Alle slags tilpassninger etter 22.Juli.

[Gjest norah]

Har ikke sakt at jeg føler meg utsatt. Noen steder. Og jeg synes det fremdeles er for drøyt med de avisinleggene. De ønsket ikke begrenset. Det var nesten en befaling. Og hvilken skole er det egentlig som har høytalere i bygget? Ikke i våres i alle fall. Det er snakk om vist du setter av en tilfeldig sang i klasserommet. Har forresten glemt at det ikke kunne være kjærlighets sanger heller. Og jeg gikk heller ikke med politi kostyme. Ingen gjorde det. Vi er jo så hennsynsfulle. Og jeg mener ikke at de skal kunne komme over det på denne tiden. Skjønner du virkelig ikke et drøyt av det jeg har skrevet?

Jeg sier jo enda, at hadde det vært min venninne så kunne jeg tatt hensyn rundt henne. Men å få en hel skole på 2000 elever til å danse rundt synes jeg er for dumt. Jeg synes synd i dem, for det kan ikke være lett. Men endag så må de jo møte hverdagen igjen?

Og vist du lider av så store angstlidelser og depresjoner så er kanskje ikke skole det lureste valget i første omgang. Min venninne ble voldtatt. Hun tok et friår. Fordi hun trengte å bygge seg opp igjen.

1: Du sa du ville leve igjen - med store bokstaver - som om noen hadde fratatt deg noe verdifullt i livet.

2. Jeg skjønner alt du skriver - jeg bare synes det vitner om mangel på innsikt og empati.

3. Det at din venninne måtte ta seg ett år fri fra skole er utelukkende negativt for henne, hennes sosiale liv, hennes helse, og hennes fremtid.

Det er ingen som får noe positivt ut av å slite med konstant angst og frykt, søvnløshet, sterke fysiske smerter og mareritt i ett helt skoleår eller mer.

Hun tok seg nok ikke fri fordi hun "skulle bygge seg opp" - fakta er at når folk dropper utdannelse, jobb og/eller sosialt liv så er de så ødelagt at de ikke klarer delta i samfunnet.

Akkurat som endel fra Utøya, som har sett lik av barn og ungdom ligge strødd utover, som har gjemt seg, kanskje ligget med døde personer oppå seg for å late som om de var døde selv, løpt mens de har blitt skutt etter - ikke klarer fungere normalt enda.

Å tilpasse så små ting som du har nevnt nå er en ekstremt billig pris å betale for å ta hensyn. Akkurat som du helt sikkert tar hensyn til venninna di ved å ikke dra voldtektsvitser og ikke skremmer henne for tøys.

Det at du viser større evne til å ta hensyn om det var din venninne er bra, men det er også selvsentrert - fordi du jo sier at det som ikke angår deg emosjonelt er ikke relevant i din verden.

Det at mange plusser på deg betyr at det finnes mange der ute som er uempatiske og ikke klarer sette seg inn i situasjoner de ikke har opplevd selv, og det er vel ikke noe positivt. Snarere tvert om.

[Havbris]

1: Du sa du ville leve igjen - med store bokstaver - som om noen hadde fratatt deg noe verdifullt i livet.

2. Jeg skjønner alt du skriver - jeg bare synes det vitner om mangel på innsikt og empati.

3. Det at din venninne måtte ta seg ett år fri fra skole er utelukkende negativt for henne, hennes sosiale liv, hennes helse, og hennes fremtid.

Det er ingen som får noe positivt ut av å slite med konstant angst og frykt, søvnløshet, sterke fysiske smerter og mareritt i ett helt skoleår eller mer.

Hun tok seg nok ikke fri fordi hun "skulle bygge seg opp" - fakta er at når folk dropper utdannelse, jobb og/eller sosialt liv så er de så ødelagt at de ikke klarer delta i samfunnet.

Akkurat som endel fra Utøya, som har sett lik av barn og ungdom ligge strødd utover, som har gjemt seg, kanskje ligget med døde personer oppå seg for å late som om de var døde selv, løpt mens de har blitt skutt etter - ikke klarer fungere normalt enda.

Å tilpasse så små ting som du har nevnt nå er en ekstremt billig pris å betale for å ta hensyn. Akkurat som du helt sikkert tar hensyn til venninna di ved å ikke dra voldtektsvitser og ikke skremmer henne for tøys.

Det at du viser større evne til å ta hensyn om det var din venninne er bra, men det er også selvsentrert - fordi du jo sier at det som ikke angår deg emosjonelt er ikke relevant i din verden.

Det at mange plusser på deg betyr at det finnes mange der ute som er uempatiske og ikke klarer sette seg inn i situasjoner de ikke har opplevd selv, og det er vel ikke noe positivt. Snarere tvert om.

Jeg deler dine synspunkter Norah - og i det store og det hele er den "prisen" som jeg, som medmenneske, må betale i form av å forstå og anerkjenne ulike typer smerte og sorgprosesser - helt mikroskopisk. Min livskvalitet har ikke blitt mindre fordi noen mennesker har behov for å sørge, eller rehabilitere seg på den måten som er best.

Jeg forstår at folk blir lei av å lese om ABB i aviser osv - og dette er det ingen andre enn media selv som kan ta ansvar for. Jeg tror mange som var på Utøya - og pårørende gjerne ville ha sluppet å se det om de kunne velge - og det gjør sikkert mange ved å ikke lese aviser etc. Noen har fremdeles behov for å snakke om dette i blogger, skrive bøker etc.

Men jeg har vanskeligheter for å forstå at vi som ikke opplevde dette - skal la oss irritere over måtene som sorg, redsel og smerte kommer til uttrykk på. Fordi vi synes at nå får de jammen komme tilbake til hverdagen.