Gå til innhold

Høy eller lav smerteterskel


Gjest Ragn

Anbefalte innlegg

Hvordan vet man det? Noen hyler og griner over en flis i fingeren, noen virker ikke berørt i det hele tatt selvom de tydeligvis har vrikket ankelen.

Joda jeg vet at man opplever smerte individuelt og forskjellig fra gang til gang.

Men jeg har alltid lurt på hva som er "kravene" for høy smerteterskel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke krav. Det er som du sier individuelt. Vi oppfatter smerte forskjellig og en skade/sykdom kan oppleves forskjellig fra person til person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sjekke om du kan respondere klart og tydelig, finne ut om det er noe mer som er feil... Indre forandringer... Mye skjer når smerter slår til. Kroppen kan "skru seg av" om den senser at smerten er for stor. Du merker det ikke, men trente øyer finner det lett ut.

Jeg har fått lyset slokket etter store smerter flere ganger. Noe annet er om man klemmer fingeren og den må syes på osv... Man spør ikke bare for å få svar på 1 ting. De lytter også til alt du ikke sier. Man er bare 40 % verbal når man uttrykker seg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid fått høre at jeg har lav smerteterskel. Men for meg er det forskjell på smerter. Smerter jeg hater er pirke- og luggesmerter. Jeg greide f.eks ikke få satt inn spiral, men jeg fødte uten epidural og syntes ikke smertene var så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nemlig, du over meg. Noen kan ikke klare smerter ved voksing av hår, ...for meg er det helt greit. Det er mer brysomt enn mertelig.

Vrikke ankelen er mer brysomt enn smertefullt.

Knekke ræva (halebeinet) er SMERTEFULLT i lang lang tid !!!

Endret av Wonders
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Men hvorfor spør legevakten og andre om hvor vondt det er da?

En grei forklaring på smerter i en skala fra 0-10

Er ofte slik lege, legevakt og behandler prøver få pasienten til å vurdere smertene sine

Kipskalaen

Smerte nivå 0 Ingen smerter - livet er herlig

Smerte nivå 1 Små antydninger til smerte - livet er fortsatt herlig

Smerte nivå 2 Antydningene blir sterkere

Smerte nivå 3 Antydningene går over til påtrengende smerter - du takler det fortsatt

Smerte nivå 4 Begynner å bli ille - du ønsker å være alene

Smerte nivå 5 Fortsatt har du roen i kroppen men du trenger plass rundt deg

Smerte nivå 6 Våkner opp gryntende og banner litt, men du klarer å sovne uten å måtte først stå opp

Smerte nivå 7 Våkner opp og videre søvn er uaktuelt. Du blir liggende å vri deg,eller tar monsteret med på gå tur og etterpå legger du deg utslitt ned på sengen

Smerte nivå 8 Det er på tide å skrike! Du hyler, banner og slår i hjel en pute - du gjør alt for å bli kvitt smerten

Smerte nivå 9 Hvorfor meg? - syndromet melder sin ankomst

Smerte nivå 10 Ekstreme smerter, du skriker og er klar for en tur på akutten - du er depressiv og klarer ikke finne én eneste mening med livet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest O___o

Ting er veldig individuelt.

Blir dumt å forsøke å sette en felles standard som skal gjelde alle. Folk er forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg har kroniske smerter fra flere steder i kroppen.

Har nok rimelig høy smerteterskel, det kan være et problem siden jeg klarer overse smertene litt for godt.

I starten når smertene ble litt vel for voldsomme svartnet det bare. Etterhvert som årene gikk koblet kroppen ut de mest smertefulle stedene. Dette kan også skje ved akutte sterke smerter. De deler som er koblet av mister en kontroll på og slutter å bruke. Enten bevist eller ubevist.

Det største problemet med å ha for høy smerteterskel er at jeg kan fungere tålig normalt med høye smerter. En stor bakdel om en skal til lege eller spesialist for å finne ut av problemet.

Mens andre kryper under dyna, kan jeg fint vere oppegående og tilsynelatende... utvendig i det minste se ganske frisk ut. Ikke enkelt å få en lege til å tro på at en har egentlig har helt sinsyke smerter da.

