Athenes prøverdagbok

[Gjest Twelve12]

Ja vi har også tenkt en del på alle "godene" ved å ikke få barn. Et av våre nærmeste vennepar har bestemt at de ikke vil ha barn, så der har vi ihvertfall et par vi kan dele friheten med. hihi

Ja det er som jeg sier. Det hjelper ikke å sette seg ned å grine av situasjonen man er i. Det har jeg prøvd, og det hjalp ikke

Så man kan egentlig bare "take the bull by the horns" og prøve å gjøre noe med det.. eller la være. En av to.

For meg er også donasjon og adopsjon uaktuelt. Jeg vil ha barn med mannen min. Punktum.

Adopsjon tror jeg heller ikke hadde vært et alternativ for oss fordi gubben var en liten villbass i ungdummen, noe som han har fått svi av på rullebladet.

Jeg tror det er smart å bare begynne å leve som om man aldri skal få barn (utenom forsøke selvsagt) for å så ta endringene som må gjøres dersom man bli gravid, når den tid kommer.

[Athene]

Jeg er veldig enig i det du skriver. Det er så lett å begrave seg i de vonde tankene, men hva fører det til? Man ødelegger det livet man har. Det er ille nok å ikke kunne få barn, om man ikke skal dra med seg karriere, venner, latter, glede og alt annet i dragsuget.

Så her planlegges ferier, karriere og sosiale samlinger som om barn aldri kommer til å skje. Da er alt mye lettere.

[Gjest Twelve12]

Amen! =)

vi planlegger bryllup vi da. Og jeg har faktisk bestemt meg nå for å kjøpe kjolen jeg ønsker, i den størrelsen jeg er uten å tenke på at en evnt. graviditiet vil kollidere med bryllupet.

den tid den "sorg"

[pusilus]

Amen, jenter Jeg fikk det så mye bedre med meg selv da jeg sluttet å fokusere så mye på babylagingen, min kjære hjalp meg godt der. Vi dyrket hverandre og reising (3-5utlandsturer i året) sene netter og lange morgener. Jeg fikk tom en ansvarsstilling på jobb på tross av at sjefen visste det var stor sansynlighet for en del fravær pga forsøkene (jeg var åpen med henne). Jeg likte virkelig livet mitt slik det var før jeg ble gravid med mirakelet vårt.

[CathrineMic]

Herlighet. Jeg var sikker på at jeg hadde skrevet her, så jeg fikk med meg alle oppdateringer. Men jeg forsto ikke hvorfor jeg aldri så deg på listen min

Uansett håper jeg det går bra med deg/dere

Åsså unner jeg at det skal klaffer for dere, etter den lange "reisen" dere har hatt

Å ingenting er bedre enn at alt det dere har vore gjennom, at det har styrket forholdet deres så mye. Det er ikke mangen jeg hører det om Du er så utrolig sterk!

Dere har ikke prøvd i det offentlige enda? Var det så? Så dere har jo 3 forsøk igjen der da (+ event frys). Så om dere føler at dere vil prøve igjen, så slepper det bli kjempe mye utgifter der da

Ellers håper jeg dere har hatt en fin helg, å får en fin søndag

[Athene]

Dere har ikke prøvd i det offentlige enda? Var det så? Så dere har jo 3 forsøk igjen der da (+ event frys). Så om dere føler at dere vil prøve igjen, så slepper det bli kjempe mye utgifter der da

Ellers håper jeg dere har hatt en fin helg, å får en fin søndag

Så hyggelig at du titter innom igjen!

Vi har tatt fire forsøk i det offentlige, to tellende. Så vi har ett igjen. Men i og med at situasjonen er så håpløs vil sykehuset at vi tenker oss godt om før vi fortsetter. Og det er vi enige i. Det var et eller annet med definisjonen av galskap - å gjøre det samme igjen og igjen og vente på et annet resultat.

Frys er i alle fall helt virkelighetsfjernt for oss, på fire forsøk har vi hatt to egg som har overlevd til dag to, og begge har vært av en ikke frysbar kvalitet.

