på at du har et stort privilegie; nemlig å kunne komme med uempatiske ytringer fordi du ikke vet bedre og heldigvis ikke har behøvd å oppleve det de har.

Har ikke sakt at jeg føler meg utsatt. Noen steder. Og jeg synes det fremdeles er for drøyt med de avisinleggene. De ønsket ikke begrenset. Det var nesten en befaling. Og hvilken skole er det egentlig som har høytalere i bygget? Ikke i våres i alle fall. Det er snakk om vist du setter av en tilfeldig sang i klasserommet. Har forresten glemt at det ikke kunne være kjærlighets sanger heller. Og jeg gikk heller ikke med politi kostyme. Ingen gjorde det. Vi er jo så hennsynsfulle. Og jeg mener ikke at de skal kunne komme over det på denne tiden. Skjønner du virkelig ikke et drøyt av det jeg har skrevet?

Jeg sier jo enda, at hadde det vært min venninne så kunne jeg tatt hensyn rundt henne. Men å få en hel skole på 2000 elever til å danse rundt synes jeg er for dumt. Jeg synes synd i dem, for det kan ikke være lett. Men endag så må de jo møte hverdagen igjen?

Og vist du lider av så store angstlidelser og depresjoner så er kanskje ikke skole det lureste valget i første omgang. Min venninne ble voldtatt. Hun tok et friår. Fordi hun trengte å bygge seg opp igjen.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv!

Alle vi som sitter utenfor har litt for lett for å si "det er sørgerlig, stakkars dem", og tenke at vi vil leve videre. De menneskene det gjelder vil antakelig ikke kunne "leve videre" på veldig, veldig lenge.

Det mest empatiske vi uteforstående kan gjøre er å fortsette og ta hensyn. Er det vanskelig å droppe politikostymet? Er det vanskelig å ikke leke med fyrverkeri? Er det vanskelig å trå litt varsomt?

Nei, det er det faktisk ikke.

Det er vanskelig når det settes krav hverdag. Jeg er jo hensynsfull. Men jeg vil sende opp raketter og gå slik jeg vil.

Tror dette kan komme til å gå i en negativ rettning snart. Har sett russekort med Breivik på nå, med ikke så fine tekster. Det er selvfølgelig de "tøffeste" gutta. Men nå er de vist lei. De vil kunne høre på musikken sin, og kunne leke med kinnaputtene sine. Jeg støtter ikke dem bare så det er sakt. Men synes det er trist at det blir så store motsetninger pga det her.

Og folk er lei. Ellers så hadde vel denne tråden hatt langt flere svar.

[Havbris]

"Utøya-ofrene" er ikke en homogen gruppe der alle opplever alt på samme måte. Det er en guppe bestående av enkeltindivider - som prøver å "komme tilbake til hverdagen" på hver sin måte. Noen grudde seg til å høre rakketter på nyttårsaften, gikk ut i media og sa det. Andre sa de ønsket å eksponere seg for de smellene - og gikk ut i media og sa det. Noen klarer ikke se en politiuniform, andre sliter med etterdønninger fra andre stimuli. Noen skriver blogger for å komme videre - andre sier de vil ha fred og ingen oppmerksomhet, for å komme videre. Og hva pressene publiserer generelt sett om ABB er det vel ingen andre enn pressen selv som kan ta ansvar for (dvs hva han iser, gjør etc).

Det er aldri de samme som uttaler seg om alt i pressen, derfor blir det også meningsløst å snakke om "Utøya-ofrene" som om de alle tenker, føler og reagerer på samme måte. Mange kan være lei av presseomtalen av saken. Om jeg hadde kjent en av de som var på Utøya - så ville jeg gått langt for å ta hensyn, selv om det hadde betydd at jeg måtte stå over noe i min egen hverdag - akkurat det hadde betydd svært lite i en slik sammenheng. Det har ikke gått ett år engang.

Ja - livet må gå videre og hverdagen må komme. Det vet nok de som lider også. Men det er kun hver enkelt som kan fortelle meg hva som skal til for at det skal oppleves som at livet går videre. Det som hadde vært riktig for meg - er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Jeg tror at å si at "livet må gå videre" til en som lider, er en ganske så fattig og lite konstruktiv hjelp.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg skjønner at man har behov for å gå videre med livet sitt, men jeg skjønner ikke hvordan livet til de det ikke har berørt direkte blir mindre levelig ved at Utøya-ofrene står frem med sine historier.

Og jeg syns det er veldig synd på de ofrene som først nå orker/klarer/tør å fortelle sin historie at de skal bli møtt med de holdningene som TS viser. Noen har trengt litt lengre tid på å komme seg, og da blir det veldig synd om mediene skal sette en stopper for deres historie, fordi det ikke lenger er "nyhetsverdig" for oss andre.