Som et eksempel på skolekjøkkenet. Husker engang jeg ved et uhell tømte kokende saus i håndflaten istedenfor sauseskålen. Satte fra meg sauseskålen rolig på benken 10 meter unna, før jeg gikk til vasken for å ha hånden under kaldt vann.

Ingen trodde nok på meg at jeg hadde fått såpass mye kokende saus i hånden før de så alle blemmene i håndflaten etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri skjønt dette. Sliter med kroniske smertet og tror selv jeg har høy smerteterskel. Men fordi jeg blir helt slått ut av mensensmerter får jeg alltid høre at "du tåler så lite smerte, du må lære å heve smerteterskelen" men hvordan gjør man det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror smerteterskelen ofte har sammenheng med om man er sterk psykisk eller mer engstelig.

Høyt angstnivå=lav smerteterskel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror smerteterskelen ofte har sammenheng med om man er sterk psykisk eller mer engstelig.

Høyt angstnivå=lav smerteterskel.

mulig det er slik for noen, men jeg er et nervevrak uten like, men får høre ofte jeg har ekstremt høy smerteterskel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror smerteterskelen ofte har sammenheng med om man er sterk psykisk eller mer engstelig.

Høyt angstnivå=lav smerteterskel.

Var på kurs med en drivende dyktig psykiater, hun fortalte at selvskadere ikke kjenner den smerten de selv påfører seg. De brenner seg med sigaretter, kutter seg flere cm bortover og innover i huden, dusjer i alt for varmt vann eller alt for kalt, men følelsen av smerte er ikke tilstede. Så jeg er ikke helt enig med deg at psykisk sykdom gir lavere fysisk smerteterskel.

Så må en vel og ta inn over seg hvor vondt det faktisk er med psykiske sykdommer, tror nok at viss den psykiske smerten kunne måles i fysisk smerte så hadde nok folk vært overasket hvor mye smerte det er å ha en psykisk sykdom.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Var på kurs med en drivende dyktig psykiater, hun fortalte at selvskadere ikke kjenner den smerten de selv påfører seg. De brenner seg med sigaretter, kutter seg flere cm bortover og innover i huden, dusjer i alt for varmt vann eller alt for kalt, men følelsen av smerte er ikke tilstede. Så jeg er ikke helt enig med deg at psykisk sykdom gir lavere fysisk smerteterskel.

Så må en vel og ta inn over seg hvor vondt det faktisk er med psykiske sykdommer, tror nok at viss den psykiske smerten kunne måles i fysisk smerte så hadde nok folk vært overasket hvor mye smerte det er å ha en psykisk sykdom.

Jeg tror vel kanskje at selvskadere som gruppe er noe adskildt fra vanlig respons på fysisk smerte.

Det er jo veldig smertefullt med psykiske lidelser som du sier så det er på en måte ikke plass til noe mer for mange. Benzodiazepiner virker smertestillende i mange situasjoner fordi man slapper mer av.

Jeg merker det og selv at hvis jeg har Valium tilgjengelig bruker jeg ikke bedøvelse hos tannlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest just words

Kjenner meg veldig igjen med at det er forskjellige smerter.

Kuttet meg mens jeg skar opp tomater for et par måneder siden, snur meg til typen og sier ord som ikke bør nevnes før jeg klakker i bakken, han tror jeg tøyser siden jeg har vært igjennom langt være ting før og sier i det jeg våkner til ”du burde søkt jobb på teateret du”

Reiser meg og ikke før har jeg komt meg på beina før jeg klakker i bakken igjen, da bar han meg inn på senga og skjønte jeg ikke tøyset, var uggen, hadde vondt og følte meg særs pysete.

Samme greien da jeg trynte på sykkel i 10 års alderen, ikke de store sår skader, men kroppen reagerte ved å segne om.

Samtidig synes jeg tatoveringer, pircinger både her og der ikke gjør det spor vondt.. Krasjet på motorsykkel for 2 år siden, sårene mine på lårene har enda ikke grodd skikkelig, men følte ikke for å verken besvime eller spy, heller ikke at det var en sterk smerte… Har gått på rødglødende kull og ikke kjent noe..