Jeg heller litt mot flere forsøk likevel, i og med at jeg takler medisinen bra, og også har en veldig stor ro i forhold til hele situasjonen. Heldigvis er vi i en situasjon at vi slipper å tenke på det økonomiske rundt forsøk i det private, det er så godt å slippe den bekymringen oppe i alt dette. Men hvor klarer jeg ikke å bestemme meg for... Heller litt mot Danmark nå, men skal sette meg godt inn i hvem som er best på vår spesielle situasjon før jeg tar et valg.

[CathrineMic]

Så hyggelig at du titter innom igjen!

Vi har tatt fire forsøk i det offentlige, to tellende. Så vi har ett igjen. Men i og med at situasjonen er så håpløs vil sykehuset at vi tenker oss godt om før vi fortsetter. Og det er vi enige i. Det var et eller annet med definisjonen av galskap - å gjøre det samme igjen og igjen og vente på et annet resultat.

Frys er i alle fall helt virkelighetsfjernt for oss, på fire forsøk har vi hatt to egg som har overlevd til dag to, og begge har vært av en ikke frysbar kvalitet.

Jeg heller litt mot flere forsøk likevel, i og med at jeg takler medisinen bra, og også har en veldig stor ro i forhold til hele situasjonen. Heldigvis er vi i en situasjon at vi slipper å tenke på det økonomiske rundt forsøk i det private, det er så godt å slippe den bekymringen oppe i alt dette. Men hvor klarer jeg ikke å bestemme meg for... Heller litt mot Danmark nå, men skal sette meg godt inn i hvem som er best på vår spesielle situasjon før jeg tar et valg.

Jeg er så overasket over det humøret ditt Om du takler medisinene bra, å dere på en måte er forbredt på ett liv uten barn. Trur jeg at jeg ikke hadde klart å hvertfall prøve enda mer, om det er mulighet for det. Men det må nok være tongt for dere begge

Jeg HÅPER at dere skal klare det. Med eller uten hjelp. Ingenting (utenom at jeg klarer det selv da ) hadde gjort meg glader for at dere skulle fått det til, så lenge og mye som dere har prøvd

Men ja, er nok greit å sette seg godt inni det, om dere bestemmer dere for å prøve mer Hvem/hva/hvor osv.

Jeg må bare skryte enda mer over hvor flink jeg syntes du er. Å at du er så flink å svare meg og andre på ting vi lurer på

Men kan jeg spør hva leger mener er grunnen for at det ikke går? Mener også å ha lest at det er begge som er "problemet"? (Liker egentli ikke si hvem som er skyld i hva igrunn. Selv syntes jeg det er godt å på en måte vite hva som er problemet, å vite at det er derfor det ikke går/tar lang tid. Enn å gå rundt å vite alt at er OK, men at det bare ikke funker der nede mellom oss, om du fatter )

[Gjest Twelve12]

Jeg er så overasket over det humøret ditt Om du takler medisinene bra, å dere på en måte er forbredt på ett liv uten barn. Trur jeg at jeg ikke hadde klart å hvertfall prøve enda mer, om det er mulighet for det. Men det må nok være tongt for dere begge

Jeg HÅPER at dere skal klare det. Med eller uten hjelp. Ingenting (utenom at jeg klarer det selv da ) hadde gjort meg glader for at dere skulle fått det til, så lenge og mye som dere har prøvd

Men ja, er nok greit å sette seg godt inni det, om dere bestemmer dere for å prøve mer Hvem/hva/hvor osv.

Jeg må bare skryte enda mer over hvor flink jeg syntes du er. Å at du er så flink å svare meg og andre på ting vi lurer på

Men kan jeg spør hva leger mener er grunnen for at det ikke går? Mener også å ha lest at det er begge som er "problemet"? (Liker egentli ikke si hvem som er skyld i hva igrunn. Selv syntes jeg det er godt å på en måte vite hva som er problemet, å vite at det er derfor det ikke går/tar lang tid. Enn å gå rundt å vite alt at er OK, men at det bare ikke funker der nede mellom oss, om du fatter )

Jeg og sitter med det inntrykket av athene..

har lagt merke til deg i andre sammenhenger.. og du virker så vis

livserfaring heter det kanskje :gjeiper:

[Athene]

Dere er så snille

Jeg er bare 31 år gammel, og har knapt hatt en fartsdump i livet før jeg ble ufrivillig barnløs, så store mengder livserfaring har jeg ikke.

