Han setter andre før meg

[AnonymBruker]

Jeg har en fantastisk samboer som jeg setter utrolig høyt. Han er snill som dagen er lang, og vi er veldig forelsket.

Men vi har ett problem. Han er ganske konfliktsky og han setter kameratene (spesielt den ene) før meg hele tiden.

Noen eksempler:

Hans eks er på en måte en del av hans (og nå min) vennegjeng. Hun bor ikke i samme by, så vi har ikke sett henne selv om vi har vært sammen i over to år. Når vi skulle ha fest en gang ville han invitere henne hjem til oss siden hun kanskje skulle være i byen. Men jeg vil ikke ha henne inn i vår leilighet siden hun var ganske ubehagelig når vi ble sammen. Han hadde heller ikke behov for å ha henne der, men det kunne jo hende at noen av de andre i vennegjengen ønsket det og det ville han respektere. Heller respektere deres ønske enn mitt.

Hans beste kamerat er ganske... spesiell. Han har veldig sterke meninger om hva som er bra og ikke bra når det kommer til det meste, og det er ikke rom for å mene noe annet. Hvis jeg vil sette på en sang jeg liker (alt jeg liker er dritt i hans øyne) så forteller han historier om dumme blondiner som hører på sånn musikk (jeg er blond). Min samboer er da aldri på min side, selv om vi sitter i min bil.

Vi hadde avtalt å være på en messe i april, som jeg og våre foreldre gledet oss til. Så sier kameraten at han har planlagt noe den dagen. Jeg sier at vi dessverre ikke kan delta fordi vi har planer om denne messen og påfølgende middag med foreldre. Da sier min samboer at det er jo ikke bestemt ennå, klart han ville komme.

Hvis vi er på vors og skal ut på byen blir han sur om jeg og ei av de vi er med vil på et utested for å danse istedet for å dra på enda en brun pub. Han mener at fellesskapet skal bestemme, uansett om det betyr at jeg aldri får gjort noe jeg har lyst til.

Det ble snakk om å dra på storbytur med bestekameraten hans og samboeren hans. Men det ville blitt en tur uten shopping og fine restauranter, uten musikk jeg ville høre og uten de tingene jeg ønsket å se. Fordi flertallet ville på brune puber, drikke øl (jeg liker ikke øl), dra på konserter med musikk jeg ikke liker og se "alt som ikke var turistinfisert". Jeg sa jeg gjerne kunne bli med på turen og mesteparten av det de planla, men at jeg ville dra på egenhånd for å se de tingene de ikke ønsket. Men det var uaktuelt, fordi flertallet bestemte.

Jeg føler som om kameratens ord er lov og jeg er LEI.

Noen som vet hva jeg kan gjøre?

[kriksaa]

Sette ned foten og si nei!

[Gjest Gjest]

Noen gutter er bare ikke til å forstå seg på, og om man forsøker å fortelle hva man tenker og føler blir alt bare værre... Men, om du hele tiden blir overkjørt og misstrives er det kanskje verd ett forsøk... Si at i DERES forhold finnes det IKKE et flertall. Det er HANS meninger og valg og det er DINE... Og at DU også har krav på å bli hørt...

List opp det du skriver her, og spør om han helt erlig mener det er ok , og om han ikke av og til burde forsvare deg..

Jeg har lignede problemer m min, og å ta opp noe med han er som å hogge av hodet på et troll, det blir ENDA VERRE.... Det han gjør går på ingen måye ann å forsvare.. Men han greier ikke å si unnskyld, eller det var feil av meg.... Og når kompisser komenterer hans egoistiske væremåte får han jo enda en bekreftelse på at han gjør ting " feil" , og da kjenner jeg at vi sliter med å ha et godt forhold... Av og til angrer jeg på at jeg åpnet numnen og fortalte hva jeg følte når han gjorde det han gjør... For da svarte han at slik er det bare, og dermed gav seg selv rett til å være slik.. For nå hadde han jo informert at slik er han take it or leav it liksom...

[Gjest Regza]

Forlot eksen min pga noe av det samme.

Venner kom alltid først, uansett hva som var planlagt på forhånd, for våre planer kunne jo alltids forandres eller droppes.

Jeg ble litt lei av å dra på kino, konserter og slikt alene som HAN tok initiativ til at vi skulle gjøre, men så dropper han det i siste liten fordi kompisen ville drikke og spille xbox.

Vi plana turer til utlandet mange ganger, men det ble avblåst fordi han var invitert hitten og ditten. 4 år hvor vi planla å reise, lengste vi noengang kom var EN dagstur til Oslo som var en time unna.

Så joda, ble drittlei vennene hans, ble drittlei han.