Jeg tror smerte terskelen er høyst forskjellig hos folk, og kanskje de som griner over flis i fingeren og er de samme som ikke vrir seg i smerter over en vrikket ankel. Så har det vel og med hvor mye endorfiner kroppen evner å skille ut, dette er avhengi av personer og situasjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen med at det er forskjellige smerter.

Kuttet meg mens jeg skar opp tomater for et par måneder siden, snur meg til typen og sier ord som ikke bør nevnes før jeg klakker i bakken, han tror jeg tøyser siden jeg har vært igjennom langt være ting før og sier i det jeg våkner til ”du burde søkt jobb på teateret du”

Reiser meg og ikke før har jeg komt meg på beina før jeg klakker i bakken igjen, da bar han meg inn på senga og skjønte jeg ikke tøyset, var uggen, hadde vondt og følte meg særs pysete.

Samme greien da jeg trynte på sykkel i 10 års alderen, ikke de store sår skader, men kroppen reagerte ved å segne om.

Samtidig synes jeg tatoveringer, pircinger både her og der ikke gjør det spor vondt.. Krasjet på motorsykkel for 2 år siden, sårene mine på lårene har enda ikke grodd skikkelig, men følte ikke for å verken besvime eller spy, heller ikke at det var en sterk smerte… Har gått på rødglødende kull og ikke kjent noe..

Jeg tror smerte terskelen er høyst forskjellig hos folk, og kanskje de som griner over flis i fingeren og er de samme som ikke vrir seg i smerter over en vrikket ankel. Så har det vel og med hvor mye endorfiner kroppen evner å skille ut, dette er avhengi av personer og situasjoner

jeg er den som kan få tårer i øynene og synes at å klemme kviser er det vondeste jeg har opplevd.

har også fått en jernstang presset inn mellom ribbeina, huden på halv underarmen vrengt av i et stykt fall og omtrent 2 ganger i uka sier mennene på jobb "nå er du full av blod igjenn"(jobber i skogen/på gård), uten at jeg har merket noe som helst. men kviser og mensensmerter - da føler jeg jeg er døden nær :eeeh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

jeg er den som kan få tårer i øynene og synes at å klemme kviser er det vondeste jeg har opplevd.

har også fått en jernstang presset inn mellom ribbeina, huden på halv underarmen vrengt av i et stykt fall og omtrent 2 ganger i uka sier mennene på jobb "nå er du full av blod igjenn"(jobber i skogen/på gård), uten at jeg har merket noe som helst. men kviser og mensensmerter - da føler jeg jeg er døden nær :eeeh:

dette merket jeg altså, bare alle sårene på jobbe jeg sjeldent merker :gjeiper:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest O___o

må vel si jeg tror menssmerter oppleves forskjellig fra kvinne til kvinne.

noen merker ingenting, har ingen plager og skjønner ikke hva folk bærer seg over

andre blir slått ut 8 dager og noen legges inn på sykehus pga smerter.

folk er forskjellig - folk reagerer forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må vel si jeg tror menssmerter oppleves forskjellig fra kvinne til kvinne.

noen merker ingenting, har ingen plager og skjønner ikke hva folk bærer seg over

andre blir slått ut 8 dager og noen legges inn på sykehus pga smerter.

folk er forskjellig - folk reagerer forskjellig.

Da har de vel strengt tatt ikke menssmerter, hehe. Måtte bare.

Ellers er jeg også en som har merkelige terskler. Jeg syns det er skitvondt å måle blodtrykk, mens jeg syns føding bare er moro og mer intenst enn vondt egentlig. Ellers tror jeg at smerteterskelen min er midt på treet. Det kommer litt an på hva det gjelder. Enkelte ting er vondere enn andre, selv om smerten i seg selv kan være mildere når jeg opplever det som vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å tro at jeg har relativt høy smerteterskel, samtidig som at jeg helst vil ha det godt og behagelig hele tiden om jeg får velge selv :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...