Det gir meg mye å svare her inne, og jeg bruker ekstra mye tid her når tankene om situasjonen vår er mange. Så det gjør godt å vite at noen setter pris på det.

Endret 7. oktober 2012 av Athene

[Athene]

Men kan jeg spør hva leger mener er grunnen for at det ikke går? Mener også å ha lest at det er begge som er "problemet"? (Liker egentli ikke si hvem som er skyld i hva igrunn. Selv syntes jeg det er godt å på en måte vite hva som er problemet, å vite at det er derfor det ikke går/tar lang tid. Enn å gå rundt å vite alt at er OK, men at det bare ikke funker der nede mellom oss, om du fatter )

Problemet er dårlig eggkvalitet hos meg, og dårlig sædkvalitet hos mannen. Ingen av oss kan få barn uten prøverør (det er en liten teoretisk sjangse), og ingen kan svare på om vi lettere ville fått barn med noen andre. Det de vet er at vi får ut et fint antall egg, men at de befruktede eggene deretter deler seg dårlig og er fulle av fragmenter.

Sannsynligvis er vi begge født med disse problemene, det er noe som har gått feil i svangerskapet. Vi, og legene, har gransket livshistorien. Og ingenting skulle tilsi at vi har problemer. Vi har aldri røyket, alltid trent mye og vært slanke, og alltid hatt et sunt kosthold. Vi har aldri vært syke utover en forkjølelse en gang i året. Så selv legene klør seg litt i hodet over situasjonen vår.

[^^Belle^^]

Jeg er så innmari imponert over hvordan du takler dette. Jeg vet selv hvor langt nede jeg var sommeren før det klaffet for oss og jeg tror virkelig ikke jeg hadde klart dette så bra som du gjør - om det ikke hadde gått. Du er virkelig en inspirasjon, selv for en som ikke kan kalle seg ufrivillig barnløs lengre.

[Gjest Alabama]

Innom med en

Hadde ikke fått med meg grunnen til at det er så vanskelig for dere.. Æsj.. Høres ut som om dere har vært veldig uheldige begge to. Finnes det noe slags mulighet for å bedre eggkvaliteten da? F.eks medisiner? Det hjelper kanskje ikke om mannens svømmere blir bedre om eggene ikke funker. Og motsatt..

[Athene]

Eggkvaliteten er det nok ikke så mye å gjøre med. Man er født med de eggene man har, selv om kvaliteten kan variere litt over tid skyldes det kun tilfeldigheter. Man kan lese mye, og særlig mye alternativt, på nett. Jeg har aldri vært av typen som slenger meg på alt mulig rart, og velger derfor heller ikke å gjøre det nå. Jeg har troen på at så lenge jeg trener, og spiser og lever sunt, legger jeg forholdene så godt til rette som jeg kan.

Håpet er jo at på ett eller annet forsøk er man heldig, og finner gullegget som de kaller det. De finnes innimellom. Men spørsmålet er - hvor mye tid og krefter skal vi bruke på dette? Selv om jeg tar det bra fysisk og psykisk liker jeg ikke det behandlingene gjør med kroppen min, de er også begrensende for jobb og det sosiale liv i de periodene det pågår. Hvis sannsynligheten for å lykkes er så lav kan man jo liksågodt bare begynne å leve livet uten barn nå, i stedet for å gå gjennom enda flere prøvelser først.

Men det er et vanskelig valg. Instinktet, og ønsket om barn, er jo også sterkt. Og jeg er redd det kommer til å slå meg enda sterkere i fremtiden når det er for sent. Da er det jo godt å sitte der å vite at man har gjort det man kan.

[Gjest Alabama]

Ja, det er sant. Uff, dette var trist å høre, Athene.

[Gjest Twelve12]

Eggkvaliteten er det nok ikke så mye å gjøre med. Man er født med de eggene man har, selv om kvaliteten kan variere litt over tid skyldes det kun tilfeldigheter. Man kan lese mye, og særlig mye alternativt, på nett. Jeg har aldri vært av typen som slenger meg på alt mulig rart, og velger derfor heller ikke å gjøre det nå. Jeg har troen på at så lenge jeg trener, og spiser og lever sunt, legger jeg forholdene så godt til rette som jeg kan.

