Om å ha pappa på fingeren....

[monja]

Synes det høres helt grotesk ut jeg. Hadde aldri kunnet tenkt meg å bære mine foreldre på fingeren etter deres død :-?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=209278

[LilleBille]

Synes faktisk det var litt fasinerende jeg.

Vet ikke om jeg ville gjort det samme - da tanken ikke har streifet meg, men kanskje like gjerne det som et "upersonlig" gravsted på en kirkegård.

[Samsara]

Ikke faren min kanskje. Men mistet jeg mannen min eller en av ungene, ville jeg nok gjort det.

Synes tanken er vakker.

[Mandy]

Grotesk, hvorfor det ?

Det er da en måte å hedre/minnes sin døde far på.

Spesielt selvfølgelig, men grotesk ? Nei det syns jeg ikke.

[Gjest sunshine-t]

Jeg har hørt om sånne ting for lenge siden, så jeg ble ikke overrasket over at noen har gjort det nå. Syntes ikke det var så fælt jeg egentlig :-?

[Gjest Myumi]

Å kalle dette for "grotesk" synes jeg blir helt feil. Skal jeg si deg hva som er grotesk.... det er å ta seg en tur på kirkegården en vakker søndag ettermiddag med friske potteblomster og stelle graven til noen, ta seg god tid og virkelig legge litt arbeid i å få det vakkert. Og når man kommer dit er det en grav ved siden av som aldri har sett det minste tegn til stell eller beplantning.

Eller å komme til kirkegården en mørk Allehelgensaften og se alle gravene hvor ingen har tent ett lys for den døde......... det er grotesk!!

Graven ved siden av min oldemors grav blir aldri stelt, hun døde i 1988 og aldri har jeg sett noen røre den graven. Jeg vet det virker rart men jeg steller den når jeg er ute ved oldemors grav, og på Allehelgen tar jeg med ett ekstra lys.

[monja]

Hm, grotesk ble kanskje ikke det riktige ordvalget, men likevel kunne jeg ikke tenkt meg å ha mine døde foreldre med meg i form av en ring. Da kan jeg jo like gjerne ha urnen stående på peishylla da. Faktisk hadde jeg ikke tenkt på denne løsningen i forhold til om mannen min skulle gå bort (Gud forby at det skjer...), men jeg synes det blir noen annet med han. Er villig til å strekke meg lenger for han - han er jo den mest viktige personen i livet mitt.

Enig i det at det er forferdelig å se alle de ustelte gravene på kirkegården, men tenk over at det ikke er alle som har mulighet til å stelle gravene. Et vennepar av oss flytta sørpå for lenge lenge siden, og de kommer aldri mer hit. Det eneste de har igjen her er gravstedet til mamma'n hennes og som hun sier selv; "hvorfor skal vi reise til *** når vi ikke har noen der?". Altså - gravstedet blir stående urørt.

Selv er jeg på graven til farmor og farfar både til jul, nyttår, ordner på våren, er der 17. mai med blomster, holder det i orden på sommeren og allehelgen. I fjor glemte jeg å dra dit til allehelgen, og jeg har dårlig samvittighet for det enda.

Unnskyld om jeg tråkket noen på tærne ved å kalle det grotesk, det var feil ordvalg av meg. Men uansett hvordan jeg snur og vender på det synes jeg det høres litt ekkelt ut.

[waco]

Hvis man stoppet ut personen og hadde han i stua, så kan jeg godt være enig i at det er overdrevet. Men jeg er livredd døden, men allikevel så mener jeg at er man dau så er man dau, man trenger ikke lage statue av seg selv heller...

Forresten er det jo bare slitsomt å passe på levninger av andre, selv om øynene til mannen din var fine så trenger man ikke henge dem på øredobbene for det... Det finnes da grenser, og den går vel liv/død synes jeg.

Waco

[Linemor]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg da. virker som om det er mest for og vekke oppsikt, men det kan jo hende at det er helt feil da.

jeg hadde nok ikke gjort det. jeg trenger ingen diamant på fingeren for og huske de jeg har vært glad i. de husker jeg likevel, og skal jeg se tilbake på alt det fine med de, ser jeg på bilder, brev og andre ting som vi har hatt sammen mens den personen var i live.

[Gjest agurk]

Å kalle dette for "grotesk" synes jeg blir helt feil. Skal jeg si deg hva som er grotesk.... det er å ta seg en tur på kirkegården en vakker søndag ettermiddag med friske potteblomster og stelle graven til noen, ta seg god tid og virkelig legge litt arbeid i å få det vakkert. Og når man kommer dit er det en grav ved siden av som aldri har sett det minste tegn til stell eller beplantning.  

Eller å komme til kirkegården en mørk Allehelgensaften og se alle gravene hvor ingen har tent ett lys for den døde......... det er grotesk!!

Graven ved siden av min oldemors grav blir aldri stelt, hun døde i 1988 og aldri har jeg sett noen røre den graven. Jeg vet det virker rart men jeg steller den når jeg er ute ved oldemors grav, og på Allehelgen tar jeg med ett ekstra lys.

Ikke alle som har en grav å gå til klarer det.. husk det kan være veldig tung, og mange minner kan bli rippet opp.. Jeg har en grav som jeg veldig sjelden klarer gå til. Er helt ødelagt av sorg i mange dager etterpå.. Ikke like lett for alle. Men og kalle det grotesk? jaja, takk for det..

[blåveis]

skjønner ikke ideen om at det er så grotesk at det står upleide graver..

jeg har graver jeg kunne besøkt, til mennesker jeg var veldig veldig glad i og tenker mye på fremdeles.. jeg kjenner på savnet, jeg ser på bilder, jeg verdsetter minnene..

men for meg er ikke selve graven noe jeg velger å fokusere på.. for meg er det ikke noe ved graven som knytter meg til mennesket jeg savner.. for meg betyr en ting denne personen har laget til meg, et brev h'n har skrevet til meg osv mye mer enn en grav

det håper jeg alle kan respektere meg for

[Gjest Adessón]

At det er spesielt å bære sin far på fingeren er vel alle enig i, men grotesk er det ikke. Er man spesielt knyttet til en person og gjør det av kjærlighet til denne er det vakkert.

Er mye enig i det Coffee sa om ustelte gravsteder, men grotesk er det ikke. Heller trist. De fleste steder har i dag en ordning hvor man kan betale en liten sum for å få beplantet graver. Dette er et godt alternativ for dem som bor langt unna gravstedet, eller for dem som ikke klarer emosjonelt å oppsøke graven.

Som en ikke-kristen syns jeg faktisk det er godt å besøke gravene til mine nærmeste. For meg har det en verdi da jeg føler en spesiell ro når jeg er der. Også gravene til de av mine oldeforeldre som døde før jeg ble født blir besøkt. Jeg syns jeg får "truffet" dem der.

Også jeg kan finne på å stelle graver som er urørte.