[Gjest Gjest]

har opplevd lignende og dumpa han også. Feks vi avtalte å dra på konsert i Oslo, det er 9timer biltur unna og lenger med buss. Vi skulle kjøre sammen, men uka før konserten vil han heller dra med en kompis. Jeg endte opp med å dra og se konserten alene enda han var der i folkemengden et sted. Så ba jeg ham ut på kino, ut på resturant, litt sånne ekstra spesielle øyeblikk da. Jeg kunnne oppleve at han ikke svarte for så at det tikket inn "sorry, har ikke sett meldinga di, er hos en kompis og lager middag med ham". Å så romantisk, de 2 årene vi holdt på så laget han aldri middag med meg. Uansett hva ting gjaldt, kom kompisene først. Hvis han hadde et ledig øyeblikk, dro han til eller fikk besøk av kompiser. Jeg sier ikke at han alltid burde vært med meg, men se for dere at han i løpet av 3 uker "ikke hadde tid" til å møte meg, jeg trodde han var opptatt med viktige ting, men nei. Han var "på chillern" hos kompiser, spilte play station, bare surra. Hver gng jeg tok opp at forholdet skranta og jeg var lei, så lovet han bot og bedring. Det toppet seg for et par måneder siden. Jeg hadde bursdag og ville gjerne ha kjærestekveld med ham på dagen min. Det jeg fikk var "gratulerer med dagen kjæreste!! Sorry at jeg ikke er der, hjelper kompis som har biltrøbbel, kommer så fort jeg kan". Sendte bare melding og at vi må prate, dagen etter gjorde jeg det slutt. Å forresten, jeg kom på noe lignende ditt eksempel med at musikken du hører på er teit. Jeg trener styrke, hovedsaklig mye styrke og kardio, fungerer kjempebra for meg. Eksen min hadde venninner som trente Zumba, og at det var rett trening for jenter, han var SÅ imponert over hvor fort det gikk, og de var så flinke. At jeg trente med vekter tilnærma min egen vekt var bare.. Ja, det var ikke spennende, det var teit!

Nå har jeg møtt en fyr som jeg dater litt, og jeg er allerede litt overrasket at han prioriterer å være med meg, i stede for å prioritere vekk meg. Deilig!

[AnonymBruker]

Sett foten ned. Om kompisen klager på musikken,spør hva han hører på. Kritiser på samme måte.

Si at dette er din bil og at du bestemmer. Om han blir krass så kan han jo få gå.

(for en barnslig fyr)

Når din samboer sier at jammen kansje vennene hans vil at eksen hans skal sove hos dere, så sier du nei, det skal hun ikke. Dette er vårt hjem, 50% mitt så vi bestemmer. Hadde det vært din kompis sitt hjem, så kunne han bestemt.

Lurer på om din sambo er veldig ung og umoden eller?

[AnonymBruker]

Noen gutter er bare ikke til å forstå seg på, og om man forsøker å fortelle hva man tenker og føler blir alt bare værre... Men, om du hele tiden blir overkjørt og misstrives er det kanskje verd ett forsøk... Si at i DERES forhold finnes det IKKE et flertall. Det er HANS meninger og valg og det er DINE... Og at DU også har krav på å bli hørt...

List opp det du skriver her, og spør om han helt erlig mener det er ok , og om han ikke av og til burde forsvare deg..

Jeg har lignede problemer m min, og å ta opp noe med han er som å hogge av hodet på et troll, det blir ENDA VERRE.... Det han gjør går på ingen måye ann å forsvare.. Men han greier ikke å si unnskyld, eller det var feil av meg.... Og når kompisser komenterer hans egoistiske væremåte får han jo enda en bekreftelse på at han gjør ting " feil" , og da kjenner jeg at vi sliter med å ha et godt forhold... Av og til angrer jeg på at jeg åpnet numnen og fortalte hva jeg følte når han gjorde det han gjør... For da svarte han at slik er det bare, og dermed gav seg selv rett til å være slik.. For nå hadde han jo informert at slik er han take it or leav it liksom...

ARG!

Han må lese boken våg mer.

Det er aldri noe som heter "sånn er jeg bare" men det skal være "det kan jeg kansje"

Da har man ALDRI en utvikling om man fortsetter i samme sporet med å tenke sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på!

[Sophia]

Syntes ikke han samboeren din hørtes så fantastisk ut jeg hvis min kjære hadde holdt på sånn hadde jeg blitt dritt lei av både han og vennen hans. Forsøk å prat med han om det og sett foten ned! Hvis det ikke fungerer hadde i hvertfall jeg slått opp. Høres slitsomt ut å aldri kunne gjøre noe man selv vil, fordi kjæresten mener at kameratenes ord er en overordnet lov.