Håpet er jo at på ett eller annet forsøk er man heldig, og finner gullegget som de kaller det. De finnes innimellom. Men spørsmålet er - hvor mye tid og krefter skal vi bruke på dette? Selv om jeg tar det bra fysisk og psykisk liker jeg ikke det behandlingene gjør med kroppen min, de er også begrensende for jobb og det sosiale liv i de periodene det pågår. Hvis sannsynligheten for å lykkes er så lav kan man jo liksågodt bare begynne å leve livet uten barn nå, i stedet for å gå gjennom enda flere prøvelser først.

Men det er et vanskelig valg. Instinktet, og ønsket om barn, er jo også sterkt. Og jeg er redd det kommer til å slå meg enda sterkere i fremtiden når det er for sent. Da er det jo godt å sitte der å vite at man har gjort det man kan.

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det at man allerede nå i prøvefasen er redd for at det ikke skal fungrere, og savnet etter et barn er her allerede.. Hvordan blir det om 10 eller 20 år. Vil det bare bli værre? vil det avvta?

Og jeg liker heller ikke det forsøkene gjør med kroppen. Føler meg gammel. Jeg er 23 going on 40 føler jeg... uff

så har man jo heller ingen garanti for hva slags bivirkninger dette kan medføre om 20, 30 år. Det er jo kjemiske stoffer vi putter i oss.. Bra kan det ikke være.

Nei tror det er sant som du sier at man må bare leve nå og tenke på oss selv. Leve i nuet. =)

[~white lady~]

Måtte innom og lese litt i dagboka di, har jo fått med meg at du har vært prøver lenge. Du gir veldig gode svar synes jeg, utrolig greit for alle oss andre med dere som har erfaring på området!

Er prøver selv men til tross for at jeg har et barn fra før av så har jeg ikke klart å bli gravid igjen. Nå er det to år siden jeg sluttet å bruke prevensjon. Mannen har ok sædkvalitet, jeg har nomale sykluser og tilsynelatende eggløsning hver gang, og vi er friske og raske. Det er grunnen til at jeg ikke har vært og sjekket meg enda, men nå blir det snart tur til gynekolog for dette er til å bli sprø av.

Håper virkelig det vil klaffe for deg og mannen Athene, før eller siden

[Gjest roseduft]

Må si du er ei utrolig sterk og klok dame.

Jeg beundrer din styrke, optimisme, pågangsmot og realisme.

Vil gi deg en og kommer til å følge deg videre så lenge prøvedagboken din eksisterer

[Athene]

Takk for fine ord roseduft

Det har vært stille fra meg i det siste. Prøverdagboken lever videre, men tilstedeværelsen på KG går nok litt opp og ned.

Nå har det vært stille fra min side en god stund. Dagene har gått med til mye jobb, og en liten rundreise i Asia for å samle opplevelser, og sol og varme. Prøvingen er noe jeg knapt tenker på om dagen. Egentlig burde jeg tatt meg sammen, og tatt en beslutning vedrørende å gå på nye runder med prøverør eller ikke. Men det er så utrolig deilig å bare koble ut litt, at ikke alt skal handle om hormoner og ufrivillig barnløshet. Er det noe jeg skulle ønske meg mer enn alt annet akkurat nå (utover det å bli gravid selvfølgelig) er det at jeg kunne starte med nye forsøk om 1-2 år, at tiden ikke var en så stor faktor. Jeg elsker heldigvis livet uten barn, men prøvingen har tatt alt for mye plass de siste årene.

[Lilywhite]

Bra å høre at du har det fint Ferie høres superdeilig ut! Blir spennende å følge med på hva dere bestemmer dere for

[Teriyaki]

Hei!

Jeg må bare si det at jeg beundrer styrken din gjennom den lange prøvetiden. Det har kanskje vært en prosess, men sånn som du svarer andre i graviditetsforumet, så virker du ikke det spor bitter eller lei deg når du leser og svarer andre som har blitt gravide.

Kan skjønne du er sliten og lei av alt fokuset prøvingen har innebært, men er samtidig vanskelig å sette seg inn i for meg som ikke har opplevd det.

Dere kommer vel til en avgjørelse etter hvert, men i mellomtiden gjør dere virkelig rett i å legge de tankene på hylla!